Mannen som detroniserte Storholt fra toppen av Adelskalenderen

Det nærmer seg 10 år siden amerikanske Shani Davis inntok toppen av Adelskalenderen. Siden 2010 har han ikke forbedret en eneste av sine personlige rekorder. Likevel holder han stand på toppen. Ikke en gang de siste 12 års suverene skøyteløper – Sven Kramer – har klart å vippe ham ned fra tronen.

For 40 år siden var det imidlertid annerledes. Ved inngangen til 1979 var det Vladimir Belov som toppet Adelskalenderen, etter at det hadde skjedd flere endringer i toppen i løpet av 1978. Sesongen startet med Sovjets Sergej Martsjuk på topp. Til tross for at 1978 var Martsjuks store år, med EM-gull og VM-bronse, måtte han imidlertid se seg forbigått i løpet av sesongen.

Først klatret vår egen Jan Egil Storholt til topps på Adelskalenderen igjen etter Medeo-landskampen i mars. Men Storholts regjeringstid på toppen ble kortvarig, for bare to uker senere satte Vladimir Belov ny personlig rekord på 1500 m med 1.56.70 og klatret dermed helt til topps. Belov beholdt ledelsen på Adelskalenderen et snaut år – til Eric Heiden overtok tronen etter VM i Oslo i 1979.

Hvem var så denne Belov, som nå plutselig toppet Adelskalenderen? Vladimir Belov var fra Uglitsj, cirka 150 km nord for Moskva. Han var født 9. april 1954 og klatret altså til topps på Adelskalenderen få dager før han fylte 24 år.

Han hadde ingen store resultater å vise til som junior, men som senior markerte han seg etter hvert med sterke resultater, særlig på Medeobanen. Han slo for alvor gjennom i 1977-sesongen, og for de fleste kom Vladimir Belov fra det store intet da han markerte seg med den sensasjonelle tiden 14.42.1 på 10 000 m 11. desember 1976. Bare to mann hadde gått raskere på dette tidspunkt – vår egen verdensrekordholder Sten Stensen og regjerende olympisk mester, Piet Kleine.

I sin første sesong som senior (1975) hadde han imidlertid vist lovende takter i sesongavslutningen på Medeo i april: Han ble nr 5 sammenlagt i Sovjet Cup på Medeo, der han gjennomførte en jevn serie og bl.a. noterte 39.98 på 500 m og 2.02.89 (4. plass) på 1500 m.

Uken etter tok han 2. plass sammenlagt i Memorial Jakov Melnikov, bare slått av Sergej Martsjuk. Her satte han ny pers på 3000 m med 4.18.9. Dette gav likevel bare 10. plass på distansen, som ble vunnet av Martsjuk på 4.10.7. Belov overrasket imidlertid ved å vinne 5000 m på 7.31.10, knepent foran Martsjuk.

I 1976 tok han 3. plass i den årlige konkurransen om Kirovprisen i slutten av februar. Under sovjetmesterskapet på Medeo i slutten av mars 1976 ble han nr 4 på 500 m, men gikk skuffende dårlig på de to andre distansene og kvalifiserte seg ikke for 10 000 m.

En måned senere vant han imidlertid Memorial Jakov Melnikov med den sterke serien 39.33, 4.14.88, 2.01.80, 7.23.76. Tiden hans på 500 m holdt til distanseseier, mens han ble nr 2 både på 1500 m (bare slått av Viktor Ljoskin) og 3000 m (bak Jevgenij Marintsjenko).

Første gang navnet hans dukket opp i norske aviser var i april 1976 da han vant et fellesstartløp over 20 000 m på Medeo på tiden 30.14.8.

Bilde av Russiske skøyteløpere samlet til treningsleir i Kolomna, i regi av fagforeningenes idrettsorganisasjon, høsten 1977.
Russiske skøyteløpere samlet til treningsleir i Kolomna, i regi av fagforeningenes idrettsorganisasjon, høsten 1977. Vladimir Belov er markert med nr 2 – nede til høyre i bildet. (Kilde: Dmitrij Botsjkarjov)

1977- bronse i Sovjetmesterskapet

Han var altså ikke helt ukjent da han sensasjonelt toppet verdensstatistikken på 10 000 m med 14.42.1 etter et testløp i desember 1976. Vi tar med oss resultatene fra dette løp, der flere ukjente løpere oppnådde sterke tider:

Medeo, 11.12.1976

1.Vladimir Belov, Trud Uglitsj           14.42,1
2.Georgij Sjimokhin, Lokomotiv Irkutsk   14.54,3
3.Ivan Andrianov, Burevestnik Jaroslavl  14.55,2
4.Aleksej Lalenkov, Trud Angarsk         15.02,7
5.Aleksandr Aparakin                     15.05,0
6.Vladimir Masjkovtsev                   15.05,6
7.Aleksandr Vasiljev                     15.15,0
8.Pavel Pegov, Lokomotiv Ulan Ude        15.15,3

Belov forbedret sin personlige rekord med over 2 minutter, fra 16.47.2, og gjorde et hopp fra 89. plass til 13. plass på Adelskalenderen.

Fram til dette løpet hadde han markert seg mest på de korteste distansene. Dmitrij Botsjkarjov var en god venn av Vladimir Belov. Han forteller at Belov aldri var noen langdistanseløper. Han sammenligner ham med Pavel Pegov, som også begynte som allrounder, men som senere ble rendyrket sprinter. Vi kunne kanskje tatt med Vladimir Lobanov i samme kategori. Han mener at Belovs fantomløp på 10 000 m må ha skjedd under perfekte Medeo-forhold – med medvind på begge langsidene.

5.-6. januar 1977 dokumenterte han at han hørte hjemme blant de aller beste skøyteløperne i Sovjet da han tok bronse i Sovjetmesterskapet, som ved denne anledning ble avholdt i Kolomna. Belov markerte seg nok en gang med sin jevnhet – 2. plass på 5000 m var hans eneste pallplass på noen av enkeltdistansene, men i sammendraget var det bare Sergej Martsjuk og Vladmimir Lobanov som var bedre enn Belov. Bak ham på resultatlista fulgte langt mer kjente navn som Valerij Atlaskin, Viktor Varlamov, Nikolaj Kuzmenko, Vladimir Ivanov, Sergej Rjabev, Viktor Ljoskin og Jurij Kondakov.

En uke senere var konkurransen noe dårligere da Belov tok en klar seier da fagforeningene arrangerte sitt årlige mesterskap på Medeo.

Innsatsen i sesongstarten gjorde at Belov i slutten av januar 1977 ble sendt på sitt første utenlandsoppdrag. Han var en av tre sovjetrussere som deltok i et internasjonalt løp i Budapest, og han vant en forholdsvis klar seier på alle fire distanser.

10.-11. februar gikk han til topps i den russiske føderasjonens mesterskap i Tsjeljabinsk – foran Vladimir Ivanov og Valentin Timofejev. Også denne gang viste Belov seg som en typisk allround-løper. Han vant ingen av distansene, men var klart best i sammendraget.

Enda en uke senere var han klart best da Cup of Melnikov ble arrangert i Kiev.

11. mars var de beste sovjetrussiske løperne tilbake på Medeo for Sovjet Cup. Belov var en av flere løpere som gikk under gjeldende verdensrekord på 3000 m da han ble nr 3 på distansen med 4.06.85. Løpet ble vunnet av Sergej Martsjuk på den oppsiktsvekkende (og etter hvert legendariske) tiden 3.56.65. Belov gikk også for første gang under 2 minutter på 1500 m. Han fikk tiden 1.59.66 og klatret samtidig til 12. plass på Adelskalenderen.

Etter sine prestasjoner så langt i sesongen var Belov klar for sin første landskamp da Sovjet og Norge møttes til sin årlige Medeo-landskamp en uke senere. Forholdene var optimale, og det ble satt tre verdensrekorder og et ras av personlige rekorder. Belov satte ny personlig rekord på de tre korteste distansen (38.60, 1.59.14 og 7.10.78) og klatret til 9. plass på Adelskalenderen. I en konkurranse der fem løpere gikk under Piet Kleines gamle verdensrekord sammenlagt, ble Belov nr 7 – slått av tre nordmenn og tre landsmenn.

I begynnelsen av april ble det arrangert sovjetmesterskap på enkeltdistanser. Her ble Belov nr 5 på 1500 m med 1.57.91. Han avsluttet dermed sin gjennombruddssesong med å klatre til 7. plass på Adelskalenderen.

1978 – til topps på Adelskalenderen

Allerede i månedsskiftet november-desember vant Belov en konkurranse på Medeo, der forholdene må ha vært svært gode, særlig på 5000 m der Belov og Pjotr Petrov begge gikk under 7 minutter, som nr 3 og 4 i verden. Belov noterte 6.59.8 og klatret med det til 4. plass på Adelskalenderen. 21 år gamle Petrov vant imidlertid distansen på 6.58.8.

Denne sesongen skulle bli Belovs første på Sovjets representasjonslag. Som oppladning til EM på Bislett i slutten av januar, reiste landslaget til Norge allerede tidlig i januar og deltok i de tradisjonsrike nyttårsløpene på Bislett. Det sovjetiske laget viste at de hadde skumle hensikter denne sesongen. Alle deres 6 allroundere plasserte seg blant de 9 beste i nyttårsløpet, og aller best gikk Sergej Martsjuk. Belov gikk en jevn og fin serie, med 3. plass på 500 m som sitt beste resultat og 5. plass sammenlagt. Av de norske løperne var det bare Stensen som slo Belov, men det må nevnes at hverken Storholt eller Stenshjemmet deltok. De stilte i sprintklassen!

Faksimile Arbeiderbladet 2.1.1978. Sergej Martsjuk, Frode Rønning og Vladimir Belov.
Faksimile Arbeiderbladet 2.1.1978. Ett av få bilder av Vladimir Belov i norske aviser. Bildet er tatt i forbindelse med nyttårsløpene i 1978. Sergej Martsjuk, Frode Rønning og Vladimir Belov studerer parsammensetningen før de to russerne skal ut på ei treningsøkt.

I midten av januar var det klart for landskamp mellom Norge og Sovjet på Hvitstein stadion i Holmestrand. Martsjuk styrket favorittstempelet sitt foran EM ved å vinne en ny sammenlagtseier. Belov tok en ny 5. plass, og nok en gang var 500 m hans beste distanse – med 3. plass. Denne gang var han imidlertid nest best av de sovjetiske løperne.

Under EM på Bislett var det klart for Belovs internasjonale mesterskapsdebut. Han skuffet kanskje noe da han bare ble nr 7 på 500 m, men styrket sine muligheter med å bli nr 5 på 5000 m. Han lå dermed på 6. plass etter første dag. Etter søndagens løp måtte han imidlertid se seg forbigått av både Kondakov og Sjøbrend, og det ble 8. plass i hans første EM.

Gjennom hele sesongen markerte Belov seg blant de aller beste allrounderne i Sovjet, men da det sovjetiske allroundmesterskapet gikk av stabelen i Moskva i midten av februar var Belov uheldig og falt på 500 m. Han gikk ellers et jevnt bra mesterskap, med 4. plass på 5000 m og 1500 m. Han kunne uansett ikke ha truet den suverene mester – Sergej Martsjuk, men Belov falt fra en mulig sølvmedalje. Nå gikk denne i stedet til Viktor Ljoskin, mens Vladimir Lobanov tok bronse.

4.-5. mars ble han bare slått av årets europamester (Martsjuk) i den årlige kampen om Kirovprisen. Senere i mars ble Det sovjetiske folks spartakiade arrangert i Sverdlovsk. Dette var en prestisjefull konkurranse som ble arrangert hvert 4. år, med uttakingsløp over hele landet. Belov deltok på alle fem distansene, med 3. plass på 5000 m og 8. plass på 1500 m som sine beste resultater. For øvrig ble han ne 14 på 1000 m, nr 20 på 10 000 m og nr 21 på 500 m. På de korteste distansene var det nærmere 60 deltakere.

18.-19. mars var det klart for en ny landskamp mellom Norge og Sovjet på Medeo. Forholdene var dessverre ikke like gode som de hadde vært året før. Belov gjorde det best på de korteste distansene, med 5. plass på 500 m og 7. plass på 1500 m, men tidene var nokså ordinære: 39.62 og 2.00.94.

3.-4. april viste imidlertid Medeo seg nok en gang fra sin beste side. I forbindelse med et internasjonalt juniorstevne ble det også arrangert stor firkamp for seniorløpere. Belov vant både 500 m og 1500 m, og senket sine personlige rekorder til 37.90 og 1.56.70. Etter lørdagens løp klatret han til 3. plass på Adelskalenderen, og etter søndagens 1500 m klatret han forbi Martsjuk og Storholt og inntok toppen av Adelskalenderen ved sesongslutt.

Faksimile Stavanger Aftenblad 12. april 1978: Vladimir Belov har klatret til topps på Adelskalenderen.
Faksimile Stavanger Aftenblad 12. april 1978: Vladimir Belov har klatret til topps på Adelskalenderen.

Med serien 37.90, 1.56.70, 6.59.8 og 14.42.1 gikk han til topps med poengsummen 162.885. I motsetning til de norske løperne hadde Belov anledning til å gå løp under ideelle forhold på Medeo flere ganger i året. Da han klatret helt til topps på Adelskalenderen forbedret han seg på de to distansene som han vanligvis var best på. Men etter å ha gått under ideelle forhold på Medeo lå han også på 4. plass på verdensstatistikken både på 5000 m og 10 000 m.

For Storholt var det andre gang i løpet av ett år at han måtte gi fra seg topplasseringen på Adelskalenderen til en sovjetisk løper etter kun kort tid. I 1977 var det Martsjuk som snek seg forbi etter 14 dager. Denne gang fikk Storholt regjere i 16 dager før Belov gikk forbi. Totalt ble det dermed 30 dager på toppen av Adelskalenderen for den sympatiske OL-mesteren fra Løken. Etter Storholt er for øvrig Johann Olav Koss den eneste norske skøyteløperen som har regjert på toppen av Adelskalenderen (totalt 1999 dager).

Vi tar med oss Adelskalenderen pr 1.7.1978, som også er hyggelig lesning for oss nordmenn:

1. Vladimir Belov      37.90  1.56.70  6.59.8   14.42.1   162.885
2. Jan Egil Storholt   38.07  1.55.18  7.01.16  14.49.26  163.042
3. Sergej Martsjuk     38.45  1.56.4   6.58.88  14.39.56  163.116
4. Vladimir Lobanov    37.8   1.53.8   7.02.7   15.12.2   163.613
5. Nikolaj Kuzmenko    37.95  1.56.87  7.05.03  14.53.76  164.097
6. Kay A. Stenshjemmet 38.4   1.57.17  6.56.9   15.00.35  164.163
7. Sten Stensen        39.03  1.58.72  7.05.04  14.38.08  165.011
8. Sergej Rjabev       38.6   1.56.0   7.02.26  15.11.86  165.085
9. Hans van Helden     39.03  1.55.61  7.06.40  14.59.09  165.160
10. Eric Heiden        37.90  1.56.42  7.15.27  14.59.02  165.184

1979 – 3. plass i Nyttårsløpene

Den nye lederen av Adelskalenderen startet sesongen med å bli beste sammenlagtløper under en landskamp mellom DDR og Sovjet i Karl-Marx-Stadt (dagens Chemnitz) i Øst-Tyskland i slutten av november. Belov vant de to korteste distansene og ble nr 2 på 5000 m.

Faksimile Stavanger Aftenblad 12. desember 1978.
Faksimile Stavanger Aftenblad 12. desember 1978: Vladimir Belov topper Adelskalenderen foran Jan Egil Storholt. Bildet viser de to sammen i forbindelse med en konkurranse sesongen før. I artikkelen som bildet er hentet fra, gjør journalisten et poeng av at Adelskalenderen lyver om hvem som er den beste skøyteølperen.

Belov var tilbake i Oslo til nyttårsløpene på Bislett i slutten av desember 1978, og han gjorde her sin beste internasjonale konkurranse. Etter å ha vunnet 500 m foran Storholt ble han riktignok bare nr 18 på 3000 m, men med 5. plass på både 1500 m og 5000 m sikret han 3. plass sammenlagt.

Sovjets landslag ladet opp til i Inzell foran EM i Deventer, og her vant Belov en 1500 m foran Martsjuk og Lobanov. Belov var selvskreven på Sovjets lag til EM, men her gjorde Belov det dårligere enn man kunne forvente. Det ble 10. plass sammenlagt, med 4. plass på 1500 m som beste resultat.

Belov ble dårligst av de fire sovjetiske deltakerne i EM, og til VM på Bislett tre uker senere ble han droppet fra Sovjets lag – til fordel for Dmitrij Ogloblin, som imidlertid ikke klarte å kvalifisere seg for det avsluttende milløpet.

Belov mistet ikke bare VM-plassen. I løpet av denne februarhelga i Oslo mistet også Belov ledelsen på Adelskalenderen. Det var ikke akkurat ufortjent at det var Eric Heiden som endelig klatret helt til topps. Verdens beste skøyteløper de siste tre sesongene viste på Bislett at han ikke trengte å gå på Medeo for å innta plassen som verdens beste skøyteløper – også på Adelskalenderen.

Vel hjemme i Sovjet var det duket for sovjetisk mesterskap i Moskva i slutten av februar. Her ble Belov nr 2 på 500 m, nr 4 på 5000 m og nr 3 på 1500 m. Han lå godt an til å ta medalje, men gikk en skuffende svak 10 000 m og ble til slutt bare nr 4. Mesterskapet gikk ikke overraskende til Sergej Martsjuk (hans tredje tittel på rad). Den store overraskelsen var Vladimir Birin, som tok sølv etter bl.a. å ha vunnet 5000 m. Bronsen gikk til Viktor Ljoskin, som ikke overraskende vant 10 000 m.

I slutten av mars deltok Belov i Sovjet Cup på Medeo. Her var forholdene best på 3000 m, der hele 15 løpere gikk under 4.10. Her var alle formaliteter i orden, så alt lå også til rette for at det kunne bli notert ny verdensrekord på distansen. Eric Heiden hadde nylig overtatt verdensrekorden på distansen (4.07.01 i Inzell og deretter 4.06.91 på Savalen), men flere løpere hadde gått raskere enn dette.

Belov ble nr 3 på distansen – på tiden 4.04.30. Beste tid på distansen oppnådde unggutten Dmitrij Botsjkarjov fra Leningrad. Han noterte 4.03.98, men siden han gikk med kvartettstart kunne ikke tiden godkjennes som verdensrekord. Verdensrekorden gikk dermed til andremann på distansen – hans navnebror Dmitrij Ogloblin, som noterte 4.04.06 med vanlig parstart.

1980 – ingen OL-tur for Belov

Etter tre sesonger der Belov hadde vist stor fremgang og etablert seg på Sovjets landslag, må OL ha vært et stort mål for ham – som for mange andre – foran 1980-sesongen. Men det var stor bredde i toppen av sovjetisk skøytesport på denne tiden, og hard kamp om OL-plassene. Det var mange utpregede mellomdistanseløpere og mange utpregede langdistanseløpere, og Belov hadde utviklet seg til typisk allrounder – uten noen spesialdistanse.

Trolig satset Belov på 1500 m denne sesongen. Han markerte seg blant de beste 1500 m-løperne gjennom hele sesongen, og viste samtidig langt dårligere form på langdistansene enn tidligere sesonger.

Allerede 21. desember var sovjetiske landslagsløpere i aksjon på Medeo, og her ble Belov nr 3 på 1500 m, slått av Pavel Pegov og Vitalij Zaserskij.

Under de nasjonale løpene på Medeo i romjula 1979 deltok mer enn 60 løpere fordelt på sprint og allround, bl.a. hele landslaget. Her ble Belov nr 2 på 1500 m, bare slått av Pavel Pegov. De tre som senere på sesongen representerte Sovjet under OL i Lake Placid var alle bak dem på resultatlista.

På nyåret 1980 deltok Belov sammen med Jevgenij Solunskij i de internasjonale løpene i Inzell. Japaneren Masayuki Kawahara vant 1500 m foran Solunskij, som slo Belov med 1.5 sekund. Belov stod over 5000 m dagen etter. Solunskij kvalifiserte seg senere for Sovjets OL-lag på 1500 m og ble nr 9 på distansen i Lake Placid.

27. januar ble det arrangert OL-uttaksstevne på Dinamo stadion i Moskva. Her deltok de som var med i kampen om en OL-plass på 1500 m og 5000 m, og det virker som det var amerikanske uttakskriterier som gjaldt. Her ble ikke tidligere resultater tatt hensyn til. Belov stilte til start både på 1500 m og 5000 m, med en skuffende 7. plass på begge distanser som resultat.

1500 m ble overraskende vunnet av sølvvinneren fra OL i Innsbruck fire år tidligere, Jurij Kondakov – som nå måtte regnes som en veteran på Sovjets lag. På de neste plassene fulgte ungguttene Jevgenij Solunskij (20 år) og Vitalij Zazerskij (21 år). De to førstnevnte kom til å utgjøre OL-laget, sammen med Vladimir Lobanov. Lobanov hadde konsentrert seg om å kvalifisere seg for OL-laget på 1000 m og deltok ikke i uttaksstevnet i Moskva. Han hadde vist god form også på 1500 m, og ble trolig tatt ut på skjønn.

Det ble altså ingen OL-tur på Belov – en skjebne han delte med bl.a. Sergej Martsjuk, som ble nr 5 på 1500 m og nr 4 på 5000 m.

I begynnelsen av februar, bare to uker før de første skøyteløpene i OL, arrangerte Sovjet også nasjonalt mesterskap på enkeltdistanser på Dinamo stadion i Moskva. Sannsynligvis var OL-laget allerede tatt ut på dette tidspunkt. Belov ble nr 4 på 1500 m. Distansen ble vunnet av OL-klare Jevgenij Solunskij foran Pavel Pegov, mens Kondakov ble nr 14 og Lobanov ikke deltok. I OL var det overraskende Kondakov som gjorde det best av de tre med en 5. plass.

Den som hadde størst grunn til å føle seg forbigått i forbindelse med OL-uttaket var likevel ikke Belov, men Pavel Pegov, som hadde overbevist på 1500 m hele sesongen så langt, og som gikk sin eneste dårlige 1500 m akkurat den dagen det gjaldt som mest.

Mens OL startet i Lake Placid stilte Belov opp i sprintklassen da mesterskapet for den russiske føderasjonen ble avholdt i Dzerzjinsk. Her ble Belov nr 3, bak Pavel Pegov og Aleksandr Demidov.

Under Kirovprisen ble Belov nr 3 på 1500 m, men han gikk en skuffende 3000 m og kvalifiserte seg ikke for 5000 m.

I slutten av mars ble Belov nr 3 på 500 m under det sovjetiske mesterskapet på Medeo. På 5000 m ble det imidlertid bare en 53. plass av de 60 deltakerne.

I april 1980 var Belov uheldig og brakk armen under en boksekamp med Valerij Limasov, en bokser som hadde representert Sovjet i lett-veltervekt-klassen under OL i Montreal i 1976. Denne skaden gjorde at Belov mistet plassen på landslaget.

Etter dette deltok Belov så vidt vi vet bare i én konkurranse før han valgte å legge skøytene på hylla. I romjula 1980 stilte han til start i et stevne i Moskva, uten de beste tilstede (rundt 50 av Sovjets beste skøyteløpere gikk løp på Medeo senere i romjula). Belov hadde fortsatt hurtigheten i orden og ble nr 2 på 500 m, selv om han burde vunnet klart om han var i sin beste form. På 5000 m ble han imidlertid bare nr 29 og på 1500 m ble han nr 18.

Ifølge Dmitrij Botsjkarjov jobbet Belov senere som drosjesjåfør i Moskva.

Bjarte Hetland

Kilder: WSSSA, Speedskatingnews.info, Nasjonalbibliotekets digitale avisarkiv, Aftenpostens digitale arkiv, Dmitrij Botsjkarjov



	

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *