Av Bjarte Hetland
Den 6. vinteruniversiaden ble avholdt i finske Rovaniemi 3.-9.1970. Tidspunktet har trolig sammenheng med at Rovaniemi ligger nord for polarsirkelen og har mørketid store deler av vinteren – kombinert med temperaturer som periodevis ikke egner seg for utendørs idrett. Tidspunktet gjorde også at deltakelsen i flere idretter var langt sterkere enn den hadde vært tidligere.
Pga beliggenhet nord for polarsirkelen er universiaden i Rovaniemi også kjent som Polaruniversiaden. Det deltok 591 utøvere fra 25 nasjoner, og universiaden ble offisielt åpnet av Finlands president, Urho Kekkonen.
Denne gang var øvelsesprogrammet alle de fire klassiske distansene for menn, og nå var også kvinnene kommet med for første gang. Men heller ikke denne gang var det norske skøyteløpere til start.
500 m menn
1. Erhard Keller FRG 40,5 2. Valerij Muratov URS 41,0 3. Valerij Troitskij URS 41,5 4. Seiichi Shindo JAP 42,0 5. Johan Granath SWE 42,2 5. Mutsuhiko Maeda JAP 42,2 7. Viktor Tsjursin URS 42,4 8. Valerij Bazjanov URS 42,6 15 deltakere
Erhard Keller forsvarte gullet på 500 m fra Universiaden i 1968.
Valerij Muratov hadde tidligere på året vunnet det første uoffisielle sprint-VM. Han tok senere gull i sprint-VM i 1973, sølv i 1972, og bronse i 1975. Han har sølv og bronse fra OL 1976 (500 m og 1000 m), bronse 500 m 1972. Senere manngeårig trener for Sovjet (og senere Russland) med stor suksess, bl.a. som trener for Igor Zjelezovskij.
Han satte 4 verdensrekorder på 500 m, men han fikk aldri beholde rekorden mer enn en kort periode. Han satte også 2 verdensrekorder på 1000 m, og disse fikk han da beholde ett års tid før de ble slått. Alle hans verdensrekorder ble satt på Medeo i perioden 1970-1975. Han er den eneste (?) som har satt verdensrekord både på den gamle og den nye kunstfrosne Medeo-banen.
1500 m menn
1. Valerij Troitskij URS 2.13,0 2. Valerij Lavrusjkin URS 2.15,2 2. Aleksandr Tsjekulajev URS 2.15,2 4. Johan Granath SWE 2.16,1 5. Viktor Tsjursin URS 2.19,5 6. Mutsuhiko Maeda JAP 2.19,6 7. Ik-Hwan Lee ROK 2.19,7 8. Jin-Kuk Kim PRK 2.19,9 9. Erhard Keller FRG 2.20,3 18 deltakere
Valerij Troitskij kom hjem fra Rovaniemi med medalje på alle de tre korteste distansene – gull på 1500 m, sølv på 5000 m og bronse på 500 m. Han hadde markert seg som en av Sovjets beste 1500 m-løpere denne sesongen. I slutten av januar hadde han satt ny sovjetisk rekord med 2.03.8 på Medeo (2.03.83 elektronisk, men det var tiden uten hundredeler som ble kommunisert og brut) – en tid som gav ham delt 8. plass på verdensstatistikken da sesongen var slutt.
Troitskij deltok i 2 EM (1971 og 1972), med 14. plass i 1971 som beste resultat. I 1972 ble han nr 3 på 500 m i EM. Han ble nr 2 i det sovjetiske allround-mesterskapet i 1971 og nr 3 i 1972. Han ble også nr 3 i det sovjetiske sprint-mesterskapet i 1970. Både i 1971 og 1972 vant han den tradisjonsrike Kirovprisen
4, februar 1973 ble Troitskij den første som gikk under 2 minutter på 1500 m på den nye kunstfrosne Medeo-banen. Han ble dermed den tredje skøyteløperen til å gå under 2 minutter på distansen.
Valerij Lavrusjkin var en av Sovjets beste allroundere i perioden 1968-1973. Han lyktes ikke i å ta gull i Rovaniemi, men kom hjem med 2 sølv og 1 bronse. Han deltok i OL både i 1968 og i 1972, med 5. plass på 10.000 m og 6. plass på 1500 m i Sapporo som beste resultat. Han deltok i 5 VM, med 8. plass i 1972 som beste resultat, samt 4 EM, med 9. plass i 1972 som beste resultat. Han ble Sovjet-mester både i 1970 og i 1971 – i 71 etter å ha vunnet de tre lengste distansene.
Lavrusjkin var senere hovedtrener for det sovjetiske juniorlandslaget.
Johan Granath var den beste nordiske skøyteløperen i Rovaniemi, men lyktes ikke i å ta medalje. Den kommende sprinteren var nettopp fylt 20 år og var i ferd med å avslutte sin siste juniorsesong. I Universiaden deltok han i alle de 4 øvelsene. Som resultatene viser gjorde han seg ikke bort på noen av distansene, men han var nærmest medalje på 1500 m. Tidligere på sesongen hadde vunnet både 500 m og 1500 m i 4-landskampen for junior, der han også var klart best sammenlagt (foran Willy Olsen).
Granath hadde en nokså enestående olympisk karriere. I 1972 ble han nr 16 på både 500 m og 1500 m, i 1976 nr 13 på både 500 m og 1000 m, og i 1980 falt han både på 500 m og 1000 m !
Han skulle bli sprintverdensmester i 1976, dog med med en viss “bismak”, fordi russerne holdt seg borte da mesterskapet ble arrangert i Vest-Berlin. Nederlenderen Jos Valentijn ledet forholdsvis klart før mesterskapets avsluttende 1000-meter, men Valentijn tjuvstartet tre ganger og ble diskvalifisert. Granath tok også bronse i sprint-VM 1978.
3. mars 1971 ble han den første som gikk 1000 m under 1.20 på norsk is da han noterte 1.19.8 under en landskamp på Notodden.
Granath la opp i 1984 etter å ha blitt tatt i doping (anabole steroider). Han har senere vært trener, bl.a. for Johan Röjler, som ble junior-verdensmester i 2000. Under OL i Vancouver i 2010 var han med som teknikktrener for de svenske løperne som satset på OL-medalje i lagtempo.
5000 m menn
1. Aleksandr Tsjekulajev URS 7.50,0 2. Valerij Troitskij URS 7.54,1 3. Valerij Lavrusjkin URS 8.00,7 4. Kiyomi Ito JAP 8.07,8 5. Jan Marmstål SWE 8.08,9 6. Johan Granath SWE 8.10,3 7. Sung-Wun Pak PRK 8.12,6 8. Osamu Naito JAP 8.12,9 15 deltakere
Aleksandr Tsjekulajev er omtalt i forbindelse med Universiaden i 1968, der han tok 3 gull. Han tok 2 nye gull og 1 sølv i Rovaniemi.
10.000 m menn
1. Aleksandr Tsjekulajev URS 16.20,6 2. Valerij Lavrusjkin URS 16.38,8 3. Osamu Naito JAP 16.48,6 4. Kiyomi Ito JAP 17.00,3 5. Jan Hendrik Koops NED 17.03,3 6. Sung-Wun Pak PRK 17.03,8 7. Jan Marmstål SWE 17.07,8 8. Johan Granath SWE 17.20,2 12 deltakere
Sammen med Erhard Keller var japanske Osamu Naito den eneste ikke-sovjeter som tok medalje i herreløpene i Rovaniemi. Naito deltok i OL på hjemmebane to år senere, der han ble nr 12 på 10.000 m og nr 16 på 5000 m. Han deltok i VM i 1971, og ble også der nr 12 på 10.000 m og nr 15 sammenlagt. Naito deltok også i Universiaden i Lake Placid to år senere, med 12. plass på 3000 m som beste resultat.
Naito hadde en såpass sterk personlig rekord på distansen som 15.36.1, satt i Inzell en måned tidligere. Med dette lå han på 16. plass på verdensstatistiiken.
Osamu Naito holdt det gående på høyt nasjonalt nivå en del år, og i 1975 ble han for første gang japansk mester, etter å ha vunnet begge de to lengste distansene. Dog var dette et mesterskap uten deltakelse av de beste japanske løperne, som var opptatt med løp i Europa på denne tiden.
500 m kvinner
1. Ljudmila Titova URS 46,7 1. Nina Statkevitsj URS 46,7 3. Ljudmila Mironova URS 48,6 4. Han Pil-Hwa PRK 48,9 4. Kapitolina Serjogina URS 48,9 6. Tak In-Suk PRK 49,2 7. Paula Halonen FIN 49,6
Ljudmila Titova og Nina Statkevitsj delte seieren på kvinnenes 500 m.
Ljudmila Titova hadde de siste årene vært en av verdens beste sprinteere, med OL-gull på 500 m og sølv på 1000 m i Grenoble i 1968. Samlingen med OL-medaljer ble komplett da hun fire år senere, under lekene i Sapporo, tok bronsemedalje på 500 meter. Hun hadde også vunnet ISU-mesterskapet i sprint i West Allis tidligere i 1970.
Titova fikk med seg både gull, sølv og bronse fra Universiaden i Rovaniemi.
Hennes beste plasseringer i sammenlagtmesterskap er ellers sølv fra EM 1971, og bronse fra allround-VM 1971 og sprint-VM i 1972. Hun satte tre ganger verdensrekord på 1000 m.
Etter sin aktive karriere jobbet hun som skøytekommentator på sovjetisk TV. I 1996 deltok hun sammen med to andre kvinner fra Moskva på en ekspedisjon til Den geografiske Sørpolen.
Nina Statkevitsj skulle bli Universiadens mestvinnende, med 3 gull og 1 sølv. Statkevitsj hadde tidligere på året vunnet EM og tatt sølv i ISU-mesterskapet i sprint. Hun hadde også satt ny verdensrekord på 1500 m med 2.17.8 på Medeo, og samtidig også ny verdensrekord sammenlagt.
Året etter ble vany hun både EM og VM allround. Hun ble sovjetisk mester fire ganger i perioden 1970-74.
Hun skulle imidlertid ikke lykkes i å ta medalje i OL. Hennes beste OL-plasseringer var to 5. plasser i 1972 (1000 m og 3000 m).
Ljudmila Mironova har ingen store meritter å vise til utover denne bronsemedaljen på 500 m i Rovaniemi. Samme år ble hun nr 13 det sovjetiske sprintmesterskapet og nr 16 i det sovjetiske allroundmesterskapet.
1000 m kvinner
1. Nina Statkevitsj URS 1.36,8 2. Ljudmila Titova URS 1.39,5 2. Galina Nefjodova URS 1.39,5 4. Kapitolina Serjogina URS 1.39,7 5. Kim Ok-Soon PRK 1.42,8 6. Tak In-Suk PRK 1.43,6 7. Dong Ok-Choi PRK 1.44,1 8. Paula Halonen FIN 1.45,4
Galina Nefjodova hadde deltatt i VM både i 1968 og i 1969, med 15. plass og 9. plass som resultat. Hun deltok i flere sovjetiske mesterskap i perioden 1967-1974, med 6. plass i 1967 som beste resultat.
1500 m kvinner
1. Nina Statkevitsj URS 2.26,5 2. Han Pil-Hwa PRK 2.29,6 3. Ljudmila Titova URS 2.30,0 4. Kapitolina Serjogina URS 2.30,6 5. Kim Bok-Soon PRK 2.33,6 6. Kim Ok-Soon PRK 2.34,6 7. Paula Halonen FIN 2.37,6
Han Pil-Hwa fra Nord-Korea ble den eneste ikke-sovjetiske medaljvinneren på kvinnesida. Hun tok også bronse på 3000 m. Hun hadde deltatt i OL allerede i Innsbruck i 1964, der hun tok sølv på 3000 m. Hun var den første kvinnelige OL-deltaker fra Nord-Korea, og da hun tok medalje var hun den første medaljevinner i vinter-OL fra Korea (Nord- og Sør-).
I 1965 ble hun nr 5 i VM allround. Hun deltok også i OL i 1972, med 9. plass på 3000 m som beste resultat, etter å ha blitt nr 2 på samme distanse under prøve-OL året før.
Etter sin aktive karriere jobbet hun i flere år som skøytetrener i Nord-Korea, bl.a. for Song Hwa-Son, som tok bronse i junior-VM i 1984. Hun hatt fremtredende verv i Nord-Koreansk sportsadministrasjon, bl.a. som visepresident i det Nord-Koreanske skøyteforbundet. I 1998 ble hun innvalgt i det Nord-Koreanske parlamentet.
Hennes bror, Han Pil-Seong, ble atskilt fra resten av familien i forbindelse med Korea-krigen, og bodde senere i Sør-Korea. Han Pil-Hwa og broren hadde senere kontakt bare to ganger – en telefonsamtale tidlig på 70-tallet og under Asian Winter Games i 1990, der Han Pil-Hwa var med som trener.
3000 m kvinner
1. Kapitolina Serjogina URS 5.13,6 2. Nina Statkevitsj URS 5.14,2 3. Han Pil-Hwa PRK 5.14,3 4. Ok-Soon Kim PRK 5.19,7 5. Ljudmila Mironova URS 5.21,5 6. Kim Bok-Soon PRK 5.33,8f
Kapitolina Serjogina tok overraskende gull på 3000 m og sørget dermed for at det ikke ble storeslem for Statkevitsj. Men Statkevitsj tok sølvet, og det ble også ny medalje til Pil-Hwa Han.
Serjogina deltok i OL i 1972, der hun ble nr 6 på 3000 m og nr 9 på 1500 m. I 1971 og 1972 deltok hun både i EM og VM, og tok bronse i EM i 1971 etter å ha vunnet 3000 m. I VM ble det to 8. plasser sammenlagt og 3. plass på 3000 m i 1972 som beste resultat.
Hun deltok i flere sovjetiske mesterskap i perioden 1963-1975, med 3. plass i 1971 som beste resultat.
Les også: