En legendarisk verdensrekord blir slått, og en ny blir satt!

Av Bjarte Hetland

Helt fra Peder Østlund satte den første verdensrekord på Eisstadion Davos i 1898, hadde Davos hadde rykte på seg som en rekordrask skøytebane. Oscar Mathisen hadde i flere år vært verdens beste skøyteløper, og holdt verdensrekorden på tre av de fire klassiske distansene. Ved inngangen av 1914 var det imidlertid bare én av disse rekordene som var satt i Davos: 1500 m-rekorden på 2.20.6 fra 1910. 500 m-rekorden lød på 44.0 og var satt på Hamar i mars 1913, mens rekorden på 10.000 m (17.22.6) var satt i Kristiania i februar 1913.

Den fjerde rekorden var allerede blitt legendarisk: Jaap Edens 5000 m-rekord på 8.37.6 var satt under EM på Hamar i 1894, og kunne snart feire 20-årsjubileum!

Til de internasjonale skøyteløpene i Davos 17. og 18. januar 1914 hadde Internationaler Schlittschuh Club Davos invitert den norske skøytekongen. To personer skulle få dekket reise og opphold, slik det var anledning til. Mathisen inviterte med seg sin klubbkamerat fra Kristiania Skøiteklubb – 20 år gamle Bjarne Frang.

Bare få dager før avreise til Davos hadde Oscar dokumentert storform. Under innvielsen av den nye banen på Frogner hadde han notert 43.7 på 500 m og 2.19.4 på 1500 m – begge deler ny verdensrekord, og samtidig var han blitt den første til å gå under 2.20 på 1500 m.

Samme helg som Mathisen og Frang skulle gå i Davos skulle det imidlertid arrangeres NM i Trondheim. Det var ikke like populært blant trønderne, som ikke la skjul på sin misnøye, men Oscar Mathisen skriver i sin biografi at «(på dette tidspunkt) var et norgesmesterskap langt mindre viktig enn en sjanse til å sikre meg den eneste verdensrekorden jeg ikke hadde, og jeg syntes ikke jeg kunne la hensynet til trøndernes følelser hindre meg i å gripe sjansen».

Dagsposten i Trondheim var riktig indignert over at Mathisen dro til Davos og ikke til Trondheim. I et kritisk telegram la de all skyld på Kristiania Skøiteklubb, som de mente var altfor opptatt av rekorder. Mathisen selv avviste dette som fullstendig uriktig. Skøitekluben hadde gjort alt som stod i deres makt for å få Mathisen til å oppgi Davos-turen og dra til Trondheim. Det var helt og holdent Mathisens eget valg.

Det store målet med Davos-turen for Mathisen var som vi forstår å endelig slette Jaap Edens gjenstridige 5000 m-rekord fra listene. Mathisen og Frang satte seg på toget i Oslo allerede mandag ettermiddag, og to døgn senere var de på plass i Davos.

Da det var klart for stevnestart lørdag 17. januar var det nydelig vær i Davos. I tillegg til de to nordmennene var det deltakere fra Østerrike, Nederland, Tyskland, Storbritannia og Sveits. Den sterkeste utfordreren var østerrikeren Thomas Bohrer, som hadde tatt sølv i EM både i 1909 og 1911. I 1909 hadde han slått Mathisen på de to lengste distansene, mens han var blitt klart slått av Nikolaj Strunnikoff på alle fire distanser i 1911. Fra Nederland stilte Coen de Koning, som hadde vunnet VM-tittelen i 1905 (riktignok uten altfor stor konkurranse) og som i 1912 hadde vunnet den andre utgaven av Elfstedentocht.

Det var også et tallrikt og høyst internasjonalt publikum som forventningsfullt så fram til hva Mathisen kunne prestere under slike forhold. Og Mathisen gav folk valuta for frammøtet, og ble møtt med «livlig bifall», som han selv skriver.

Starten for 500 m gikk klokka 11, og Mathisen skriver selv at isen var «i glimrende forfatning». Da tiden på 500 m ble forkynt viste det seg at Mathisen hadde slått sin ukegamle verdensrekord. Den nye rekorden lød på 43.4. Bjarne Frang gikk også et sterkt løp og ble klokket i mål på 44.6. Med dette resultatet gikk han seg inn på 4. plass på verdensstatistikken.

Etter dette gjorde publikum seg klar for rekordforsøket på 5000 m klokka 14 samme dag. Alle visste jo at Oscar var kommet til Davos for å ta rekorden som hadde vist seg «umulig» å slå. Vel – helt umulig hadde det jo vist seg at det ikke var. Nikolaj Strunnikoff fra Russland hadde nemlig gått 8.37.2 på Frogner i 1911. Men siden han gikk utenfor konkurranse i pokalkampen mellom Norge og Sverige, skulle det gå mer enn 50 år før tiden ble godkjent som offisiell verdensrekord (i 1967).

Oscar Mathisen skriver selv at han ikke trodde rekorden var umulig å slå, men at han bedre enn de fleste visste hva som skulle til for å slå den. Og denne gang var han «fast besluttet på å sette alt han eide av vilje og krefter inn på dette forsøket.» Oppildnet av publikums tilrop var det nettopp dette Oscar gjorde. Morgenbladet beskriver løpet slik: «Det var let og elegant, og Tilskuerne opmuntret ham ustanselig med Tilrop. Og Mathisen slog den gamle Rekord.» Tiden viste seg å være nøyaktig 1 sekund bedre enn Jaap Edens gamle rekord.

Oscar Mathisen hadde nådd sitt store mål. Han holdt nå verdensrekorden på alle de fem distansene der det ble notert verdensrekord.

Men enda var det en hel søndag og to nye distanser igjen. Etter to rekorder lørdag var det nå slik at folk nærmest forventet enda to nye rekorder! Alle som kunne krype og gå i Davos hadde tatt turen til isstadion for å få med seg begivenheten. Og Oscar ble hilst «med stormende begeistring» straks han viste seg på isen.

Diskusjonen om rekorder gikk livlig blant tilskuerne, og det ble inngått veddemål om hvor mange rekorder som ville bli satt.

Og til tross for at han følte presset og nervene, så gikk han et nytt gnistrende løp. Morgenbladet beskrev løpet slik i mandagavisen:

Man har her i Davos aldrig set et saa vakkert Løp som Oscar Mathisens paa 1500 Meter. Man hadde følelsen av, at det ikke kostet ham den ringeste Anstrengelse at tilbakelægge de 1 ½ Km. Farten under Indspurten var enestaaende, og før Resultatet var bekjendtgjot paa Tavlerne, rygtedes det, at Nordmannen hadde sat ny Verdensrekord. Og da Bekræftelsen kom, braket Bifaldet løs.

Morgenbladet 19.01.1914

At tiden 2.17.4 skulle bli den mest legendariske av alle verdensrekorder på skøyter var det imidlertid ingen som kunne vite i 1914. Det var først og fremst den nye verdensrekorden på 5000 m som stjal overskriftene. Mathisen hadde slått den umulige rekorden. At to av de nye rekordene skulle vise seg nesten like umulige å slå, var det nok ikke mange som hadde trodd denne strålende helgen i Davos. Det skulle gå 14 år før 500 m-rekorden ble slått, mens 1500 m-rekorden ble stående i 23 år!

Men også en skøytekonge har sin begrensning, og de som hadde satt sine penger på at Oscar skulle avslutte helgen med 4 nye rekorder ble skuffet, for på den avsluttende distansen var han langt unna verdensrekorden. Det ble imidlertid ny seier – på tiden 17.58.4.

Vi koster på oss den fullstendige resultatlisten fra dette legendariske løpet:

                              500M         5000M         1500M        10000M                
1. Oscar Mathisen       NOR   43.4   (1)   8:36.6  (1)   2:17.4 (1)   17:58.4 (1)
2. Bjarne Frang         NOR   44.6   (2)   9:22.4  (3)   2:24.4 (2)   19:25.8 (3)   
3. Thomas Bohrer        AUT   46.0   (3)   9:17.2  (2)   2:29.6 (3)   18:46.0 (2) 
4. Henri Kretzer        GER   50.6   (5)   9:43.0  (5)   2:40.2 (6)   20:26.4 (6)  
5. Frederick W. Dix     GBR   51.8   (7)   9:30.4  (4)   2:40.8 (7)   20:13.0 (5)
6. Heinrich Prochaska   AUT   51.6   (6)   9:49.2  (6)   2:40.0 (5)   20:33.4 (7)
7. Hans Gessner         GER   57.6   (8)   10:36.8 (7)   2:53.8 (8)   22:25.0 (8)
   ? Petzold            GER   58.4   (9)   11:00.6 (8)   -            -                    
   Coen C.J. de Koning  NED   49.4   (4)   -             2:36.0 (4)   19:49.4 (4)
   Alfred Mayer         NED   1:03.4 (10)  -             3:31.4 (9)   -                    

Kilde: WSSSAs database (Preben G. Petersen)

Det er ikke til å undres over at Oscar var tilfreds med resultatet av Davos-turen. Vi avslutter derfor løpsreferatet med hans egne ord etter den begivenhetsrike skøytehelgen:

Jeg følte meg virkelig vel da jeg spaserte hjem fra banen den ettermiddagen.

Oscar Mathisen, «Mitt livs løp»

Etter løpene var det fest med premieudeling. Mathisen mottok der et dobbeltkapslet gull-jaktur med tungt gullkjede, i tillegg til fire gullmedaljer for sine fire løpsseire og tre verdensrekord-medaljer. Premieutdelingen ble etterfulgt av taler og skåler for Norge, bl.a. fra byens borgermester.

Turen hjem til Norge igjen startet mandag kveld. Mathisen og Frang ble fulgt til stasjonen av en stor flokk mennesker, som gjennom stor trengsel på perrongen ville se dem avgårde «med hurrarop og vinking». Turen hjem tok halvannet døgn med tog, og da de onsdag formiddag steg av toget på Østbanestasjonen fikk de en mottakelse Mathisen aldri hadde opplevd maken til. «Den mektige hallen var fylt til siste ståplas av folk som ville ønske oss velkommen hjem, og forrest på perrongen sto Kristiania Skøiteklubs styre med en kjempemessig laurbærkrans med bånd i norske farger».

Da jubelen hadde stilnet, gikk klubbens formann, den kjente forretningsmann Aksel Gresvig, fram og takket på klubbens vegne over de resultatene som hadde kastet glans over både klubben og landet, og han kunne samtidig meddele at klubbens styre hadde besluttet å utnevne Mathisen til æresmedlem av Kristiania Skøiteklub.

Mathisen og Frang ble deretter løftet og båret på sterke skuldre gjennom stasjonshallen, fram til utgangen mot Jernbanetorget. Her møttes de av et nytt overveldende syn, i det titusener av mennesker også ventet på utsiden, der de viftet og skrek, og trengte seg fram mot inngangen. Med møye og besvær ble de to fraktet til Theatercaféen, der klubben i andre etasje arrangerte frokost til ære for de to hjemvendte skøyteheltene.