Nikolaj Sjtelbaums

Nikolaj Sjtelbaums er et navn som har brent seg inn i mange norske skøyteentusiasters minne. Han var nemlig den første som underskred Hjalmar Andersens legendariske verdensrekord på 10.000 m (16.32.6) da han 4. februar 1959 oppnådde 16.31.4 under et studentmesterskap i Tsjeljabinsk. Tiden ble imidlertid aldri godkjent som verdensrekord (faktum er at det sovjetiske skøyteforbundet heller ikke gjorde noe forsøk på å få den godkjent). Ett år senere gikk han 16.18.9 på Medeo, i et stevne der Vladimir Sjilikovskij vant på tiden 16.13.1. Ingen av disse tidene ble heller godkjent som verdensrekord.

Bilde av Nikolaj Stjelbaums
Nikolaj Stjelbaums, angivelig tatt i forbindelse med rekordløpet i Tsjeljabinsk i 1959. (Kilde: Forum for skøytehistorie på Facebook)

Foran OL i Squaw Valley ble Sjtelbaums nevnt som en av favorittene til gull både på 5000 m og 10.000 m. Han hadde nemlig også gått 5000 m på 7.59.6 i forkant av OL.

Det var imidlertid stor kamp om plassene på Sovjets OL-lag, og det ble ikke funnet plass til hverken Sjtelbaums eller Sjilikovskij på laget til 5000 m. Begge skulle imidlertid få sin store mulighet på 10.000 m. Sjtelbaums ble satt opp i første gruppe og gikk under helt ideelle forhold. Det endte imidlertid med katastrofe for Sjtelbaums i det som skulle bli hans eneste internasjonale opptreden.

Sjtelbaums gikk i tredje par med italieneren Renato de Riva, og allerede på første runde glemte Sjtelbaums å veksle fra indre til ytre bane, og dermed ble han diskvalifisert. Sjtelbaums forteller selv at vekslingsanviseren viste feil. Sjtelbaums hadde retning mot ytre bane, som han visste var riktig, men han valgte til slutt å stole på vekslingsanviseren. Sjtelbaums forstod fort at det var feil og forsøkte å kompensere for feilen ved senere å gå to ytresvinger, men skaden var allerede skjedd. Uinspirert gikk han i mål til tiden 16.41.9, som ville holdt til 13. plass.

Født i Latvia, deportert til Sibir

Sjtelbaums var født 13. mars 1933 i Latvia (hans latviske navn er Nikolajs Štelbaums), men i mars 1949 ble familien tvangsflyttet til Sibir sammen med 90.000 andre fra Estland, Latvia og Litauen i forbindelse med Operasjon Priboi – en deportasjon av «fiender av folket». Mer enn 40.000 av de deporterte kom fra Latvia, og mer enn en fjerdedel av disse var barn under 16 år, som Nikolajs.

Familien Štelbaums ble deportert til Omsk, og Nikolajs representerte Burevestnik Omsk i sin skøytekarriere. I Latvia regnes han som latvisk skøyteløper, og vi kan derfor regne ham som beste latviske skøyteløperen i Sovjet-tiden, dvs i perioden mellom andre verdenskrig og oppløsningen av Sovjetsamveldet.

Han startet med skøyter ganske sent – som 21-åring i 1954. Han hadde da studert i Omsk et par år, samtidig som han hadde vært aktiv innen langrenn og sykkel, der han hadde hevdet seg bra.

I 1956 dukker han for første gang opp i de kildene WSSSA har hatt tilgang til fra Sovjet. Han ble da nr 3 på 10.000 m i et regionalt kvalifiseringsløp til spartakiaden.

I 1957 deltok han bl.a. i mesterskapet for den russiske sovjetrepublikken, der han ble nr 3 på 5000 m med 8.23.8.

I begynnelsen av mars 1957 skulle Sjtelbaums ha deltatt i sitt første nasjonale mesterskap. Dagen før mesterskapet skulle begynne hilste han på sin parkamerat – Boris Tsybin, en av de beste langdistanseløperne i Sovjet denne sesongen. Det ble likevel ikke slik at de møttes. Sjtelbaums havnet på sykehus med akutt blindtarmsbetennelse, mens Tsybin vant både 5000 m og 10.000 m i mesterskapet.

I slutten av desember 1957 representerte han Omsk i en bykamp i Kirov. Sjtelbaums ble nr 2 både på 1500 m og 10.000 m. På Omsk sitt lag gikk også den gamle mester Jurij Golovtsjenko, som måtte se seg slått av Sjtelbaums på begge distansene.

1958 – internasjonalt gjennombrudd

I januar 1958 deltok han i et internasjonalt løp på Dinamo Stadion i Moskva, der flere av de beste sovjetiske løperne deltok. Sjtelbaums ble nr 2 på 5000 m, bare slått av Dmitrij Sakunenko, og nr 3 på 10.000 m, bak Sakunenko og Sjilikovskij.

I februar 1958 deltok han i en landskamp mellom Sovjet og Sverige i Gorkij. Her ble han nok en gang nr 2 på 5000 m, bare slått av Sakunenko, mens han vant 10.000 m på tiden 16.59.4 – 14 sekunder foran Sakunenko. Etter landskampen kunne Sven Låftman fortelle om en ny sovjetisk løper som hadde spesielt gode anlegg for langdistanseløp.

I mars 1958 ble Sovjet-mesterskapet avholdt i Sverdlovsk. Her deltok mer enn 100 løpere, og Sjtelbaums ble nr 4 på 5000 m og nr 3 på 10.000 m. Han ble imidlertid bare nr 95 på 500 m, 4 sekunder bak vinneren – Gennadij Voronin. Mesterskapet ble vunnet av Oleg Gontsjarenko foran Voronin og Sjilikovskij.

Hans siste opptreden i 1958 var under den årlige kampen om Kirov-prisen. Her vant han 5000 m og ble nr 2 på 3000 m, men sprinten var fortsatt for dårlig til at han nådde opp i sammendraget.

1959 – ny verdensrekord!?

10.-11. januar møttes Norge og Sovjet til landskamp på Dinamo stadion i Moskva. Til tross for at hver nasjon stilte med 8 løpere på hver distanse, ble det ikke funnet plass til Sjtelbaums, som måtte ta til takke med å gå utenfor konkurranse. Han gikk 10.000 m på 17.44.5, en tid som ville holdt til 3. plass på distansen, bare slått av Torstein Seiersten (17.22.6) og Knut Johannesen (17.41.6), som sikret en sterk norsk dobbeltseier på distansen.

4. februar var det duket for det legendariske løpet i Tsjeljabinsk. Anledningen var et studentmesterskap for ural- og sibirstudenter, og de eneste deltakerne som er kjent fra mesterskapet er Sjtelbaums og Vadim Vasnetsov. Vasnetsov vant 500 m på 42.3, mens Sjtelbaums vant de tre lengste distansene på tidene 8.03.3, 2.16.3 og 16.31.4. Tiden ble stående som Sovjetrekord inntil den ble slått det påfølgende året.

Faksimile Stavanger Aftenblad 5. februar 1959 i forbindelse med Nikolaj Stjelbaums sitt rekordløp.
Faksimile Stavanger Aftenblad 5. februar 1959 i forbindelse med Nikolaj Stjelbaums sitt rekordløp.

Norske aviser kunne melde at «Hjallis’ siste rekord er utslettet»! Hjallis selv var den første til å gratulere den nye rekordholderen: – Ja, først og fremst får jeg vel lov til å gratulere den nye rekordholderen, og takke for at jeg har fått lov til å ha rekorden så lenge som jeg har hatt, uttalte Hjallis til NRK samme kveld som rekorden ble kjent. Hjallis mentet også at verdensrekorden på 10.000 m var den svakeste av skøyterekordene, og han så ikke bort fra at den kom til å bli ytterligere forbedret. Han skulle som kjent få rett i det.

Tiden vakte naturlig nok også diskusjoner blant skøyteinteresserte nordmenn, og mistroen mot de mange sterke tidene som ble notert av tildelts ukjente sovjetiske løpere var stor, noe denne anekdoten vitner om:

Jeg husker en kald natt i februar 1959 da jeg og noen kompiser satt i kø utenfor forretningen i Pilestredet der man solgt billetter til store skøytemesterskap. VM på Bislett sto for tur. Utpå natten kom det opp en plakat på vinduet om at en N. Stelbaums hadde satt ny verdensrekord på 10.000 meter med 16,31,4. Kommentaren fra en av mine kompiser lød slik: «Jøss, har’em laga skøytebane i utforbakker i Sovjet.»

Jon Magne Lund, Forum for skøytehistorie

Fra Stockholm kom det imidlertid melding fra Sven Låftman, visepresident i det internasjonale skøyteforbundet, om at tiden ikke ville bli godkjent som verdensrekord, da den var oppnådd i en konkurranse som bare var åpen for studenter. De offisielle russiske rapportene bekreftet dette, og dette «vil automatisk medføre at rekorden ikke kan godkjennes» uttalte Låftman til United Press International.

Om rekorden hadde blitt godkjent, ville Sovjet stått med verdensrekorden på alle de fire klassiske skøytedistansene. Ved inngangen til OL-året 1952 holde norske løpere verdensrekorden på disse fire distansene (Hans Engnestangen de to korteste og Hjallis de to lengste), men etter at Sovjet var tilbake i det gode selskap, med sterke løpere og sin nye høyfjellsbane Medeo, hadde sovjetiske løpere overtatt stadig flere av rekordene, og Hjallis sin rekord på 10.000 m var den siste som fortsatt var på norske hender.

Senere i februar vant Sjtelbaums både 5000 m og 10.000 m da løpere fra 31 lag deltok i mesterskapet for Sovjets høgskoler i Tsjeljabinsk. Det ble meldt om sterk vind og kulde, men gode forhold. Forholdene kan likevel ikke ha vært like gode som de var et par uker tidligere. Sjtelbaums’ vinnertider var 8.16.2 og 17.35.4. Sjtelbaums ble nr 2 i sammendraget, bak Valerij Larionov.

I det nasjonale mesterskapet i Vologda 7.-8. mars oppnådde Sjtelbaums sin beste mesterskapsplassering ved å bli nr 6, etter å ha vunnet 10.000 m (foran Viktor Kositsjkin) og blitt nr 3 på 5000 m (slått av Robert Merkulov og Stanislav Jurinskij). Sjtelbaums noterte 18.24.5 ved denne anledningen – nesten to minutter bak rekordnoteringen fra Tsjeljabinsk.

Under Kirovs minneløp i midten av mars vant Sjtelbaums både 5000 m og 10.000 m (8.19.2 og 16.54.0), men han falt på 500 m. Vladimir Radionov ble nr 2 på begge de to lengste distansene, og han ble også nr 2 sammenlagt, bare slått av Boris Stenin.

1960 – sterke tider på Medeo, men skuffet i OL

10.-11. januar ble Sovjet-mesterskapet arrangert på Spartak stadion i Alma Ata. Mesterskapet ble vunnet av Boris Stenin, som senere på sesongen også ble verdensmester. Videre fulgte Gontsjarenko, Gurov, Sjilykovskij og Kositsjkin. Mesterskapet ble ingen suksess for Sjtelbaums, som bare ble nr 7 på 5000 m og nr 11 på 10.000 m. Begge de to lengste distansene ble vunnet av Viktor Kositsjkin, som senere på sesongen skulle gi vår egen Knut Johannesen kamp om OL-gullet på disse distansene.

20. januar viste imidlertid Sjtelbaums god formutvikling da han vant 5000 m på 7.59.6 i forbindelse med Sovjet-mesterskapet for damer på Medeo. Sjtelbaums slo to av sine sterkeste konkurrenter om en plass på OL-laget på de lengste distansen – Vladimir Sjilykovskij (8.06.7) og Valerij Kotov (8.07.5) – og viste samtidig at han behersket løp i denne høyden.

30.-31. januar ble den årlige konkurransen om det Kazakhstanske ministerrådets pris arrangert på Medeo, med sterk deltakelse. Sammenlagt ble det seier til Robert Merkulov foran Vladimir Rodionov og Muzakhid Khabibulin. Distanseseirene gikk til Jurij Malysjev (40.5), Rodionov (8.10.7), Gennadij Voronon (2.11.6) og Vladimir Sjilykovskij (16.13.1). Sjtelbaums ble nr 2 både på 5000 m (8.12.4) og 10.000 m (16.18.9). Både Sjilykovskij og Sjtelbaums gikk under gjeldende verdensrekord og stod med de to beste tidene på distansen foran vinterlekene i Squaw Valley.

Resultatene fra Medeo var tydeligvis gode nok til å gi Sjtelbaums OL-tur. Det endte som vi allerede har sett med diskvalifikasjon. Etter OL gikk det rykter om at Sjtelbaums skulle ha hoppet av like før hjemreisen. Ryktene ble videreformidlet både i norske og svenske aviser. Noen dager senere kunne imidlertid Friheten, organ for Norges Kommunistiske Parti, hovere over de tåpelige Arbeiderpartiavisene og borgerlige avisene, som hadde formidlet denne historien uten å sjekke fakta.

Friheten kunne bekrefte at Sjtelbaums kom for sent til flyet som det sovjetiske laget skulle ta fra San Fransisco til New York, men at han kom seg med neste fly og reiste videre hjem fra New York sammen med sine lagkamerater.

Faksimile Friheten 9. mars 1960 der de gjengir hva som skjedde da den sovjetiske skøyteløperen Nikolaj Sjtelbaums angivelig skulle hoppet av i forbindelse med hjemreisen fra OL i 1960.
Faksimile Friheten 9. mars 1960 der de gjengir hva som skjedde da den sovjetiske skøyteløperen Nikolaj Sjtelbaums angivelig skulle hoppet av i forbindelse med hjemreisen fra OL i 1960.

Forøvrig har det vært mye feilskriving av Sjtelbaums navn. Det vanligste har vært å skrive Stjelbaums, men også Stelbaums har vært brukt en del. Vi ser av avisoppslaget at Friheten også bommer stygt når de skriver Steljbaum. Hans latviske navn er Nikolajs Štelbaums, som samsvarer med den norske transkripsjonen av den russiske skrivemåten.

1961 – landskamp mot Norge

Det er ikke noen kjente resultater fra Sjtelbaums resten av 1960-sesongen, etter hjemkomsten fra OL, men i januar 1961 stod han på startstreken da sovjetmesterskapet ble arrangert i Gorkij 21.-22. januar. Sjtelbaums ble bare nr 15 på 5000 m med tiden 8.36.2. På 10.000 m ble han imidlertid nr 2 og sikret seg 14. plass sammenlagt. Med tiden 17.28.3 var han likevel over halvminuttet bak den suveren vinneren – Viktor Kositsjkin. Kositsjkin vant de tre lengste distansene og tok en suveren tittel. Med 8.00.2 vant han 5000 m med 21 sekunders margin til Robert Merkulov, som til tross for at han var 4 tidspoeng bak likevel var nærmest Kositsjkin i sammendraget.

I begynnelsen av februar deltok Sjtelbaums i en konkurranse i den kinesiske byen Harbin – muligens en landskamp mellom Sovjet og Kina? Her vant Sjtelbaums 1500 m på 2.22.4, mens Stanislav Seljanin vant de to lengste distansene på 8.27.6 og 17.29.2. Vinnertidene er de eneste som er kjent fra disse løpene. Såvidt vi vet var dette eneste gang Sjtelbaums deltok utenlands – utenom OL i 1960.

I begynnelsen av mars fikk norske løpere på nytt stifte bekjentskap med Sjtelbaums da Norge møtte Sovjet til landskamp i Kirov. Sjtelbaums ble nr 5 på 5000 m (8.31.7) og nr 6 på 1500 m (2.21.4), men han fikk skadet den ene skøyten etter bare tre runder på spesialdistansen, og endte som nr 11 (18.09.4). Stjelbaums forbedret ved denne anledning sin personlige rekord på 500 m fra 46.2 til 45.5. I poengsammendraget ble han nr 9 av de 13 som fullførte alle fire distansene.

Landskampen gav en klar seier til Sovjet, til tross for at Viktor Kositsjkin måtte trekke seg fra 10.000 m. Han fikk et illebefinnende før løpet, og fikk startnekt av lagets lege.

1962 – landskamp mot Kina

I januar 1962 deltok Sjtelbaums i det nasjonale mesterskapet i Gorkij. Han tok 5. plass på 5000 m, men ble bare nr 11 på 10.000 om og tok en ny 14. plass sammenlagt. Mesterskapet ble vunnet av Boris Stenin foran Viktor Kositsjkin.

I februar deltok han på Sovjets lag som møtte Kina til landskamp i Irkutsk. Sovjets lag bestod av løpere fra den asiatiske delen av Sovjet. Sjtelbaums tok 2. plass på 10.000 m. Med tiden 16.57.8 ble han slått med 11 sekunder av kineseren Wang Jinyu (også kjent som Wang Chin-yu), som med serien 42,6 – 8.02,9 – 2.13,2 – 16.46,6 oppnådde sesongens beste firkamp-serie. Til tross for at Sjtelbaums gikk sin beste 500 m i karrieren (45.4) endte han sist både på 500 m og i sammendraget.

I begynnelsen av mars var mer enn 100 skøyteløpere fra hele Sovjet samlet til Det sovjetiske folks Spartakiade i Sverdlovsk. Sjtelbaums var kvalifisert til de to lengste distansene og ble nr 5 på 5000 m på tiden 8.10.5 – 11 sekunder bak vinneren, Viktor Kositsjkin. 10.000 m ble en parodi med elendige forhold for de beste. Sjtelbaums ble nr 35 (av 45 deltakere) på tiden 23.24.5. Også Kositsjkin slet med dårlige forhold og ble nr 20 på tiden 22.05.3. Vinner av løpet ble den ukjente Kazimir Ruzak på 18.06.9.

De dårlige og svært ulike forholdene gjorde at 10.000 m-løpet ble annulert, og ny 10.000 m ble gått i forbindelse med Kirovs minneløp en uke senere. Her ble Sjtelbaums nr 3 (17.24.5), bare slått av Valerij Kotov (17.13.0) og Kositsjkin (17.13.9).

1963 – karrieren er på hell

I 1963 ble sovjetmesterskapet arrangert på Sentral Stadion (tsentralnyj stadion) i Alma Ata, men det er tydelig at Stjelbaums ikke lenger var i samme form som han hadde vært noen år tidligere. Han ble bare nr 18 på 5000 m og kvalifiserte seg dermed ikke til å gå 10.000 m. Det må ha vært gode forhold i Alma Ata lørdagen i dette mesterskapet. 500 m ble vunnet av Jevgenij Grisjin på 40.6, mens et nytt navn – Eduard Matusevitsj – viste seg fram ved å vinne 5000 m på den sterke tiden 7.50.5. Sjtelbaums noterte 8.15.0, men ble altså bare nr 18.

Etter dette dukker Sjtelbaums bare sporadisk opp i resultatlistene fram til 1966, uten å framheve seg noe videre.

Ved utgangen av 1959-sesongen lå han på 48. plass på Adelskalenderen med serien 46.3 – 2.16.3 – 8.03.3 – 16.31.4. I 1960 forbedret han sin personlige rekord på de to lengste distansene tli 7.59.6 og 16.18.9, men falt likevel til 60. plass etter OL-sesongen. I 1961 forbedret han seg på 500 m til 45.5 og klatrert til 47. plass. I 1962 forbedret han seg til 45.4 på 500 m og 2.14.8 på 1500 m og klatret til 46. plass. Dette skulle bli hans beste plassering på Adelskalenderen.

Hans kone, Vera Efremovna Sjtelbaums, var trener innen rytmisk sportsgymnastikk, bl.a. for en rekke olympiske mestere og verdensmestere. Deres datter, Jelena Arais, ble født i OL-året 1960, og er også en hedret trener innen rytmisk sportsgymnastikk. 

Etter at han var ferdig med sin utdannelse jobbet Sjtelbaums som trener og foreleser ved State Institute of Physical Culture i Omsk. Han døde 3. april 2008.

Bjarte Hetland

Kilder: WSSSA-databasen, SpeedSkatingNews.info, Wikipedia, Forum for skøytehistorie på Facebook, Artikkel om Sjtelbaums på det russiske nettstedet nashomsk55.ru

5 Comments

  1. Hei!

    Fantastisk morsomt å lese om Nikolaj Sjtelbaums.Jeg husker ham godt. Jeg har tenkt meg at han med det navnet var fra Latvia, og nå fikk jeg bekreftet det. Jeg synes også at Vladimir Sjilikovski var veldig spennende med sin ene arm. Jeg har så vidt sett Youtube-film av ham. men skulle gjerne sett mer. For øvrig har jeg prøvd å finne filmsnutter fra VM på Dinamo Stadion i Moskva i 1955 og VM på Lusjniki Stadion i 1962. Det siste fant jeg i vinter på Youtube, men film fra Dinamo Stadion i 55 har jeg ikke sett. Kan noen hjelpe meg med det? Jeg har også ønsket å vite tilskuerrekorden på skøyteløp. På Wikipedia står det at det var 107.000 tilskuere på VM i Moskva i 1962. Det må kanskje være tilskuerrekorden? Jeg har sendt mail til det russiske skøyteforbundet om dette, men de har ikke svart.Vet noen et sikkert tall?

    1. Takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg kan dessverre ikke hjelpe med filmsnutter fra VM på Dinamo Stadion i Moskva i 1955. Jeg har forstått det slik at tilskuerantallet under VM i Moskva i 1962 er rekord for skøyteløp.

    2. Knut Bjørnsen skriver om VM’62 i sin bok «13 år med Kuppern & co»: «Banen kunne romme 105.000 tilskuere, og VM ble besøkt av omtrent 95.000 hver dag, ny verdensrekord.» Jeg mener at russerne selv opererer med høyere tilskuertall enn Bjørnsen. Jeg skal sjekke programbladet fra VM i Moskva i 2005.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *