Adelskalender for Sverige (menn)

Historiens første offisielle europamester var svensk. Rudolf Ericsson vant mesterskapet i 1893, som ble avholdt i Berlin, en uke etter at Jaap Eden hadde vunnet det første VM i Amsterdam. Etter århundreskiftet sto Moje Öholm fram som den neste mester fra broderlandet. Han vant EM to år på rad, i Davos 1907 og Klagenfurt 1908, i det sistnevnte løpet slo han legendariske Oscar Mathisen på tre av fire distanser.

I mellomkrigsårene var det ingen svenske løpere i verdenstoppen, Moje Öholms svenske bestenotering på 1500 m fra Davos 1908 på 2.23.6 ble slått først etter 32 år, da Harry Jansson noterte 2.23.2 på Bislet i 1940. Under andre verdenskrig utnyttet Sverige sin nøytralitet godt. Åke Seyffarth satte ny verdensrekord på 5000 m i Davos 1941, året etter satte han en ny verdensrekord på 3000 m med 4.43.5 samme sted. I 1942 passerte han Ivar Ballangrud og gikk helt til topps på den internasjonale adelskalenderen med serien 43.2-2.14.2-8.13.7-17.07.5-188.678. Denne posisjonen holdt han fram til 1952, da han ble passert av Hjallis og sovjeteren Nikolaj Mamonov.

Etter andre verdenskrig framsto Seyffarth og Göthe Hedlund som toppløpere i konkurranse med resten av verden. Hedlund gikk helt til topps i det uoffisielle EM i 1946. Da mesterskapene ble offisielle igjen fra 1947, tok svenskene dobbeltseier med Seyffarth som mester og Hedlund på sølvplass under EM 1947 på hjemmebane i Stockholm. OL i 1948 ga Sverige sitt første OL-gull i historien, da Seyffarth vant 10 000 m. Han tok i tillegg sølv på 1500 m, mens Hedlund tok bronse på 5000.

Og svenskene fortsatte sin frammarsj på bred front. Sigge Ericsson vant EM i Falun 1955 foran de sovjetiske favorittene Gontsjarenko og Sakunenko, og gjentok bedriften to uker senere da han ble verdensmester på Dinamo Stadion i Moskva, klart foran de sovjetiske storløperne Gontsjarenko, Sjilkov og Sakunenko. Under OL i Cortina 1956 ble det nok et OL-gull til Sverige på 10 000 m, da Sigge gikk til topps etter en jevn duell med vår egen Knut Johannesen.

I 1959 fikk Göteborg kunstis, og EM 1959 ble historiens første ISU-mesterskap på kunstis med Knut Johannesen som mester. Ullevi-æraen ble inngangen til en ny storhetstid for svensk skøytesport. Gull til Jonny Nilsson i VM 1963 foran seierssikre nordmenn, og nytt OL-gull på 10 000 i 1964 for Jonny. Så kom Johnny Höglin og snøt oss for OL-gullet på 10 000 under OL i 1968.

Göran Claesson vant VM i 1973 og EM i 1974, og senere sto Tomas Gustafson fram som den store svenske eneren, med gull i junior-VM i 1979 og 1980. Tomas fortsatte med EM-gull i 1982, og ble senere nasjonalhelt med OL-gull på 10 000 m i 1984 og ytterligere to OL-gull i 1988, både på 5000 og 10 000 (ny verdensrekord på 13.48.20), etter å ha innledet sin fantastiske 1988-sesong med EM-gull i den Haag. Tomas la opp etter 1992-sesongen, der han skuffet med en 13. plass på 5000 m i OL i Albertville, for deretter å trekke seg fra 10 000 m.

Bilde av den svenske skøyteløperen Tomas Gustafson.
Tomas Gustafson er den foreløpig siste svenske som har vunnet en internasjonal tittel (EM- og OL-gull i 1988). Han ligger fortsatt på 7. plass på den svenske adelskalenderen. Her under en landskamp i Heerenveen i desember 1983. (Foto: Rob Bogaerts / Anef. Kilde: Wikimedia Commons)

Dette ble innledningen til en svensk nedgangsperiode som fortsatt gjør seg gjeldende. Konkurransen fra ishockey og bandy er vunnet av lagidrettene. Antallet aktive løpere har sunket kraftig. I 1970 hadde Sverige 244 mann under 50 sekunder på 500 m, i 1990 var tallet sunket til 134, og i 2019 til et foreløpig bunn-nivå på 50. Lyspunktene har vært Johan Röjlers seier i Junior-VM i 2000 og flere pene prestasjoner i internasjonale mesterskap, samt Nils van der Poels seier på 5000 m i JVM 2014 og 2015 og hans meget overraskende seier på 10 000 m i utendørs-VM i Amsterdam i 2018. Sverige har i dag ingen kvalifiserte løpere til World Cup, hvis ikke van der Poel kommer ut fra tenkeboksen og bestemmer seg for å satse igjen.

1.Johan Röjler 11.11.1981       37.05 1.45.85 6.18.35 13.08.42 (2010) 149.589
2.Nils van der Poel 25.04.1996  37.87 1.47.63 6.16.03 13.04.79 (2018) 150.588
3.Joel Eriksson 16.09.1984      35.95 1.43.90 6.27.98 14.13.68 (2010) 152.065
4.Sebastian Falk 05.06.1977     37.44 1.48.57 6.22.94 13.51.75 (2006) 153.511
5.Daniel Friberg 10.07.1986     36.10 1.44.97 6.44.10 14.25.72 (2009) 154.786
6.David Andersson 23.02.1994    35.45 1.45.61 6.40.16 14.55.48 (2018) 155.443
7.Tomas Gustafson 28.12.1959    38.10 1.53.22 6.44.51 13.48.20 (1991) 157.701
8.Eric Zachrisson 08.09.1980    35.44 1.48.71 6.52.60 14.56.12 (2006) 157.742
9.Jonas Schön 02.04.1969        38.9  1.54.92 6.48.05 14.10.15 (1996) 160.518
10.Stefan Hassel 11.08.1976     37.51 1.54.22 6.55.63 14.31.48 (2009) 160.720

11.Daniel Vitén 03.11.1976      37.78 1.51.50 6.50.99 14.57.93 (2000) 160.941
12.Joakim Karlberg 18.03.1964   39.08 1.55.34 6.55.31 14.16.63 (1988) 161.888
13.Per Bengtsson 31.05.1967     39.6  1.56.97 6.48.87 14.22.15 (1993) 162.584
14.Ola Röjler 05.04.1985        38.52 1.54.51 6.54.33 14.52.29 (2010) 162.737
15.Hampus Larsson 12.06.1994    37.88 1.54.06 6.59.29 15.18.79 (2015) 163.768
16.Wilhelm Ekensskär 18.06.1998 38.62 1.54.32 6.59.19 15.04.88 (2019) 163.889
17.Adam Axelsson 27.05.1996     36.68 1.52.98 7.02.51 15.52.18 (2019) 164.200
18.Hans Magnusson 05.07.1960    38.25 1.54.38 7.09.52 15.00.72 (1987) 164.364
19.Fredrik Karlsson 09.09.1983  38.11 1.56.39 7.04.63 15.04.50 (2008) 164.594
20.Claes Bengtsson 12.10.1959   38.47 1.55.16 7.11.59 14.58.38 (1988) 164.934

Adelskalenderen er oppdatert pr 1.7.2019

Bilde av den svenske skøyteløperen Johan Röjler.
Johan Röjler er den siste svenske som har vunnet en internasjonal tittel (junior-VM i 2000). Hans beste resultater som senior er 9.-plass i VM i 2003 og 6.-plass i EM i 2006. Han topper fortsatt den svenske adelskalenderen. Her under OL i Vancouver i 2010. (Foto: Bjarte Hetland)

Arild Gjerde

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *