50 år siden 2-minutters barrieren ble brutt

Av Bjarte Hetland

I dag, 16. januar 2021, er det 50 år siden en legendarisk grense ble brutt – av en av sportens mest legendariske skøyteløpere. Under det åpne sveitsiske mesterskapet i Davos ble Ard Schenk den første som sprengte 2-minutters grensen da han satte verdensrekord med 1.58.7, etter et forrykende samløp med sin lagkamerat og argeste rival – Kees Verkerk.

Faksimile Arbeiderbladet 18.1.1971 – Ard Schenk er blitt førstemann under 2 min på 1500 m.

Allerede dagen før hadde Schenk vist at han var i form, og Davos hadde vist seg fra sin aller beste side. Schenk hadde senket sin personlige rekord på 500 m med over ett sekunder da han noterte 38.9, før han senket verdensrekorden på 3000 m med nesten 4 sekunder da han gikk 4.12.6.

Det var Schenks lagkamerat og rival, Kees Verkerk, som var verdensrekordholder på distansen med 2.01.9, satt i Inzell året før. De siste fem årene var det Schenk og Verkerk som hadde vekslet på å ha verdensrekorden på 1500 m, bare avbrutt av Magne Thomassens 2.02.5 i OL-sesongen 1968.

Bilde av Ard Schenk og Kees Verkerk under VM på Bislett i 1967
Ard Schenk og Kees Verkerk under VM på Bislett i 1967. (Foto: Ron Kroon (ANEFO), Nationaal Archief NL. Kilde: Wikimedia Commons)

I løpet av sin karriere satte Schenk ikke mindre enn 18 verdensrekorder, og den aller første satte han på 1500 m i Davos 26. januar 1966. Med 2.06.2 forbedret ha Juhani Järvinens nesten 7 år gamle rekord med ett tidel.

Regien foran rekordløpet var perfekt. Davos viste seg fra sin aller beste side rent værmessig disse dagene i januar 1971. Schenk og Verkerk var begge i rekordmodus, og de to rivalene skulle møtes i par på 1500 m. Den nederlandske treneren, Leen Pfrommer, har senere fortalt at han manipulerte trekningen slik at de to fikk gå i samme par. Han hadde nemlig en fornemmelse av dette kunne bli rekord.

Davos viste seg fra sin aller beste side rent værmessig disse under det åpne sveitsiske mesterskapet 15.-16. januar 1971. (Foto: Mats Zetterlund, svensk skøyteløper som deltok i dette stevnet i Davos)

I sin biografi har Schenk skrevet om den spente stemningen som var under forberedelsene og oppvarmingen til løpet. Begge visste at den som vant dette samløpet meget vel kunne sette ny verdensrekord, og kanskje også bli den første til å gå under 2 minutter.

Den nederlandske treneren, legendariske Leen Pfrommer, sekunderte dem etter et skjema til 2.04. Men her var det ikke skjema som gjaldt. Det gjaldt å vinne parløpet, og da måtte det trøkkes til fra start.

Verkerk startet i indre bane og hadde dermed kontroll over sin rival fram til første passering. Verkerk passerte på 25.5 – noen meter foran Schenk, og 0.6 sekunder foran sin egen verdensrekord.

Schenk visste at han måtte veksle foran Verkerk etter en runde, og han gikk bedre enn Verkerk på andrerunden. Verkerk passerte på 56.0, med Schenk 0.2 sekunder bak. De lå nå 1.3 sekunder foran verdensrekorden.

Tredjerunden gikk unna på 31 sekunder, men Schenk hadde fortsatt større fart og knep ett tidel på denne runden også. Passeringstiden 1.27.0 var 2.4 sekunder foran verdensrekorden. Dette luktet 1.59.

Bilde av Ard Schenk som sekunderes av sin trener, Leen Pfrommer.
Ard Schenk sekunderes av sin trener, Leen Pfrommer. Her under EM i Heerenveen i 1971, der Schenk måtte se seg slått av Dag Fornæss. (Foto: Rob Mieremet / Anefo / Nationaal Archief. Kilde: Wikimedia Commons)

Når de veksler for siste gang roper Leen Pfrommer etter dem at de ligger 4 under skjema til 2.04. I det Verkerk går inn i sin siste ytresving, mens Schenk suser mot indre, vet begge at vinneren av samløpet vil sette ny verdensrekord, kanskje en historisk rekord.

Verkerk sneier borti snøkanten i sin siste ytre. Det gjør at Schenk har noe større fart enn Verkerk ut på oppløpssida. Schenk gir alt, denne rekorden skal bli hans. Og han krysser mållinja først – helt utslitt!

Schenk kaster et blikk på tavla. Den viser 1.58.7 og ny verdensrekord – en rekord for historiebøkene. Verkerk fikk 1.58.9, tre sekunder under sin egen gamle rekord, men 2 tideler for sent til å sette ny rekord.

Bilde av Ard Schenk under VM på Bislett i 1972.
Ard Schenk under VM på Bislett i 1972. (Foto: Bert Verhoeff / Anefo, Nationaal Archief. Kilde: Wikimedia Commons)

Det ble satt flere verdensrekorder i Davos denne helga. Ivar Eriksen gikk 1.19.2 på 1000 m og tangerte dermed Valerij Muratovs verdensrekord, mens Stien Kaiser satte fire verdensrekorder for damer – 1000 m, 1500 m, 3000 m og sammenlagt.

I løpet av helgen klatret også Stien Kaiser tilbake på toppen av kvinnenes Adelskalender – en plass Nina Statkevitsj fra Sovjet hadde hatt det siste året . Ard Schenk på sin side klatret fra 6. til 2. plass på Adelskalenderen. Verkerk holdt fortsatt stand på toppen. Schenk var enda ikke sterk nok på de to lengste distansene, og Verkerk toppet med mer enn ett tidspoeng ned til Schenk.

Stien Kaiser og Ard Schenk satte til sammen 6 verdensrekorder i Davos disse to dagene. Her er de fotografert foran tavlen som viser de to verdensrekordene på hhv 3000 m (Schenk) og 1500 m (Kaiser). (Foto: Mats Zetterlund)

Det hører med til historien at svenske Göran Claeson gikk 2.00.1 i Inzell dagen etterpå. Han ble dermed den tredje som gikk under den gamle verdensrekorden denne helgen, og kom altså svært nær også å bli den tredje under 2 minutter. De svenske lederne hevdet for øvrig at det var Claesons tid som kom til å bli stående som verdensrekord, siden Schenk & co var etteranmeldt til løpene i Davos. Men formalitetene må ha vært i orden, for rekordene i Davos ble godkjent.

De norske allroundløperne var opptatt med NM på Melløs Stadion i Moss denne helgen, der Dag Fornæss vant et klart mesterskap. Helgen etter var det klart for EM i Heerenveen. Etter de sterke løpene i Davos var de fleste nederlendere sikre på gull. Schenk måtte finne seg i å være favoritt, men også Verkerk og Jan Bols ble regnet som sterke utfordrere.

I et mesterskap som kanskje huskes best for at Jan Bols ble diskvalifisert for å ha gått en ytresving for mye, viste imidlertid Dag Fornæss seg som den sterkeste. Fornæss vant også 1500 m, 1.4 sekunder foran verdensrekordholderen, som delte andreplassen med Roar Grønvold.

Schenks barrierebrytende verdensrekord ble stående i fem år. Til tross for gjentatte forsøk på å slette denne rekorden på Medeo, både av sovjetiske og norske løpere, skulle det bli Schenks landsmann, Hans van Helden, som fikk æren av å slette rekorden da han gikk 1.55.61 i Inzell i mars 1976.

PS! Tilbake i 1971 var det for øvrig den ikke helt ukjent Franz Krienbühl (41 år) som vant det sveitsiske mesterskapet foran Hansruedi Widmer (26 år) og Peter Reimann (31 år). Til tross for at det åpenbart var gode forhold var Krienbühls serie langt mer moderat: 43.5, 7.54.6, 2.12.5 og 16.34.4. Krienbühl vant de to lengste distansene, mens Widmer vant 500 m på 42.3 og Reimann vant 1500 m på 2.11.9.

Den eneste nederlenderen som gjennomførte den store firkampen var 21 år gamle Ronnie Nooitgedagt, som slo Krienbühl med ca 10 tidspoeng, og satte ny banerekord på 10.000 m med 15.28.5.

Artikkelen ble oppdatert 18.01.2021, etter diverse innspill via diskusjonsgrupper på Facebook. Takk til alle som kom med innspill! Og en spesiell takk til Mats Zetterlund, som delte noen av sin private bilder fra denne minnerike helgen i Davos!

Kilder:
Ard Schenks biografi «Ard Schenk – en fantastisk skøytekarriere»
Nasjonalbibliotekets digitale avisarkiv
WSSSAs database

2 Comments

  1. Mycket trevligt att läsa. Fantastiska förhållanden i Davos fredag-lördag 15.1-16.1 1971. Tävlingarna började klockan 11.15 bägge dagarna har jag antecknat. Rekordet på 3000m gjordes i samlöp med min vän Arne Wallenbert !

Legg igjen en kommentar til Mats Zetterlund Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *