Skøytesporten i Ungan har røtter langt tilbake i historien. I 1869 fikk Budapest sin første skøyteklubb, Budapesti Körcsolyázó Egylet, forkortet BKE, og det ble anlagt en bane i byens sentralpark, hvor det ble avholdt konkurranser allerede i 1870. Klubben var representert på stiftelsesmøtet av ISU i 1892.
Det nasjonale skøyteforbundet ble stiftet i 1908. Året etter ble Oscar Mathisen europamester i Budapest etter er hard fight mot østerrikeren Thomas Bohrer. I denne perioden var Miltiades Manno Ungarns beste løper. Han ble nummer tre på 500 m under EM i 1903, og vant det ungarske mesterskapet fire ganger. Manno var meget allsidig, hadde landskamper i fotball og deltok i roing i OL 1912 i Stockholm.
Etter en stagnasjonsperiode fikk skøytesporten en ny giv da landet fikk en 300-meters kunstisbane for hurtigløp i Budapest 1928, verdens eldste kunstisbane for hurtigløp. Landet fikk flere habile løpere i 1930-årene, best var Lázsló Hidvéghy som deltok i OL i 1936, ble ungarsk mester 7 ganger og som i 1938 gikk 10 000 m på 17.19.6, bare 5.2 sekunder bak verdensrekorden.
I 1942 dukket 18-åringen Kornél Pajor opp, og han ble landets klart beste løper i 1940-årene. Han tok fjerdeplass på 10 000 m under OL i 1948, og ble førstemann under 17 minutter under EM i Davos 1949, hvor han tok bronse sammenlagt. På 10 000 m ble han slått av Hjallis i et senere par, men på 5000 m vant han på ny verdensrekord 8.13.5. Han kronet sesongen med å bli verdensmester på Bislett ti dager senere.
Etter VM 1949 ble Pajor igjen i Norge med flyktningstatus. Han bosatte seg i Sverige, hvor han fortsatte å konkurrere ut over på 1950-tallet, først som «statsløs» for ISU i to sesonger, senere som svensk statsborger fram til 1954. Dermed mistet Ungarn sin beste løper foran OL i 1952.
Siden den gang har ungarsk skøytesport ikke hatt løpere som har hevdet seg i verdenstoppen i vanlig hurtigløp, mens de i kortbaneløp er en av Europas ledende nasjoner. I 1968 ble kunstisbanen renovert og utvidet til 400-metersbane. Ungarerne arrangerte VM allround i 2001 og EM 2012, etter at hovedbygget på banen ble restaurert i 2011 og fikk tilbake sin opprinnelige form fra 1926. Prislapp: Den nette sum av 16 millioner Euro.
Ungarsk deltakelse i hurtigløp på skøyter – OL Oslo 1952
Ferenc Lőrincz
Født 17. september 1932: Budapest
Medlem av Budapesti Honvéd
Perser før OL ’52: 45.3-52 2.26.6-52 9.00.5-52 19.13.0-52 OL 52: 46.1(28) 2.23.7(10) 8.51.2(21) Perser All Time: 44.6-55 2.23.7-52 8.37.0-55 17.29.9-55
Nasjonale mesterskap: 50(2), 51(2), 52(2), 53(2), 54(2), 55(2), 56(3)
Internasjonale mesterskap: EM 50, 52, 53– VM 50, 52, 53, 55
Beste plassering på adelskalenderen: 151 (1955)
Aktiv 1949-56
Ferenc Lőrincz debuterte som skøyteløper som 16-åring, og et år senere, i 1950 tok han sølv i det ungarske allroundmesterskapet, og fikk sin internasjonale debut i EM i Helsinki to uker senere. Lőrincz to sølv i det ungarske mesterskapet, hele seks ganger, i de fire første ble han slått av József Merényi, i 1954 var han bedre enn sin rival og klubbkamerat, men da kom en annen løper, Béla Kónya, og snøt han for tittelen.
Lőrincz deltok i tre EM og tre VM, men klarte aldri å kvalifisere seg til 10000 m. I OL 1952 – hvor 19-åringen var ungarsk flaggbærer under åpningsseremonien – gjorde han sin beste prestasjon i karrieren da 19-åringen tok en fin 10. plass på 1500m med 2.23.7 og forbedret sin personlige rekord med nesten tre sekunder.
I januar 1955 deltok han på Medeobanen, og satte personlige rekorder på alle distanser – med ett unntak: 1500 m. Der klarte han bare 2.23.9, slik at hans 1500 m fra OL 1952 ble stående som hans personlige rekord.
I sin siste sesong, 1956, ble han nummer tre i det ungarske mesterskapet bak Mérenyi og Kónya, men den ungarske olympiakomiteen sendte kun et kunstløpspar til Cortina, og det skulle gå ytterligere åtte år før Ungarn igjen var representert med skøyteløpere i OL.
József Merényi
Født 19. april 1928: Budapest
Døde 26. januar 2018: Budapest
Medlem av Budapesti Honvéd
Perser før OL ’52: 46.1-49 2.25.0-49 8.48.7-49 19.06.4-52 OL 52: 46.7(32) 2.26.1(21) 8.56.6(26) 18.09.0(17) Perser All Time: 45.1-56 2.19.9-56 8.32.5-55 17.41.9-55
Nasjonale mesterskap: 47, 48(6),49(4), 50(1), 51(1), 52(1), 53(1), 54, 55(1), 56(1), 57(2), 58(2), 59(2), 60(2),
Internasjonale mesterskap: EM 49, 50, 52, 53– VM 49, 50, 52, 53, 57
Beste plassering på adelskalenderen: 161 (1956)
Aktiv 1946-61
Merényi begynte å konkurrere i hurtigløp i 1946, 17 år gammel, men uten noen umiddelbar suksess. I 1949 begynte det å løsne med fjerdeplass i det nasjonale mesterskapet. Året etter gikk han helt til topps, og han ble Ungarns beste løper ut over på 1950-tallet, med seks nasjonale mesterskap, det siste i 1956.
I perioden 1957-60 tok han fire sølvmedaljer på rad, hver gang slått av Gyögry Ivánkai, som tok 8 nasjonale titler i perioden 1957-65. Merényis olympiske innsats på Bislet i 1952 ble relativt beskjeden, selv om han senket sin personlige rekord med nesten et minutt på 10 000 m da han gikk inn til 17. plass og 18.09.0.
Som Lőrincz fikk han en Medeo-tur i 1955, hvor han forbedret sine personlige rekorder til 46.0-2.22.5-8.38.8-17.41.9. Sitt beste stevne gjorde han nok i en landskamp mellom Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia og Øst-Tyskland i Zakopane i februar 1956, hvor han foruten å senke sin personlige rekord på 500 m til 45.1, tok en fin 3. plass på 1500 m av 20 deltakere med 2.19.9, bare slått av tsjekkerne Kolár og Doubek, som begge fikk 2.19.1.
Dette skulle bli siste gang han forbedret sine personlige rekorder, selv om fortsatte å konkurrere fram til 1961. Samtidig var han trener i sin klubb, og på 70-tallet og senere var han flere ganger å se som trener/lagleder i internasjonale stevner og mesterskap, blant annet for Zsolt Baló. Ifølge Emese Hunyadi var han den eneste ungarske skøytetrener som i sin tid hadde faglig innsikt i hurtigløptrening. Han døde i 2018, nesten 90 år gammel.
Arild Gjerde