Taktisk og velberegnet gulløp

Av Karl Birger Sælør

Reidar Liaklev åpnet kontrollert og gikk et velberegnet og taktisk klokt løp da han ble olympisk mester på 5.000 meter i St. Moritz i 1948.

Bilde av skøyteløperen Reidar Liaklev, med publikum i bakgrunnen, tatt under EM på Hamar i 1948.
Reidar Liaklev tok OL-gull på 5000 m i 1948. To uker etter OL ble han europamester på Hamar, der dette bildet er tatt. (Foto: NTB. Kilde: Wikimedia Commons)

30-åringen fra Jaren på Hadeland gikk i mål på 8,29,4. Sølvet gikk til Odd Lundberg på 8,32,7, mens svensken Göthe Hedlund sikret seg bronse på 8,34,8.

– Jeg hadde satt opp et skjema til 8,30, og jeg lærte jo atskillig av de foregående parene. Jeg hadde bestemt meg for å åpne rolig, og jeg forsto at jeg holdt skjemaet ganske godt. Men jeg ga nok det jeg hadde å gi i dag. Straks jeg var kommet over mål og hadde rettet meg opp, var det liksom det svartnet for øynene mine, sa Reidar Liaklev på rom nummer 88 i Hotel Belvedere etter gulløpet.

Sitatene er hentet fra «Olympiaboken» til Per Chr. Andersen fra 1951. I boken kommer det tydelig frem at mange av løperne hadde problemet i den tynne luften på 1.900 meters høyde. Charles Mathisen kollapset fullstendig i det første paret. Han åpnet i verdensrekordtempo, men etter bare fem runder falt han om og måtte bryte løpet. For liten tilgang på surstoff i den tynne luften tok helt knekken på den rutinerte nordmannen, som 12 år tidligere hadde sikret seg OL-gullet på 1.500 meter i Garmisch Partenkirchen.

Også andre løpere fikk problemer og falt kraftig av, etter å ha åpnet i friskeste laget. Göthe Hedlund åpnet voldsomt, men gikk svakt de siste rundene. Dette hadde selvsagt Odd Lundberg og Reidar Liaklev merket seg da de la avgårde i senere par. Lundberg kom ajour med svensken da det gjensto et par runder og ledet da Liaklev skulle gå.

I sin storslagne bok omtaler Per Chr. Andersen gulløpet slik:

Reidar Liaklevs løp i 15. par ble dagens begivenhet. Han lå noe under skjemaet til 8,30 hele tiden, og en liten periode var hans landsmenn engstelige for at han kanskje hadde holdt for hard fart. Men Hadelandsgutten seilte uanfektet videre, i lange vinnende skjær, rolig og overlegent. Først mellom 3.000 og 3.400 meter kom han jevnsides med Hedlund sine rundetider. Men nå gikk det så meget raskere mor førsteplassen og gullmedaljen. Etter 3.800 meter var Liaklev et halvt sekund foran, og etter 4.200 meter to sekunder foran. Nest siste runde gikk på 40,5 mot Hedlunds 44 sekunder. Og så bar det i mål under tilskuernes sterke bifall. Dagens andre gullmedalje var avgjort; og atter var det en nordmann som hadde vunnet.

Per Chr. Andersen, Olympiaboken
Faksimile Arbeiderbladet 2.2.1948 – passeringstidene for de 4 beste på 5000 m
Faksimile Arbeiderbladet 2.2.1948 – Avisen trykket passeringstidene for de 4 beste (pluss verdensrekordholderen) på 5000 m, som dokumentasjon på at de norske løperne disponerte sine løp langt bedre enn de svenske løperne.

1948 var et stort år for Reidar Liaklev. To uker etter OL ble han nemlig europamester på Hamar. Foran 10.000 meter ledet Liaklev med 11 sekunder på Lundberg og Hedlund, mens han måtte slå Sverre Farstad med 22 sekunder. Det ble aldri noen stor diskusjon om hvor mesterskapet skulle havne. Liaklev gikk 10.000 meter på 17,24,9 og vant EM med et forsprang på 1,3 tidspoeng til Hedlund.

Flere generasjoner av skøyteinteresserte nordmenn har siden februardagene i 1947 hatt et forhold til uttrykket «To etter Liaklev». Det var radiokommentatoren Finn «Niff» Amundsen som innførte uttrykket under VM på Bislett. Liaklev ledet 10.000 meteren før Lassi Parkkinen og Sverre Farstad gikk i det siste paret. Gjennom hele løpet lå finnen om lag to sekunder etter Liaklev. «Nok en gang to etter Liaklev», refererte «Niff» runde etter runde. Differansen i mål var 1,2 sekunder i Liaklevs favør. Parkkinen ble verdensmester, mens Liaklev ble nummer fire.

Bilde av gullmedalje som Reidar Liaklev fikk da han vant 10.000 m under VM på Bislett i 1947.
Reidar Liaklevs gullmedalje fra seieren på 10.000 m under VM på Bislett i 1947 – løpet som skal ha gitt opphav til uttrykket «To etter Liaklev». (Foro: Hadeland Folkemuseum. Kilde: Digitalt Museum)

Liaklev sikret seg også EM-sølv i 1950, bare slått av Hjalmar «Hjallis» Andersen. Han ble norgesmester i 1949, og tok NM-sølv i 1948 og NM-bronse i 1950.

Reidar Liaklev døde i 2006, 88 år gammel.

Kilder: «Olympiaboken» av Per Chr. Andersen (fra 1951), «Skøytesportens stjerner» av Knut Bjørnsen og Per Jorsett (fra 1971), «Fri som falken» av Hasse Farstad (fra 2020) og Wikipedia

Se også: Fullstendig resultatliste for 5000 m under OL i 1948 >>

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *