VM enkeltdistanser – litt historikk

Selv om det er 24 år siden det første VM enkeltdistanser ble arrangert, på Hamar i 1996, så er årets utgave av mesterskapet det 20. i rekken. Dette har sammenheng med at det ikke er blitt arrangert VM enkeltdistanser i OL-år, dog med unntak av 1998.

Når vi ser på listen over medaljevinnere i de første 19 mesterskapene, så er det mest slående den totale dominansen av Nederland, som har vunnet 85 av 222 gull, samt 223 av 668 medaljer – temmelig nøyaktig en tredel av alle medaljer som er utdelt.

Norge ligger på 9. plass på medaljeoversikten med 8 gull og 29 medaljer totalt.

Herrer

På herresiden er Nederland enda mer dominerende – med 61 av 111 gull (55 %) og 143 av 334 medaljer (42.8 %). Den mestvinnende på herresiden er ikke overraskende Sven Kramer, som med 20 gull har en soleklar ledelse. Han har riktignok 7 gull i lagtempo, men med 13 individuelle gull leder han fortsatt soleklart.

Bilde av skøyteløperen Sven Kramer.
Sven Kramer er mestvinnende i VM enkeltdistanser med 20 gull. Her under VM i Heerenveen i 2007. (Foto: Bjarte Hetland)

Vi finner fem nederlendere blant de seks mestvinnende på herresiden. Bare Shani Davis med 8 gull (derav 1 i lagtempo) bryter dominansen fra treskofolket og inntar andreplassen på lista. Bob de Jong følger på 3. plass. Han har nesten like mange medaljer totalt som Sven Kramer (20), men bare 7 av disse er gull.

Beste nordmann på lista er Ådne Søndrål. Med 4 gull og 6 sølv ligger han på delt 8. plass på lista. Han er også eneste nordmann som har vunnet mer enn ett gull.

Blant dem som aldri har vunnet gull topper Enrico Fabris lista med 5 sølv, mens tyske Frank Dittrich måtte kjempe mot den nederlandske overmakten på de lengste distansene i flere år og fikk med seg 5 bronse, med aldri noe edlere enn dette.

På den korteste distansen er det foreløpig Japan som topper med 7 gull. 5 av disse er tatt av legendariske Hiroyasu Shimizu. Nederland har bare ett gull på distansen, mens Norge foreløpig bare har 2 sølv og 1 bronse, og ligger dermed på 6. plass på 500 m.

På 1000 m finner vi Nederland på topp med 6 gull, knepent foran USA med 5 gull (4 av disse er tatt av Shani Davis). Her ligger Norge på en sterk 3. plass med 3 gull, 2 sølv og 1 bronse (to gull er tatt av Ådne Søndrål, mens dagens kommentator – Even Wetten – tok det tredje).

Bilde av den amerikanske skøyteløperen Shani Davis.
Shani Davis har vunnet 8 gull i VM enkeltdistanser, 4 av disse på 1000 m, 3 på 1500 m og 1 i lagtempo. (Foto: Bjarte Hetland)

Lista på 1500 m toppes også av Nederland, med 7 gull – forøvrig tatt av 6 forskjellige løpere. Dette har vært Norges beste distanse, og vi ligger på 2. plass med 4 gull, 5 sølv og 2 bronse. Ådne Søndrål har vunnet distansen to ganger, i tillegg til Rune Stordal og Håvard Bøkko. Både USA og Russland har 3 gull hver, hhv representert ved Shani Davis og Denis Juskov – de eneste som har vunnet denne distansen tre ganger.

Nederlands dominans blir sterkere destod lengre distansene er. På 5000 m topper Nederland med 16 gull, 13 sølv og 10 bronse. Ikke mindre enn 10 ganger har det stått to nederlendere øverst på pallen. De øvrige gullvinnerne er USA (to gull til Chad Hedrick) og Norge (ett gull til Sverre Lunde Pedersen, regjerende mester). Norge har i tillegg tatt 1 sølv (Håvard Bøkko) og 1 bronse (Pedersen) på distansen der Norge har tatt 9 OL-gull gjennom historien.

Bilde av skøyteløperen Sverre Lunde Pedersen.
Sverre Lunde Pedersen er regjerende verdensmester på 5000 m. Her er han på vei mot VM-gull i 2019. (Foto: Reidar Langkjær)

Når vi kommer til 10.000 m er den nederlandske dominansen total. Samtlige 19 gull er vunnet av Nederland. I tillegg har de tatt 15 sølv og 6 bronse. Vi snakker altså om 15 dobbeltseire, derav 1 trippelseier. Med unntak av 1996 har det alltid stått minst to nederlendere på pallen etter milløpet. Med 1 sølv (Håvard Bøkko) og 1 bronse (Lasse Sætre) ligger Norge på andreplass på medaljestatistikken, selv om både Tyskland (6 bronse), Russland (3 bronse) og USA (3 bronse) har tatt flere medaljer enn oss.

På den nyeste øvelsen – fellesstart – har Nederland fått sterkere konkurranse. Her leder USA med 2 gull (av 4 mulige), mens Sør-Korea har 1 medalje av hver valør. Nederlandske Arjan Stroetinga vant riktignok det første gullet som ble delt ut.

Lagtempo har vært dominert av Nederland, som har vunnet 10 av 11 gull. Bare USA har klart å fravriste nederlenderne gullmedaljen. I OL er historien annerledes. På fire forsøk har Nederland bare vunnet ett gull, mens både Italia, Canada og Norge har tatt OL-gull i lagtempo. Med to sølv og to bronse er Norge nr 4 på VM-statistikken. Forøvrig er det gledelig å se at 11 forskjellige nasjoner har tatt medalje i lagtempo, og syv forskjellige nasjoner har tatt sølv. Det inkluderer både en falmende skøytenasjon som Sverige (2009) og en nykommer som New Zealand (2017).

Lagsprint er siste øvelse, og den har bare vært avholdt én gang – med Nederland som vinner.

Totalt ligger Norge på en gledelig 3. plass på medaljestatistikken for herrer, bak Nederland og USA. Gledelig er det også at hele 17 forskjellige nasjoner har tatt medalje på herresiden.

Damer

På damesiden har det vært større spredning blant vinnerne, og her er det fortsatt Tyskland som leder medaljestatistikken med 36 gull og 86 medaljer totalt. Nederland haler imidlertid innpå med 24 gull og 80 medaljer totalt. 10 nasjoner har tatt gull og 14 nasjoner har tatt medalje. Norge glimrer med sitt fravær i medaljestatistikken for damer. De beste norske resultatene er to 5. plasser til Edel Therese Høiseth (1000 m i 2000) og Maren Haugli (5000 m i 2007).

På 500 m har hele 8 nasjoner delt gullmedaljene mellom seg. Tyskland leder medaljestatistikken med 6 gull (hvorav fire er tatt av Jenny Wolf), mens Kina, Sør-Korea (Lee Sang-hwa) og Canada (Catriona Le May Doan) har tatt 3 hver. Kina leder klart i antall medaljer – med 14 medaljer.

1000 m er den eneste distansen der Nederland topper listen for damer, med 6 gull tatt av 5 forskjellige løpere. Tyskland og USA følger nærmeste med henholdsvis 5 og 4 gull. Mestvinnende på 1000 m er forøvrig tyske Anni Friesinger og canadiske Christine Nesbitt, med 3 gull hver.

Lista på 1500 m toppes også Tyskland med 8 gull, hvorav hele 6 er tatt av Anni Friesinger (som i tillegg har 3 sølv på distansen). Nederland følger nærmest med 6 gull, hvorav 4 er tatt av Ireen Wüst.

Oversikten over vinnere på 3000 m sier det meste om Tysklands fall fra toppen av damenes skøytetrone. Tyske løpere vant nemlig de 8 første mesterskapene på denne distansen, 5 av dem ved Gunda Niemann-Stirnemann. Hvert år var det også en tysk løper på andre trinn på seierspallen, to ganger riktignok delt med en nederlandsk løper. Siden 2005 har seirene blitt delt mellom Canada (2 gull), Tsjekkia (5 gull, alle signert Martina Sáblíková) og Nederland (4 gull, 3 av dem Ireen Wüst). Nå er det syv år siden Tyskland tok medalje på distansen.

Bilde av skøyteløperen Martina Sáblíková
Martina Sáblíková under EM enkeltdistanser 2020. (Foto: Reidar Langkjær)

På 5000 m vant tyske damer 8 av de 9 første mesterskapene, bare avbrutt av ett gull til canadiske Clara Hughes. Gunda Niemann-Stirnemann har alene 5 gull på distansen. Senere er det én dame alt har dreid seg om: Martina Sáblíková har vunnet 10 VM-titler på rad!

Nederland topper fellesstart-lista for damer, med 2 gull til Irene Schouten. I tillegg har Canada og Sør-Korea vunnet hvert sitt gull på fellesstart.

Nederland topper også lagtempo for damer, men de har vært mindre suverene enn sin mannlige kollegaer. Nederland har vunnet 5 gull, mens Canada har 3, Japan 2 og Tyskland 1. Tyskland vant det første lagtempomesterskapet i 2005, og har senere bare vunnet 3 bronse, det siste i 2011. Canada vant sine 3 gull i årene 2007-2011, mens det er Nederland og Japan som har delt på seirene de siste årene. Nederland vant også den første lagsprinten som ble arrangert.

Samlet er det Martina Sáblíková som topper lista for damer med 15 gull og 4 sølv – alle individuelle medaljer. I antall medaljer er det imidlertid Claudia Pechstein som topper med 30 medaljer (5 gull, 13 sølv og 12 bronse) foran Ireen Wüst med 28 medaljer (13, 14, 1).

Utenom Sáblíková og Wüst har også Anni Friesinger (12) og Gunda Niemann-Stirnemann (11) mer enn 10 gull. Blant de som aldri har tatt gull ligger kinesiske Wang Beixing på topp med 5 sølv og 1 bronse. Natalia Voronina topper lista over de som aldri har vært bedre enn nr 3. Hun har tatt 6 bronse, 4 av dem i lagtempo.

Totalt har 47 damer og 49 herrer tatt gull i VM enkeltdistanser (inkludert lagtempo). Kanskje passerer vi 100 løpere med VM-gull i løpet av helgen?

Bilde av Claudia Pechstein i aksjon under verdenscupen på Hamar i 2008.
Claudia Pechstein er mestvinnende med 30 medaljer i VM enkeltdistanser, og står på startstreken også i år, 24 år etter at hun tok gull i det første mesterskapet. (Foto: Bjarte Hetland)

Vi registrerer ellers at Claudia Pechstein, som tok VM-gull på 5000 m i det aller første mesterskapet – for 24 år siden, står på startstreken også i år. Hun har deltatt hvert eneste år, med unntak av de to årene hun var utestengt for brudd på dopingreglementet.

Kilder:

https://en.wikipedia.org/wiki/World_Single_Distances_Speed_Skating_Championships
https://en.wikipedia.org/wiki/World_Single_Distance_Championships_for_Men
https://en.wikipedia.org/wiki/World_Single_Distance_Championships_for_Women

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.