– et nettsted med fokus på kjente og ukjente skøyteløpere og skøytehistorie
Per Jorsett har brukt uttrykk som «sirkus fra ende til annen», «rendyrket fiasko» og «olympiske ablegøyer» når han karakteriserer skøyteløpene i 1932 i sine OL-bøker. På Wien-kongressen i 1931 hadde ISU godkjent at arrangøren i Lake Placid kunne droppe den vanlig parsammensetningen med «mann-mot-mann-dueller», og heller bruke fellesstart.
Bjørg Eva Jensen reddet Norges ære og ble hele landets gulljente da hun ble olympisk mester på 3.000 meter i OL i Lake Placid i 1980. Ikke siden Sonja Henie sine kunstløp-triumfer i 1928, 1932 og 1936 hadde en norsk kvinne vunnet olympisk gull. Bjørg Evas heroiske gullkamp i samløp mot Beth Heiden på den amerikanske OL-isen glemmer vi aldri.
I moderne tid ble hurtigløp på skøyter introdusert av en japansk USA-student, som i 1881 brakte med seg tre par skøyter til hjembyen Sapporo. Byen fikk raskt Japans første skøyteklubb, og like før århundreskiftet bredte sporten seg til hovedøya Honshu, hvor regionen Suwa i Nagano-prefekturet raskt ble et sentrum for skøytesporten. Det første organiserte stevnet more
Italia var relativt sene med å satse på hurtigløp på skøyter. Aktiviteten startet på små baner i området rundt Torino og Milano. Det første mesterskapet ble arrangert på innsjøen Ghirla nord for Milano, men dårligere vintre førte til av man flyttet opp i høyden. I 1928 ble banen i Cortina d’Ampezzo anlagt 1400 m over more
Skøytesporten i Ungan har røtter langt tilbake i historien. I 1869 fikk Budapest sin første skøyteklubb, Budapesti Körcsolyázó Egylet, forkortet BKE, og det ble anlagt en bane i byens sentralpark, hvor det ble avholdt konkurranser allerede i 1870. Klubben var representert på stiftelsesmøtet av ISU i 1892. Det nasjonale skøyteforbundet ble stiftet i 1908. Året more
Skøytesporten i Tyskland har røtter langt tilbake i historien, da som en meget populær folkeforlystelse. Midt på 1800-tallet ble konkurranser i hurtigløp innført, eldste klubb ble stiftet i Frankfurt i 1861. Hamburg ble på slutten av århundret et viktig skøytesentrum. I 1885 ble det første internasjonale stevnet arrangert, med nordmannen Axel Paulsen som vinner. Tre more
Ivar Ballangrud står bokført med fire OL-gull. Han kunne fort ha hatt to gull til; og burde helt klart ha hatt et gull mindre.
Finn Helgesen var 500 meterens sjef og ble olympisk mester, skrev VGs utsendte medarbeider Arne Skouen etter at OL-gullet var sikret på sprintdistansen i St. Moritz i 1948.
Reidar Liaklev åpnet kontrollert og gikk et velberegnet og taktisk klokt løp da han ble olympisk mester på 5.000 meter i St. Moritz i 1948.
Det taktiske spillet foran 10.000 meteren i OL 1960 startet allerede under trekningen kvelden før. Ti løpere skulle gå i første pulje, mens andre pulje besto av åtte løpere. Resten gikk i tredje pulje. Det viste seg at alle, unntatt Sovjet, hadde plassert sine beste løpere i første pulje. Sovjet «gamblet» og hadde plassert gullvinneren på 5.000 meter, Viktor Kositsjkin, i andre pulje.