Adelskalender for Latvia (menn)

Latvia hadde sin storhetstid som skøytenasjon på slutten av 1930-tallet. Anført av Alfonss Berzins, som ble europamester på hjemmebane i 1939, og som senere tok sølv i VM i Helsinki samme år bak Birger Wasenius, men foran nordmennene Charles Mathiesen og Ivar Ballangrud. Så kom krigen, som medførte en internasjonal mesterskapspause på 7 år. Imidlertid ble det arrangert et uoffisielt VM på Bislet i 1940, og her gikk Berzins helt til topps, foran et kobbel på åtte nordmenn. Det ble arrangert en landskamp mellom Latvia og Norge en drøy uke senere som Norge vant, men Berzins ble beste poengscorer.

Etter krigen ble Latvia innlemmet i Sovjetunionen. Deres beste løper i de første årene etter krigen var Peteris Strods, som ble nummer 3 i Sovjetmeskerskapet 1948. Langdistansespesialisten Aleksandr Visjkers og sprinteren Vladimir Majorov hevdet seg brukbart på 1970-tallet, men etter hvert sankt aktiviteten, og da Latvia ble selvstendig igjen etter oppløsningen av Sovjet var aktiviteten i hurtigløp på det nærmeste utdødd.

Siden den gang har Haralds Silovs vært ensom svale til å forsvare Lativas skøyte-ære på 400-metersbanen. Han ble europamester i kortbaneløp i 2006, og under OL 2010 i Vancouver gjorde han det kunststykke å delta i hurtigløp og kortbaneløp på samme dag. Etter å ha fullført 5000 m på 6.35.69 (20.plass) kastet han seg inn i en drosje for å rekke sitt kvalifiseringsheat på 1500 m kortbane, hvor han klarte å gå videre til semifinalen.

Vi får håpe at det latviske skøyteforbundet vil klare å få realisert drømmen om en 400-meters kunstisbane i Riga, men foreløpig har vi ikke hørt om konkrete planer.

1.Haralds Silovs 07.04.1986    35.32 1.43.35 6.15.60 13.43.66 (2018) 148.513
2.Aleksandr Visjkers 1954      41.2  2.06.85 7.19.98 15.04.81 (1976) 172.721 URS
3.Vladimir Majorov 1952        39.58 2.03.66 7.40.94 17.47.17 (1976) 180.092 URS
4.Alfonss Berzins 07.11.1916   42.9  2.16.4  8.32.8  17.47.2  (1940) 193.006
5.Tojvo Kauniste 31.11.1937    45.2  2.25.2  8.29.5  17.23.0  (1967) 196.700 URS
6.Peteris Strods 01.07.1918    45.0  2.21.3  8.41.3  17.59.9  (1952) 198.225 LAT/URS
7.Janis Missa                  44.0  2.17.2  8.33.4  19.27.0  (1968) 199.423 URS
8.Aleksandrs Tabaks 1922       45.5  2.25.8  8.45.7  18.07.6  (1941) 201.050
9.Elmars Bite 22.03.1918       45.6  2.23.6  8.52.3  18.26.3  (1940) 202.011
10.Alberts Rumba 15.10.1892    45.2  2.24.4  8.59.8  18.18.0  (1928) 202.213

11.Janis Andriksons 18.03.1912 45.0  2.28.0  8.54.6  18.33.0  (1936) 203.443
12.Paulis Felsbergs 1930       45.1  2.23.6  9.07.3  18.40.0  (1962) 203.616 URS
13.Boris Rogalis               46.4  2.29.0  8.49.1  18.50.3  (1964) 205.491 URS
14.Uldis Bergmanis             48.0  2.33.4  8.51.0  18.27.6  (1965) 207.613 URS
15.G. Baranovskij 1930         48.1  2.29.5  9.01.4  18.31.5  (1951) 207.648 URS
16.Alfreds Bite 18.03.1916     44.6  2.30.6  9.13.4  19.21.4  (1941) 208.210
17.Ilgaris Krumins             47.0  2.31.4  9.12.4  18.36.2  (1941) 208.516
18.Baltrusevics                47.4  2.31.6  9.09.6  18.48.3  (1941) 209.308
19.V. Filippov 1930            48.0  2.32.2  9.08.9  18.35.9  (1951) 209.418 URS
20.Gunar Egle                  45.8  2.27.9  9.34.2  19.03.2  (1964) 209.446 URS

Adelskalenderen er oppdatert pr 1.7.2019

Bilde av den latviske skøyteløperen Haralds Silovs.
Haralds Silovs topper den latviske adelskalenderen. Her under VM på Hamar i 2013. (Foto: Bjarte Hetland)

Arild Gjerde

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *