Med tillatelse fra vår gamle mester publiserer skøytehistorie.no her noen treningsnotater, med tilhørende kommentarer, som Per Ivar Moe tidligere har delt med sine venner på Facebook:
Da Stein Johnson i 28.april 1962 presenterte sitt banebrytende treningsopplegg, var det mange «brikker» som falt på plass. Knut Johannesen sa; «jeg har lært mer på 2 dager, enn 10 års erfaring». Nye begrep kom inn, mengdetrening, tempo, intervall, styrke osv. Alt dette er gjengangere på idrettshøyskolen i dag. I 1962 var dette upløyd mark. Lite var skrevet ned, Stein Johnson var forut for sin tid. Skøytesporten fikk dermed gleden av å forløse hans begavelse.
Mye av det som ble presentert var hypoteser, det gjenstod å bevise om teoriene holdt vann. Stein presiserte bl.a.«Dere må selv tilpasse og sette prikken over i en i den daglige systematikk dere må utvikle. Jeg har presentert visjonene og strategien; det er bare dere selv som kan gjennomføre dette». Stein var mao. opptatt at vi hadde et «eierforhold» til det vi skulle gjøre. Jeg var 17 år og yngste aktør. Knut Johannesen hadde alt av mesterskap, men ville sats videre.
Jeg opplevde å komme inn i et «magnetfelt» mellom 2 giganter; Stein og Knut. Jeg opplevde det privilegium at vi ble gode venner, personkjemien stemte, og min «lærekurve» var bratt. Nedenfor følger 2 av mine treningsnotater, den forståelse jeg hadde som 14 -åring i 1959 og et notat fra 1963. Bildene viser notatet fra 1959 og fra et gutteløp sammen år. Det andre bilde er fra 5000 m i NM 1964, et løp uten antydning til melkesyre, et bevis på at teoriene holdt vann.
Notatet fra 1959
”Etter skøytesesongen 1959 starter jeg tørrtrening og sykling, først hardt, så roligere frem til sommeren. Treningen inkluderer også fotball, svømming og friidrett. I august starter treningen med tørrtrening, sykling og gymnastikk. Følger programmet fra Skøyteforbundet fra september til isen kommer. Gjennom hele vinteren opprettholdes tørrtrening 2-3 ganger pr. uke. Jeg får bedre styrke i bena av dette. De første 2 ukene på isen går jeg sakte for å finne balansen. Pass på å sitte ned så mye som mulig og jeg må lære meg å sparke godt i fra. Treningen bør drives hver dag i skøytesesongen. Gå de første rundene i sakte tempo. Sleng litt med armene. Etter hvert sitter jeg dypere. Etterpå intervaller, starter med 5 ganger 200 m, etter hvert opp til 15 ganger 200 m ut over sesongen. Deretter trenes svinger på indre bane. Til slutt 5 start, senere opp til 15 starter. Går ned i garderoben, skifter og går direkte hjem.”
Notatet har bemerkelsesverdig mange riktige observasjoner. Egentlig er det unikt vedrørende treffsikkerhet, spesielt når det gjelder forståelsen av å opprettholde gymnastikk gjennom vinteren, for å få den rette mykhet i muskulaturen. Denne forståelse av treningskodene som 14-åring, ga meg full oversikt i løpet av kort tid, da jeg møtte opp på Ekeberg folkeskole og traff Stein Johnson for første gang den 28. april 1962. Notat nedenfor er fra våren 1963, hvor jeg hadde følgende treningsforståelse:
Notatet fra 1963
”For å få en optimal utnyttelse av treningen er det helt vesentlig å forstå hva som skjer i kroppen når man trener. Utgangspunktet er 2 treningsformer: (i) mengdetreningen (aerobisk) og (ii) tempotrening (anaerobisk). Mengdetreningen er grunnmuren i treningsarbeidet med lang og rolig løping, som gir en kontinuerlig forbedring av lungekapasiteten og gjør det mulig for blodet å flyte gjennom blodårene og absorbere oksygenet lettere og raskere. Mengdetreningen medfører kontinuerlig tilpassing av åndedrett, kjemiske reaksjoner, blodsirkulasjon osv. hele kroppen er involvert. Det utvikles nye kapillærer i musklene. Derfor er mengdetreningen meget viktig.
Som regel har de som har trent galt, underskudd på hemoglobin, pigmentet i de røde blodceller som forener seg med oksygenet for å transportere det. Når mengdetreningen har utviklet kapillærnettet, kan muskulaturen absorbere mer oksygen, dvs. når en løper fortere, kan kroppen absorbere større mengder oksygen. Men mengdetreningen er ikke nok. Når kroppen blir presset ut over en likevektssituasjon, som er den tilstand hvor man puster inn, transporterer og forbruker oksygen uten problemer, da blir treningen anaerobisk. Ved tempotrening og i konkurranse skjer det kjemiske reaksjoner i kroppens stoffskifte for å tilføre oksygenet det som trengs i tillegg til det som transporteres og brukes. Melkesyren som produseres er med andre ord erstatning for det oksygen som ikke kan transporteres pga. mangel på kapillærer. Flaskehalsen er mao. blodårenes transportkapasitet. Denne kapasitet utvides med mengdetrening.
Tempotreningen utvikler kroppens kapasitet til å motstå oksygengjeld ved å forskyve tretthetsgrensen gradvis, stimulere kroppens stoffskifte, som er nødvendig for å kompensere for mangel på oksygen siden kroppen ikke har nok kapillærnett. Mange av mine konkurrenter overdriver tempotreningen i håp om at stoffskiftet vil bli stimulert til å utvide større motstandskraft mot utmattelse. Den anaerobe treningen skal først benyttes når den aerobiske trening har bygget ut kapillærnettet. Den anaerobiske trening skal være ekstrem i en begrenset tidsperiode (5-6 uker) for å utvikle høy anaerobisk kapasitet. Det er risikabelt å forsette med anaerobisk trening etter at støtputene er bygget opp. Dette vil nedbryte kroppen og kan forstyrre nervesystemet».
I ettertid har vitenskapen konstatert følgende sammenheng; Melkesyrens hensikt i blodsirkulasjonen er å forandre blodets ph-verdi. Blodets normale ph-verdi er 7,46 – 48. Med anaerob trening vil økning av syre senke nivået til under 7,0. På dette nivå vil det oppstå forstyrrelser i ernæringssystemet, som bl.a. vil ødelegge vitaminenes oppgave. En for lav ph-verdi over lang tid kan være ødeleggende. Ved aerob trening vil hjertet vokse og øke sin kapasitet. Det pumper mer blod ved hvert slag og kan pumpe raskere. Ved hvile pumper hjertet 4 liter pr. min. Men kapasiteten kan utvides 8-10 ganger.
Tilleggskommentar
Når jeg har lagt dette ut til fb-venner, så er bakgrunnen enkel, en dokumentasjon på at dette er noe av det første som er skrevet ned, som i et 50 års perspektiv holder faglig vann. Det vi gjorde strategisk feil, var at mengdetreningen (150-puls i 3-4 timer som åpner kapilærnettet) ble gjort med løping. Det skulle vi har gjort i større grad med skøyteimitasjonsbevegelser, samt på isen gått opp til 100 runder på rundetid 50-60. Her tok Kees og Ard et korrekt strategisk valg med å redusere løpingen og øke skøyteimitasjonsøvelsene. Vi hadde under vårt “regime” ca 50/50 løping/skøyteimitasjon.
I dag er løping neste fraværende, ellers er prinsippene stort sett de samme som i mitt notat fra 1963.Jeg hadde som nevnt tidligere på fb mange samtaler med Stein Johnson, hvor alle sider treningsstrategisk ble analysert/drøftet, han var en fabelaktig samtalepartner.
Bøker, som utdyper det som er skrevet:
1) «Veien til topps» (Treningslære av Stein Johnson, en fantastisk bok skrevet i 1965, hvor alt fra skøyterevolusjonen 1963-65 er dokumentert i detalj)
2) «Isens helter» ( P.Chr. Andersen og Harry Haraldsen, mmen en meget fin og kortfattet presentasjon av treningsopplegget i 1963).
3) «På’n igjen» ( Knut Johannesens bok fra 1964 gir en oppsiktsvekkende og flott gjennomgang av hva som ble presentert av Stein Johnson den 28.april 1962).
4) «Triumfer på isen» ( Hans Trygve Kristiansen, Steinar Åge Brenden, Per Ivar Moe, gjennomgang av 2 storhetsperioder treningsstrategisk;1963 og 1994. Boken er skrevet i 2017, og er øremerket for utgivelse til bedrifter som går inn for et sponsoropplegg hvor noen næringslivledere er involvert).
Per Ivar Moe