Av Bjarte Hetland
Den første vinter-universiaden ble arrangert i Chamonix i 1960, uten at hurtigløp stod på programmet. Etter dette har det som grunnprinsipp vært arrangert vinter-universiade annethvert år, men det var først i 1968 at hurtigløp stod på programmet.
Vinteruniversiaden i 1968 ble avholdt i slutten av januar (21.-28.1.), like i forkant av OL i Grenoble. Norge tok sine aller første gull i vinter-universiade i disse lekene, da NLH-studenten Jon Høiås gikk til topps på 15 km, mens Per Sunde tok gull i storslalåm.
Det deltok totalt 589 utøvere fra 26 nasjoner, og det ble konkurrert i 23 øvelser i 7 ulike idretter. Det deltok totalt 28 skøyteløpere fra 10 nasjoner. Det var dessverre ingen norske deltakere i hurtigløp i universiaden i 1968. Det var heller ingen skøyteøvelser for kvinner.
500 m
1. Erhard Keller, Vest-Tyskland 40.2 2. Keiichi Suzuki, Japan 40.6 3. Takayuki Hida, Japan 41.8 4. Tamio Dejima, Japan 42.2 5. Arkadij Kistsjenko, Sovjet 42.3 6. Elio Locatelli, Italia 42.4 7. Mihály Martos, Ungarn 42.5 8. Othmar Braunecker, Østerrike 42.6 Det var totalt 21 deltakere på 500 m.
Det var forholdsvis god deltakelse på 500 m, der den tyske tannlegestudenten Erhard Keller gikk til topps, slik han også gjorde under OL i Grenoble noen uker senere.
Sølvvinner Keiichi Suzuki deltok også i Grenoble, der han gikk inn til delt 8. plass, mens det bare ble 37. plass på bronsevinner Takayuki Hida. Også Dejima (33. plass), Locatelli (26. plass), Martos (31. plass) og Braunecker (26. plass) deltok i OL.
Erhard Keller vant OL-gull på 500 m både i 1968 og 1972. Han ble dermed den første mannlige tyske OL-mester på skøyter. I 1971 vant han det uoffisielle sprint-VM. Han var med i proff-ligaen i 1973 og 1974, der han tok sølv i sprintklassen i EM 1973 og bronse i VM.
Han satte fire verdensrekorder på 500 m og en på 1000 m.
Keiichi Suzuki deltok i 3 OL, med en 5. plass på 500 m i 1964 som beste resultat. Han satte Japans første verdensrekord på skøyter i 1969. Han tok sølv i det første uoffisielle sprint-VM i 1970. Han har også 5 distanseseire på 500 m i allround-VM
Han ble den første som gikk 500 m under 40 blank på lavlandsbane da han gikk 39.9 på Bislett 11. februar 1964.
8. mars 1970 satte han verdensrekord på 500 m med 38,71 etter å ha slått svenske Hasse Börjes i samløp. Dagen etter mistet han rekorden til Börjes, som slo Suzuki med 4 hundredeler i samløp og gikk inn til 38.46.
Takayuki Hida gjorde det bedre under OL på hjemmebane i 1972, der han ble nr 13 på 500 m. Han gjorde sin beste internasjonale prestasjon da han ble nr 4 i det uoffisielle sprint-VM i 1971. I 1972 tok han 3. plass på 500 m i VM allround.
1500 m
1. Aleksandr Tsjekulajev, Sovjet 2.10.6 2. Valerij Bazjanov, Sovjet 2.13.0 3. Arkadij Kistsjenko, Sovjet 2.14.2 3. Pekka Halinen, Finland 2.14.2 5. Keiichi Suzuki, Japan 2.14.8 6. György Martos, Ungarn 2.15.0 7. Mihály Martos, Ungarn 2.15.1 8. Gennadij Podkovyrov, Sovjet 2.15.5 Det var totalt 22 deltakere på 1500 m.
Sovjet stilte uten noen av sine OL-deltakere, men hadde likevel et slagkraftig skøytelag – anført av 21 år gamle talentet Aleksandr Tsjekulajev. Tsjekulajev skulle bli universiadens forgrunngsfigur på skøytebanen, med gull både på 1500 m, 3000 m og 5000 m.
Vinnertidene både på 1500 m og 5000 m røper at det var dårligere forhold på dag to av skøyteløpene i Innsbruck.
Aleksandr Tsjekulajev ble mesterskapsløper for Sovjet de neste fem årene, uten at steget opp blant de aller beste. Det ble aldri noen OL-deltakelse på Tsjekulajev, men han fikk delta i 4 EM og 3 VM, med 8. plass i EM 1967 og 1973 og 9. plass i VM 1971, som sine beste resultat. I EM har han 2. plass på 500 m i 1973 som sitt beste enkeltresultat.
Norske juniorer hadde møtt Tsjekulajev to år tidligere, under 4-landskampen for juniorer i Lappeenranta. Her ble han bl.a. slått av Hallvard Smørgrav og Arne Lier.
Tsjekulajev ble nr 2 i det sovjetiske mesterskapet i 1972. For øvrig vant den tradisjonerike Kirovprisen i 1974, med seier på alle fire distanser.
Valerij Bazjanov skulle markere seg mest som sprinter, med to 4. plasser i det sovjetiske sprintmesterskapet i 1970 og 1971 som sine beste resultater. Han deltok i 4-landskampen for juniorer både i 1967 og i 1968. I 1967 vant han 500 m, bl.a. foran svenske Hasse Börjes. I 1968 hadde han trolig et uhell på 500 m, men han ble da nr 3 på 1500 m, bare slått av Jan Egil Storholt og Willy Olsen.
Arkadij Kistsjenko ble nr 3 i det sovjetiske juniormesterskapet i 1962 – et mesterskap som ble vunnet av Valerij Kaplan. Ellers har han ingen store meritter.
3000 m
1. Aleksandr Tsjekulajev, Sovjet 4.37.2 2. Pekka Halinen, Finland 4.41.8 3. Anatolij Nokhrin, Sovjet 4.42.7 4. Gennadij Podkovyrov, Sovjet 4.44.5 5. Yoshiaki Demachi, Japan 4.45.5 6. Mutsuhiko Maeda, Japan 4.46.3 7. Hirobumi Otsuka, Japan 4.46.7 8. Arkadij Kistsjenko, Sovjet 4.48.0 Det var totalt 22 deltakere på 3000 m.
Pekka Halinen var eneste representant fra noen av de nordiske landene. Han kom hjem fra universiaden med sølv på 3000 m og bronse på 1500 m. Han ble nr 3 i det finske allround-mesterskapet i 1966, men han ble aldri noen mesterskapsløper for Finland.
Halinen hadde deltatt i den nordiske juniorlandskampen i 1965 og 4-landskampen for junior i 1966. I 1966 vant han 3000 m sammen med Hallvard Smørgrav, mens han ble nr 2 på 1500 m, bare slått av Smørgrav.
5000 m
1. Aleksandr Tsjekulajev, Sovjet 7.56.8 2. Anatolij Nokhrin, Sovjet 8.08.5 3. Yoshiaki Demachi, Japan 8.08.8 4. Hirofumi Ootsuka, Japan 8.14.1 5. Mutsuhiko Maeda, Japan 8.16.1 6. Gennadij Podkovyrov, Sovjet 8.16.9 7. Jan Hendrik Koops, Nederland 8.17.8 8. Arkadij Kistsjenko, Sovjet 8.18.5 Det var totalt 14 deltakere på 5000 m.
Anatolij Nokhrin hadde også deltatt i juniorlandskampen i Lappeenranta i 1966, der han gjorde det best på 1500 m, med 6. plass. Han ble nr 11 i det sovjetiske mesterskapet i 1972.
Yoshiaki Demachi deltok både på 5000 m og 10.000 m under OL i Grenoble senere på vinteren. Der ble han nr 21 på 5000 m og nr 22 på 10.000 m. Dette ble hans eneste internasjonale opptredener. Han ble nr 4 i det japanske mesterskapet i 1967.
Demachi la opp etter 1968-sesongen og virket senere som trener for skøyteungdom i hjembyen. Han døde plutselig under en treningsleir med skøytelaget sitt i januar 1978, bare 34 år gammel.
Les også om ski (nordiske grener) under vinter-universiaden i 1968 >>