Adelskalender for USA (menn)

Skøytesporten levde sitt eget liv i USA fram til 1923, da amerikanerne meldte seg inn i ISU, fristet av muligheten til å vinne gull og ære i de nyetablerte Olympiske Vinterleker. Og det startet med et smell. Charles Jewtraw ble verdens første gullvinner i hurtigløp da han vant 500 m i OL i Chamonix 1924.

I 1932, da de selv skulle arrangere Vinter-OL i Lake Placid, fikk de sin vilje igjennom. De olympiske skøyteløp skulle arrangeres «the American way» med fellesstart, riktignok på 400-metersbane og med de vanlige metriske distansene. Det endte som ventet med fire amerikanske gullmedaljer. Etter OL gikk VM også i Lake Placid. For første gang stilte amerikanske løpere opp i et ISU-mesterskap, og noen gjentakelse av OL-suksessen ble det ikke. Tredobbel norsk seier, nordmennene tok dobbeltseier så alle fire distansene. Men USA gjorde en god innsats med Herbert Taylor på 4. plass og fire løpere blant de åtte beste.

Noen flere VM-deltakelser ble det ut over på 1930-tallet. I 1933 vant Eddie Schroeder 10 000 m i VM, og i 1936 tok han bronse sammenlagt i VM. Amerikanerne hadde alltid gode sprintere, på 1930-tallet var både Allan Potts og Leo Freisinger på verdensrekord-nivå. I 1948 klarte Johnny Werket sølv i VM, men sprinterne var fortsatt landets ledende skøyteløpere.

Kunstisanlegget etter OL i Squaw Valley 1960 ble rigget ned etter lekene, og neste 400-meters kunstisbane kom i West Allis utenfor Milwaukee i 1968. Nå kunne amerikanerne arrangere nasjonale mesterskap på den for oss vanlige måten, selv kalte de det «Olympic Style». Banen skapte en ny interesse for hurtigløp i Wisconsin, og var viktig for en ung mann fra Madison en drøy times kjøring fra den nye kunstisbanen ved navn Eric Heiden.

Bilde av den amerikanske skøyteløperen Eric Heiden.
Eric Heiden toppet den internasjonale adelskalenderen fra 1979 til 1983. I dag ligger han som nr 850 på adelskalenderen. Her under VM i Heerenveen i 1980. (Foto: R.C. Croes, Anefo. Kilde: Wikimedia Commons)

Landets andre kunstisbane kom i Lake Placid i 1979, og året etter vant nevnte Heiden fem gull av fem mulige under OL i 1980, en antakeligvis uslåelig rekord. Heiden vant tre VM-gull på rad i årene 1977 til 1979, det siste på Bislet med seier på alle fire distanser og ny verdensrekord sammenlagt. Under VM i Heerenveen etter OL i 1980 ble han imidlertid meget overraskende slått av nederlenderen Hilbert van der Duim. Det hører med til historien at Heiden tok fire strake gull i Sprint-VM 1977-1980. Han ble juniorverdensmester i 1976 og 1977, og satte ni verdensrekorder for senior. Han la opp som skøyteløper etter 1980-sesongen i en alder av 21 år, satset på en sykkelkarriere og senere på sine medisinstudier. Han tilhører definitivt en av de aller, aller største i skøytehistorien.

Heidens suksess førte etter hvert til en forbedring av anleggssituasjonen i USA. I 1987 ble det anlagte en høyfjells kunstisbane i den gamle gruvebyen Butte i Montana, 1700 m over havet (stengt 2005), og i 1991 kom en ny kunstisbane i Roseville, Minnesota. I 1993 ble arbeidet med skøytehallen i West Allis fullført, og i 2001 åpnet den til nå raskeste skøytebanen i verden, hallen i Olympiabyen 2002, Salt Lake City. Av aktive løpere i Heidens kjølevann kan vi nevne Eric Flaim, verdensmester 1988, en mann som kombinerte hurtigløp og kortbane.

I 2002 kom Derek Parra fra rulleskøyter og tok OL-gull på 1500 og sølv på 5000. Chad Hedrick, en annen med rulleskøytebakgrunn, ble verdensmester i 2004 og tok OL-gull på 5000 i 2006, en distanse han tok VM-gull på i 2004 og 2005.

Og den ferskeste av de amerikanske mestrene, Shani Davis, ble verdensmester i allround i 2005 og 2006. Han var en typisk mellomdistanseløper, med to OL-gull på 1000 m (2006 og 2010), og 7 gull på 1000 og 1500 i VM enkeltdistanser i perioden 2004-2015. Han vant også sprint-VM i 2009. Han har toppet adelskalenderen helt fram til 2019, da han ble forbigått av Patrick Roest.

1.Shani Davis 13.08.1982         34.78 1.41.04 6.10.49 13.05.94 (2010) 144.806
2.Chad Hedrick 17.04.1977        35.52 1.42.14 6.09.68 12.55.11 (2010) 145.289
3.Brian Hansen 03.09.1990        34.87 1.42.16 6.17.84 13.19.60 (2017) 146.687
4.Jonathan Kuck 14.03.1990       35.97 1.43.12 6.09.73 13.11.24 (2014) 146.878
5.Trevor Marsicano 05.04.1989    35.72 1.42.31 6.16.55 13.21.06 (2010) 147.531
6.Derek Parra 15.03.1970         35.88 1.43.95 6.17.98 13.33.44 (2002) 149.000
7.Joey Mantia 07.02.1986         35.06 1.42.45 6.28.50 13.54.13 (2016) 149.766
8.KC Boutiette 11.04.1970        36.09 1.46.78 6.22.97 13.21.06 (2004) 150.033
9.Emery Lehman 13.06.1996        36.78 1.46.22 6.18.03 13.22.77 (2018) 150.127
10.Ryan Bedford 20.10.1986       36.62 1.45.86 6.25.49 13.20.46 (2011) 150.478

11.Paul Dyrud 04.11.1985         36.85 1.45.95 6.25.80 13.39.27 (2010) 151.709
12.Ian Quinn 21.07.1993          37.23 1.48.10 6.27.59 13.27.74 (2019) 152.409
13.Justin Stelly 06.07.1987      36.62 1.47.00 6.29.94 13.43.94 (2018) 152.477
14.Joseph Cheek 22.06.1979       34.66 1.44.98 6.42.57 14.13.81 (2003) 152.600
15.Christopher Callis 08.11.1979 35.71 1.45.84 6.36.29 14.04.02 (2003) 152.820
16.Patrick Meek 10.11.1985       37.85 1.49.38 6.23.89 13.23.16 (2014) 152.857
17.Edwin Park 09.03.1994         36.40 1.47.83 6.30.52 13.49.93 (2015) 152.891
18.Alexander Ochowicz 10.12.1988 36.54 1.47.00 6.34.86 13.48.94 (2016) 153.139
19.Clay Mull 29.09.1979          37.08 1.46.27 6.29.61 13.56.63 (2006) 153.295
20.Josh Wood 02.08.1982          36.60 1.46.64 6.36.37 13.56.90 (2011) 153.628

Adelskalenderen er oppdatert pr 1.7.2019

Bilde av den amerikanske skøyteløperen Shani Davis.
Shani Davis toppet den internasjonale adelskalenderen i drøyt 10 år før han ble detronisert av Patrick Roest i mars i år. Men fortsatt troner han på toppen av den amerikanske adelskalenderen. (Foto: Bjarte Hetland)

Arild Gjerde

2 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *