Da Jugoslavia ble tildelt Vinter-OL i Sarajevo, var hurtigløp på skøyter nesten ukjent i landet. Kunnskapen om sporten var stort sett fraværende, og jugoslavene måtte starte med blanke ark. Nederlenderen Ab Gerritsen ble hentet inn som trener, og da Zetra-banen sto ferdig i 1983, ble den åpnet med det første jugoslaviske mesterskap i hurtig, senior more
-
Adelskalender for Jugoslavia (menn)
-
Adelskalender for Ukraina (menn)
Ukraina hadde mange gode løpere i Sovjet-perioden, og sloss jevnt med Kazakhstan om å være nest beste skøyterepublikk etter «moderlandet» Russland. Kunstisbanen i Kijev ble åpnet i 1966, og så lenge den var i drift var nivået i det selvstendige Ukraina brukbart, med Sjulga og Fomin som de beste løperne. Men da banen i Kijev more
-
Adelskalender for Tsjekkoslovakia (menn)
Alle på denne statistikken som viser stillingen på Tsjekkoslovakias adelskalender før delingen av landet i 1992, var fra dagens Tsjekkia. Kun en løper, lederen Jirí Kyncl, har forbedret sine tider etter delingen. Hans «nye» poengsum, som finnes på CZE-lista, er her tatt med ytterst til høyre. Tsjekkoslovakia hadde på 1950-tallet et brukbart landslag, som hevdet more
-
Adelskalender for Sverige (menn)
Historiens første offisielle europamester var svensk. Rudolf Ericsson vant mesterskapet i 1893, som ble avholdt i Berlin, en uke etter at Jaap Eden hadde vunnet det første VM i Amsterdam. Etter århundreskiftet sto Moje Öholm fram som den neste mester fra broderlandet. Han vant EM to år på rad, i Davos 1907 og Klagenfurt 1908, more
-
Adelskalender for Sveits (menn)
Sveitsisk skøytehistorie er uløselig knyttet til Eisstadion i Davos. Den ble tatt i bruk i 1894, på initiativ av engelske kurgjester. Davos var på den tid et berømt kursted, og det er ikke tilfeldig at handlingen i Thomas Manns storslagne roman Trollfjellet fra 1924 er lagt til nettopp Davos. Anbefales til alle skøyte-elskende litteraturinteresserte! Den more
-
Adelskalender for Russland (menn)
Russisk skøytesport hadde en skikkelig nedtur etter oppløsningen av Sovjetsamveldet. Kunstisbanene forfalt etter hvert uten å bli rehabilitert, og tallet på aktive løpere sank dramatisk. Men en ny generasjon av skøyteledere har langsomt brakt landet tilbake i verdenstoppen. En av dem var sprinteren Vladimir Komarov (1949-2018), OL-deltaker i 1972. Han var president i det russiske more
-
Adelskalender for Romania (menn)
Skøytesport i Romania ble drevet allerede på slutten av 1800-tallet, men landet ble medlem av ISU først i 1922. Nivået i mellomkrigsårene var beskjedent, nasjonale bestetider pr. 1940 var 49.1-2.42.8-9.49.4-21.17.7 på de fire klassiske distansene. På 1950-tallet deltok rumenske skøyteløpere sporadisk på Medeo-banen, og bestetidene ble presset ned til 45.0-2.20.3-8.53.3-18.22.1 i løpet av tiåret. I more
-
Adelskalender for Nord-Korea (menn)
Etter japansk okkupasjon fram til slutten av andre verdenskrig hadde Korea en kort periode som samlet nasjon. Men som et resultat av en avtale mellom Sovjet og USA ble Korea delt i to med en sovjetisk okkupasjonssone i nord og en amerikansk ditto i sør. Etter at forhandlinger om gjenforening strandet, endte man opp med more
-
Adelskalender for Portugal (menn)
Fausto de Oliveira Marreiros, med portugisisk far, deltok i nederlandske mesterskap i perioden 1990-94. I 1995 besluttet familien Marreiros (tre brødre, Fausto, Pablo og Leandro) å representere Portugal. Samtidig som Fausto debuterte i World Cup, debuterte den Calgary-baserte portugiser Paulo José Peralta i internasjonal sammenheng. Han satset fortrinnsvis på sprint, og gikk aldri noen 10 more
-
Adelskalender for Polen (menn)
Det polske skøyteforbundet PZLS ble stiftet i 1922, og samme år ble det første nasjonale mesterskap avholdt i Lwów, en by som på den tid lå i Polen, men som i dag, etter Polens foreløpig siste grenseendring etter andre verdenskrig, heter Lviv og ligger i dagens Ukraina. Polske løpere deltok sporadisk internasjonalt fram til 1950-tallet, more