• «Olympiske ablegøyer»

    Bilde fra et 500 m heat under OL i Lake Placid 1932.

    Per Jorsett har brukt uttrykk som «sirkus fra ende til annen», «rendyrket fiasko» og «olympiske ablegøyer» når han karakteriserer skøyteløpene i 1932 i sine OL-bøker. På Wien-kongressen i 1931 hadde ISU godkjent at arrangøren i Lake Placid kunne droppe den vanlig parsammensetningen med «mann-mot-mann-dueller», og heller bruke fellesstart.

  • Hele Norges gulljente

    Bilde av skøyteløperen Bjørg Eva Jensen med diverse priser

    Bjørg Eva Jensen reddet Norges ære og ble hele landets gulljente da hun ble olympisk mester på 3.000 meter i OL i Lake Placid i 1980. Ikke siden Sonja Henie sine kunstløp-triumfer i 1928, 1932 og 1936 hadde en norsk kvinne vunnet olympisk gull. Bjørg Evas heroiske gullkamp i samløp mot Beth Heiden på den amerikanske OL-isen glemmer vi aldri.

  • OL i 1952: Japanske skøyteløpere

    Bildemontasje med Japans flagg over et bilde fra åpningsseremonien på Bislett stadion 15.2.1952

    I moderne tid ble hurtigløp på skøyter introdusert av en japansk USA-student, som i 1881 brakte med seg tre par skøyter til hjembyen Sapporo. Byen fikk raskt Japans første skøyteklubb, og like før århundreskiftet bredte sporten seg til hovedøya Honshu, hvor regionen Suwa i Nagano-prefekturet raskt ble et sentrum for skøytesporten. Det første organiserte stevnet more

  • OL i 1952: Italienske skøyteløpere

    Bildemontasje med Italias flagg over et bilde fra åpningsseremonien på Bislett stadion 15.2.1952 (Foto: P.A. Røstad / Oslo Museum)

    Italia var relativt sene med å satse på hurtigløp på skøyter. Aktiviteten startet på små baner i området rundt Torino og Milano. Det første mesterskapet ble arrangert på innsjøen Ghirla nord for Milano, men dårligere vintre førte til av man flyttet opp i høyden. I 1928 ble banen i Cortina d’Ampezzo anlagt 1400 m over more

  • OL i 1952: Ungarske skøyteløpere

    Bildemontasje med Ungarns flagg over et bilde fra åpningsseremonien på Bislett stadion 15.2.1952 (Foto: P.A. Røstad / Oslo Museum)

    Skøytesporten i Ungan har røtter langt tilbake i historien. I 1869 fikk Budapest sin første skøyteklubb, Budapesti Körcsolyázó Egylet, forkortet BKE, og det ble anlagt en bane i byens sentralpark, hvor det ble avholdt konkurranser allerede i 1870. Klubben var representert på stiftelsesmøtet av ISU i 1892. Det nasjonale skøyteforbundet ble stiftet i 1908. Året more

  • OL i 1952: Tyske skøyteløpere

    Bildemontasje med Tysklands flagg over et bilde fra åpningsseremonien på Bislett stadion 15.2.1952 (Foto: P.A. Røstad / Oslo Museum)

    Skøytesporten i Tyskland har røtter langt tilbake i historien, da som en meget populær folkeforlystelse. Midt på 1800-tallet ble konkurranser i hurtigløp innført, eldste klubb ble stiftet i Frankfurt i 1861. Hamburg ble på slutten av århundret et viktig skøytesentrum. I 1885 ble det første internasjonale stevnet arrangert, med nordmannen Axel Paulsen som vinner. Tre more

  • En av de aller største

    Bilde av skøyteløperen Ivar Ballangrud

    Ivar Ballangrud står bokført med fire OL-gull. Han kunne fort ha hatt to gull til; og burde helt klart ha hatt et gull mindre.

  • Helgesens olympiske bragd

    Bilde av skøyteløperen Finn Helgesen under OL-uttakingen på Bislett 10. januar 1948.

    Finn Helgesen var 500 meterens sjef og ble olympisk mester, skrev VGs utsendte medarbeider Arne Skouen etter at OL-gullet var sikret på sprintdistansen i St. Moritz i 1948.

  • Taktisk og velberegnet gulløp

    Bilde av skøyteløperen Reidar Liaklev, med publikum i bakgrunnen, tatt under EM på Hamar i 1948.

    Reidar Liaklev åpnet kontrollert og gikk et velberegnet og taktisk klokt løp da han ble olympisk mester på 5.000 meter i St. Moritz i 1948.

  • Taktisk kamp i kulissene

    Bilde av skøyteløperen Knut Johannessen i Squaw Valley i sitt legendariske gulløp på 15,46,6 i 1960.

    Det taktiske spillet foran 10.000 meteren i OL 1960 startet allerede under trekningen kvelden før. Ti løpere skulle gå i første pulje, mens andre pulje besto av åtte løpere. Resten gikk i tredje pulje. Det viste seg at alle, unntatt Sovjet, hadde plassert sine beste løpere i første pulje. Sovjet «gamblet» og hadde plassert gullvinneren på 5.000 meter, Viktor Kositsjkin, i andre pulje.