OL i Oslo 1952: Finske skøyteløpere

Bildemontasje med Finlands flagg over et bilde fra åpningsseremonien på Bislett stadion 15.2.1952 (Foto: P.A. Røstad / Oslo Museum)

Finland var i årene fram til siste verdenskrig en av Norges fremste rivaler på skøyteisen, samtidig som borgerkrig, motsetninger mellom svensk-finnene og finnene og splittelsen av finsk idrett mellom et «borgerlig» idrettsforbund og arbeideridrettsforbundet skapte konflikter i finsk idrett, også innenfor skøytesporten.

Finland hadde flere dyktige løpere før 1917, da landet var underlagt det russiske keiserdømme. Etter den russiske revolusjonen ble landet selvstendig, og idretten ble en sentral nasjonsbyggende faktor. Både friidrett, ski og skøyter var viktige i denne sammenheng. Finland ble beste skøytenasjon under det første vinter-OL i 1924, med løpere som Claes Thunberg og Julius Skutnabb i spissen.

Fram til 1933 var Thunberg den største utfordreren for de norske løperne. Med ni mesterskapstitler (5 i VM, 4 i EM) detroniserte han Oscar Mathisen som mestvinnende mesterskapsløper. Oscar endte med 8 titler (5 i VM, 3 i EM). I slutten av 1930-tallet sto Birger Wasenius fram som beste finne, og kronet sin karriere med å vinne VM-tittelen på hjemmebane i 1939. Men så kom andre verdenskrig, og Wasenius falt under kampene mot den røde armé på Ladogas is et knapt år senere.

Til tross for krigen klarte finnene å holde sin idrettsaktivitet noenlunde kontinuerlig i krigsårene, selv om det finske mesterskapet på skøyter ble avlyst i 1940 på grunn av Vinterkrigen, og i 1942 var den såkalte Fortsettelsekrigen årsak til avlysningen. Lassi Parkkinen var den fremste løperen i krigsårene, og i det første VM etter krigen gikk han helt til topps – på Bislett i 1947.

Finsk deltakelse i Oslo 1952

Det finske laget til OL i 1952 besto av seks løpere, tre av dem var veteraner i alderen 32 til 34 år, med Parkkinen som den eldste. Den meget talentfulle 18-åringen Toivo Salonen representerte framtida.

Veikko Kalevi Laitinen, Finland

Født 3. oktober 1919: Kuusankoski
Død 17. juni 1995: Kauniainen
Medlem av HLK, Helsinki


Perser før OL 52:   45.0-46    2.20.3-48    8.38.1-46    17.42.4-49

OL 48:              45.3(17)   2.20.3(7)    8.53.6(15)   dnf 10 000
OL 52:              45.4(21)   2.27.1(24)   8.52.4(22)   17.47.8-29

Perser All Time:   45.0-46     2.20.3-48    8.38.1-46    17.42.4-49

Nasjonale mesterskap: 39, 41(7), 44(3), 45(3), 46(2), 47(1), 48(1), 49(1), 50(3), 51(1), 52(4)

Internasjonale mesterskap:
EM 39(17), 48, 50, 51(9),52
VM 39, 47(7), 48(9), 49 (9), 50 (10)

Beste plassering på adelskalenderen: 47 (1948)

Aktiv 1933-52

Bilde av Kalevi Laitinen og Lassi Parkkinen, to av de finske OL-deltakerne i 1952.
Kalevi Laitinen og Lassi Parkkinen, to av de finske OL-deltakerne i 1952. (Ukjent fotograf. Kilde: Boken «Stjerner på bølgelengde», Finn Amundsen, Aschehoug, 1954)

Kalevi Laitinen gikk sitt første skøytestevne som 13-åring i 1933, og fikk sitt nasjonale gjennombrudd i 1938 da han ble finsk juniormester i 18-årsklassen. Under andre verdenskrig kom han i skyggen av Parkkinen, men i Parkkinens fravær vant han sin første finske mesterskapstittel i 1947. Med Parkkinen på startstreken klarte Laitinen å bli finsk mester både i 1948, 1949 og 1951. I 1949 satte han ny finsk rekord på 10 000 m ned 17.42.3 og slo dermed Ossi Blomqvists 21-år gamle rekord. Finske rekorder på den tiden måtte settes på finsk bane.

I 1952 var han på retur som skøyteløper, og etter en skuffende OL-innsats valgte han å sette punktum for sin lange skøytekarriere. Laitinen var en habil turner på nasjonalt nivå, og jobbet senere med utdanning og utvikling i det finske turnforbundet.

 

Pentti Johannes Lammio, Finland

Født 24. oktober 1919: Tampere
Død 25. juli 1999: Kulju, Lempäälä
Medlem av TP, Tampere

Perser før OL 52:  46.7-39   2.23.9-48   8.17.3-52   17.01.1-52

OL 48:                       2.23.9(21)  8.40.7(8)   17.42.3(3)
OL 52:                                   8.31.9(7)   17.20.5(4)

Perser All Time:   46.7-39   2.23.9-48   8.17.2-53   17.01.1-52

Nasjonale mesterskap: 43(5), 44(11), 46(6), 47(3), 48(2), 49(3), 50(7), 52(5), 53(4)

Internasjonale mesterskap:
EM 39(15), 52(9)
VM 39, 48(12), 49, 53

Beste plassering på adelskalenderen: 66 (1952)

Aktiv 1935-53

Lammio startet sin skøytekarriere som 15-åring i 1935, og viste seg tidlig som et langdistansetalent. Han ble finsk juniormester i 1937, og deltok i sitt første seniormesterskap i 1939, hvor han ble nummer seks sammenlagt etter 4. plass på 10 000 m. Han deltok i både EM og VM i 1939, og under de meget varierende forhold i EM i Riga skapte 19-åringen sensasjon ved å bli nummer to på 1500 m på plassen foran europamester Berzins, men tiden forteller jo alt om forholdene: 3.07.7! I poengsammendraget havnet han til slutt på 15. plass etter å ha blitt nummer 17 på de tre øvrige distanser.

Etter litt varierende resultater under andre verdenskrig tok han bronse under det finske mesterskapet i 1947 etter 2. plass på 10 000 m. 1948 ble det store gjennombruddsåret. I det finske mesterskapet tok han sølv, etter å ha gått helt til topps på de to lengste distansene. Det ble plass på OL-laget og en bronsemedalje på spesialdistansen 10 000 m.

I OL-året 1952 vant han 10 000 m 14 sekunder foran Parkkinen, men takket være sin sedvanlige svake 500 m endte han på 5. plass sammenlagt. Det ble ny OL-billett, og i den berømte Hamar-landskampen mellom Norge og «resten av verden» to uker før OL, var han parkamerat til Hjallis i dennes berømte 16.32.6-løp. Lammio ble nummer tre med 17.01.1, en rekordforbedring på over 40 sekunder. På 5000 m imponerte han også med andreplass på 8.17.3, personlig rekord med over 23 sekunder!

I OL på Bislett ble det hederlige plasseringer, nummer 7 på 5000 og 4. plass på 10 000, knappe 4 sekunder fra medalje. Etter å ha blitt nummer fire i det finske mesterskapet i 1953, satte han punktum for sin lange skøytekarriere under VM i Helsinki samme år, hvor han ikke fikk gå 10 000 m etter en skuffende 23. plass på 5000. Lammio engasjerte seg senere som starter og trener i hurtigløp, en av hans elever var Kimmo Koskinen, finsk mester fire år på rad fra 1969 til 1972.

 

Lauri Rikhard ‘Lassi’ Parkkinen, Finland

Født 8. mai 1917: Varkaus
Død 3. oktober 1994: Espoo
Medlem av HLK, Helsinki


Perser før OL 52:   43.9-52   2.19.6-48   8.28.9-38   17.25.7-46

OL 48:              45.2(16)  2.19.6(4)   8.45.0(9)   17.36.0(2)
OL 52:              dnf 500   2.23.0(6)               17.36.8(8)

Perser All Time:    43.9-52   2.19.6-48   8.25.1-52   17.25.7-46

Nasjonale mesterskap: 36(5), 38(4), 41(1), 43(1), 44(1), 45(2), 46(1), 48(3), 49(2), 50(2), 51(5), 52(1)

Internasjonale mesterskap:
EM 47(8), 50(5), 52(4)
VM 38(9), 39, 47(1), 48(10), 49, 50, 52(2), 53(12)

Beste plassering på adelskalenderen: 10 (1938)

Aktiv 1935-53

Bilde av Lassi Parkkinen
Lassi Parkkinen, tidlig på 1950-tallet. (Kilde: Boken «Jääkenttien kiitäjät», side 51 / Wikimedia Commons)

Allerede i sin første sesong som 17-åring viste Parkkinen seg fram som et skøytetalent. Han presterte da 9.31.6 på 5000 m, og året etter debuterte han i det finske seniormesterskapte med 5. plass sammenlagt. I 1937 gikk han ikke grunnet militærtjeneste, men i 1938 kom han sterkt tilbake med 4. plass i det finske mesterskapet og ikke minst 9. plass sammenlagt under VM i Davos, hvor han ble nest beste finne.

Under siste verdenskrig vant ble han finsk mester tre ganger, men i 1945 måtte han se seg slått av Martti Salomaa. I det uoffisielle VM på Bislett i 1946 ble han, etter å ha blitt finsk mester nok en gang tidligere i sesongen, nummer fire sammenlagt. På 10 000 m senket han sin åtte år gamle personlige rekord fra Davos med over 23 sekunder til 17.25.7, men måtte se seg hårfint slått av svensken Göthe Hedlund, som snek seg to tiendeler foran.

Året etter var han på plass på Bislett igjen, denne gang i kamp om den første offisielle VM-tittelen etter krigen. Denne gang ble han verdensmester etter en jevn duell med nordmannen Sverre Farstad, som Parkkinen avgjorde med en sterk 10 000 m. Under OL i 1948 ble det sølv på spesialdistansen.

Parkkinen hadde nå passert 30 år, og resultatene ble gradvis dårligere, men i 1952 kom han sterkt tilbake. Han vant sitt femte finske mesterskap, 6 år etter sitt forrige. I EM i Östersund ble han nummer 4, og etter en grei OL-innsats avsluttet han sesongen med en flott 2. plass under VM på Hamar i begynnelsen av mars, bare slått av utilnærmelige Hjallis.

1953-sesongen ble hans siste. Han avsluttet sin skøytekarriere med å bli nummer 12 i VM på hjemmebane i Helsinki, 35 år gammel. Lassi Parkkinen var ingeniør av utdannelse, og i løpet av sin yrkeskarriere endte han som teknisk direktør i et større finsk firma i Helsinki. Han engasjerte seg også som skøyteadministrator. Parkkinen var visepresident i det finske skøyteforbundet fra 1956 til 1960 og styremedlem fram til 1964.

 

Kauko Johannes Salomaa, Finland

Født 28. februar 1928: Viipuri (Vyborg), Russland
Død 19. juli 2016: Vantaa
Medlem av HLK, Helsinki


Perser før OL 52:   45.2-52    2.20.7-52    8.30.0-52    17.44.8-51

OL 52:              45.7(24)   2.23.3(7)    8.40.1(13)   17.49.6(12)
OL 56:                                      8.14.3(21)   17.19.0(17)

Perser All Time:   43.5-54     2.16.3-56    8.14.3-56    17.19.0-56

Finsk juniormester 1946

Nasjonale mesterskap: 47(10), 48(7), 49(4), 50(1), 51(2), 52(2), 53(1), 54(3), 55(1), 56(3), 57 (3), 63

Internasjonale mesterskap:
EM 50, 51, 53, 54, 55, 56
VM 49, 50, 53, 55

Beste plassering på adelskalenderen: 50 (1956)

Aktiv 1946-64

Kaukko Salomaa ble født i Viipuri i Karjalankannas (Karelska Näset), men da byen etter andre verdenskrig ble endelig avstått til Sovjet gjennom Parisfreden i 1947, flyttet familien til Helsinki. Salomaa ble finsk juniormester i 1946, og hadde senere jevn fremgang som endte med tre finske seniormesterskap, det første i 1950.

I 1952 ble han nummer to etter Parkkinen, og sikret seg plass på OL-laget til Oslo, hvor han klarte en hederlig 7. plass på 1500 m. Han ble senere finsk mester i 1953 og 1955, begge ganger med Toivo Salonen som nærmeste konkurrent. I 1956 ble han nummer tre etter Salonen og Järvinen, og sikret seg en ny OL-billett.

Til tross for personlige rekorder både på 5000 og 10 000 på den raske Misurina-isen, ble det beskjedne plasseringer. I 1951, 1953 og 1955 ble det avholdt nordiske mesterskap i allround (liten firkamp), og Salomaa ble mester på hjemmebane i Helsinki 1955, hvor han vant to distanser, 3000 og 1500.

Han avsluttet skøytesatsningen etter 1958-sesongen, men fortsatte å konkurrere for moro skyld helt fram til 1964. Salomaa deltok i 6 EM og 4 VM, uten å kvalifisere seg til 10 000 en eneste gang. Han var en habil landeveisyklist med medalje fra finsk mesterskap. Hans sju år eldre bror Martti ble finsk mester på skøyter i 1945 og konkurrerte fram til 1949.

 

Toivo Kostia ‘Topi’ Salonen, Finland

Født 21. mai 1933: Pälkäne
Medlem av PäPy, Pälkäne -58, PäLu, Pälkäne 59-60, OuLu, Oulu 65-


Perser før OL 52:  44.9-52   2.25.6-52   8.57.8-52

OL 52:             44.2(8)   2.27.4(25)
OL 56:             41.7(5)   2.09.4(3)                17.37.6(24)
OL 60:             40.9(7)   2.13.1(7)
OL 64:             42.2(23)              8.10.2(21)

Perser All Time:   40.9-60   2.09.4-56   8.10.2-64    17.04.2-63

Nasjonale mesterskap: 52, 53(2), 54(1), 55(2), 56(1), 57 (1), 58(1), 59(1), 60(10), 61(2), 62(2), 63(3), 64(3), 66, 68

Internasjonale mesterskap:
EM 53, 54, 55, 56(8), 57, 58(6), 59(3), 60(5), 61, 62, 64
VM 53, 54, 55, 56, 57, 58(10), 59(2), 60, 61(15), 62

Beste plassering på adelskalenderen: 10 (1959)

Aktiv 1951-69

Bilde av Toivo Salonen under VM på Bislett i 1956.
Toivo Salonen under VM på Bislett i 1956. Foto tatt i forbindelse med reportasje i Billedbladet NÅ. (Foto: Ragge Strand. Kilde: Riksarkivet)

Toivo Salonen hadde en aktiv karriere som strakk seg over 18 år, og sammen med den to år yngre Juhani Järvinen dominerte duoen finsk skøytesport på slutten av 1950-tallet, med mange internasjonale topp-plasseringer. Under VM på Bislet i 1959 sørget duoen for finsk dobbeltseier, med Järvinen som verdensmester.

Salonen begynte ikke å konkurrere på skøyter før i 1951, men ble raskt en løper å regne med, spesielt på de to korteste distansene. Som urutinert 18-åring sikret han seg OL-billett ved å vinne 500 m og bli nummer to på 1500 m under det finske mesterskapet i januar 1952, og han takket for tilliten med en flott 8. plass på 500 under OL på ny pers, 44.2 – bare to tiendeler bak medaljeplass i den tette konkurransen på Bislett.

Salonen deltok i fire olympiske vinterleker. Hans største olympiske øyeblikk skjedde nok på Misurina-sjøen på 1500 m under OL i 1956. I første par knuste Salonen den olympiske rekorden, gikk inn til 2.09.4, bare 0.3 sekunder bak Jurij Mikhajlovs 10 dager gamle verdensrekord fra Davos. En halvtime senere var Salonen fortsatt i ledelsen, men i 10. par gikk 500 m-vinneren Grisjin inn til ny verdensrekord, 2.08.6, en tid Mikhajlov tangerte i paret etter. En av de mest dramatiske 1500 m-løp i skøytehistorien endte med av Salonen måtte nøye seg med bronse. Dette er fortsatt den siste medalje en finsk mannlig skøyteløper har vunnet i OL.

Salonen ble finsk mester sju år på rad fra 1954 til 1959, og gjentok bedriften i 1961. Som oftest var Järvinen hans hardeste konkurrent, men verdensmesteren fra 1959 klarte utrolig nok aldri å vinne et finsk mesterskap, han måtte nøye seg med seks sølvmedaljer.

Toivo Salonen har fem distanseseire fra internasjonale mesterskap, 4 på 500 og en på 1500. Han forbedret den finske innenlandsrekorden sju ganger, fordelt på alle de klassiske distanser. I siste del av sin karriere fikk han bedre tak på de to lengste distansene, noe som resulterte i VM-sølv og EM-bronse i toppåret 1959.

 

Matti Mies Tuomi, Finland

Født 18. august 1925: Hämeenlinna
Død 30. juni 2013: Hämeenlinna
Medlem av HäTä, Hämeenlinna


Perser før OL 52:   45.9-52   2.24.0-52   8.45.2-52   17.57.4-51

OL 52:                                    8.40.0(12)  18.25.5(23)

Perser All Time:    45.8-56   2.24.0-52   8.40.0-52   17.57.4-51

Finsk juniormester 1945

Nasjonale mesterskap: 45(5), 46(4), 47(2), 49, 51(4), 52(3), 56(13)

Internasjonale mesterskap: EM 52, VM 47(11)

Beste plassering på adelskalenderen: 147 (1952)

Aktiv 1941-56

Matti Tuomi begynte å konkurrere på skøyter som tenåring under siste verdenskrig, og ble finsk juniormester i februar 1945. Noen dager senere oppnådde han en fin femteplass i seniormesterskapet. I 1947 hadde han sin beste sesong, med sølv i det finske mesterskapet og 11. plass i sin eneste VM-start, hvor Parkkinen sørget for finsk gull på Bislett.

Under det finske mesterskapet i 1952, to uker før OL, sikret han seg OL-billett med å ta bronse. Under OL fikk han en hederlig 12. plass på 5000, i et løp hvor han senket sin personlige rekord med drøye 5 sekunder.

Etter OL la han skøytene på hylla, for så å gjøre comeback i 1956, uten å være i nærheten av en ny OL-billett. Tuomi var også en meget dyktig banesyklist, vant flere finske mesterskap og satte finske rekorder i perioden 1947-1952. Senere gikk han over til seilflyging, både som aktiv og instruktør. Han var utdannet som lærer og jobbet i skoleverket inntil han ble pensjonist.

Arild Gjerde

Om artikkelserien og kildene >>

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *