Søndag 27. januar 1924 kl 14:00 var det klart for den fjerde og siste skøytedistansen i vintersportsuka. 21 løpere var påmeldt til 10.000 m. Som på de øvrige distansene var det imidlertid et visst frafall, i det fem av de påmeldte ikke stilte til start, bl.a. begge de belgiske løperne og begge svenskene. 10 av de 16 som startet var fortsatt med i sammenlagtkonkurransen.
Slik mesterskapet hadde utviklet seg så langt, var 10.000 m kanskje den mest åpne distansene. Normalt ville de norske løperne vært favoritter, men finnene hadde vist seg å være i svært god form. Skulle Clas Thunberg ta sitt tredje gull? Skulle en av de norske løperne endelig lykkes? Eller skulle Julius Skutnabb ta knekken på sin landsmann i parløp?
Harald Strøm hadde den beste personlige rekordene av deltakerne. Med 17.32.8 lå han på 3. plass på verdensstatistikken, men han hadde virket tung og ikke i samme form som han hadde vært på Frogner før avreise. Julius Skutnabb lå på 12. plass på verdensstatistikken med 17.59.3. Disse to var de eneste som hadde gått under 18 minutter. Roald Larsen hadde 18.02.6 (18. plass), Frithjof Paulsen 18.03.8 (19), Sigurd Moen 18.05.6 (21) og Clas Thunberg 18.10.2 (25). Det var ventet at kampen om medaljene ville stå mellom disse seks løperne. Både Thunberg og Skutnabb hadde vist gode form både i Davos og Chamonix og begge hadde vært i nærheten av sine personlige rekorder under løpene i Davos.
Noen vil kanskje savne nederlandske løpere blant deltakerne i Chamonix. Skøyteløp har alltid hatt en sterk posisjon i Nederland, og selv om de ikke hadde yppet seg helt i toppen siden Coen de Koning fikk en VM-tittel på billigsalg på hjemmebane i Groningen i 1905, er det likevel underlig at det var deltakere fra Belgia, men ikke fra Nederland. Den offisielle forklaringen fra det nederlandske skøyteforbundet var at man ikke ville delta så lenge alle nasjoner ikke var invitert.
Verden var fortsatt preget av etterdønningene etter Første verdenskrig, og verken Tyskland, Østerrike eller Ungarn var invitert til Chamonix. Det nederlandske skøyteforbundet mente at man ikke skulle blande idrett og politikk på denne måten, og unnlot derfor å melde på deltakere til vintersportsuka. Imidlertid sendte man en gruppe løpere til treningsleir og landskamp i St. Moritz og Davos i januar. Dette var starten på det nederlandske skøytelandslaget (Kernploeg), som på kort sikt førte til at man fikk fram løpere som Siem Heiden og Wim Kos, som deltok i vinter-OL i St. Moritz fire år senere.
Tidene på 1500 m tidligere på dagen dokumenterte at forholdene var greie, og nå var også solen kommet så høyt på himmelen at den skinte ned i dalen. Dermed var det duket for gode forhold til alle.
I første par møttes de to amerikanerne Harry Kaskey og Joe Moore. Det var New Yorkeren Moore som vant paret på tiden 19.36.2, som dermed står som den første olympiske rekorden på distansen.
I andre par gikk Valentine Bialas mot Harald Strøm. Begge gikk betydelig raskere enn det første paret, og det ble parseier til Strøm på 18.18.6, mens Bialas noterte 18.34.0.
Det tredje paret var et rent norsk oppgjør mellom Roald Larsen og Sigurd Moen, som var blitt nr 3 og 4 på 5000 m. De fulgte Strøms rundetider til de passerte 7200 m. Deretter dro Larsen sakte fra Strøms passeringstider, og Larsen gikk i mål til 18.12.2 og ny ledelse, mens Moen gikk inn like bak Strøm med 18.19.0.
Både i fjerde og femte par var det forfall, så det neste paret som stod klar til start var det sjette paret, der de to finnene som var blitt nr 1 og 2 på 5000 m skulle møte hverandre – Clas Thunberg og Julius Skutnabb. De hadde også rundetidene til de beste norske løperne å gå på. Thunberg forteller i sin selvbiografi “Alene mot hele Norge” at de to finske løperne snakket sammen før start. “Lar du meg vinne?”, spurte Skutnabb, hvorpå Thunberg svarte “Ja”.
De to finske løperne fulgte hverandre gjennom første del av løpet, og for publikum så det ut som en spennende duell. De lå litt bak Roald Larsens passeringstider de første rundene, men etterhvert opparbeidet de seg et forsprang på over 10 sekunder. Clas Thunberg forteller videre i sin bok at han for første gang syntes det var morsomt å gå milløpet. Det kostet ham liksom ingenting.
Etter 17 runder var Skutnabb begynt å bli nervøs, og på vekslingssida spurte han Thunberg om han husket hva han lovet. Det husket Thunberg, som i løpet av noen runder slapp seg 50-60 meter bak Skutnabb. Mot slutten satte han imidlertid opp tempoet igjen, for å sikre finsk dobbeltseier. Skutnabb gikk i mål til 18.04.8, og 25 meter bak ham sikret Thunberg sølvmedaljen og ny personlig rekord – 18.07.8.
Det syvende paret ble også avlyst, og i åttende par kom den siste nordmannen – Frithjof Paulsen, som møtte amerikaneren Richard Donovan. Paulsen kjempet med Roald Larsens rundetider, men han måtte til slutt se seg slått med 8 tideler av sin landsmann. Donovan ble slått med cirka en runde og gikk inn til 18.57.0.
Nå var alle medaljekandidatene kommet i mål, men i niende par gikk franskmannen Léon Quaglia nok et godt løp. Tiden 18.25.0 var ny fransk rekord – nesten 20 sekunder bedre enn den forrige, satt i Chamonix 13 dager tidligere. Tiden holdt til 7. plass for franskmannen, som dermed ble beste ikke-nordiske løper på mila. Quaglia hadde det for øvrig travelt under vintersportsuka. Han spilte nemlig også på det franske ishockeylaget! Laget ble nr 6 i turneringen, men senere på året ble Frankrike i europamestre ishockey, også nå med Quaglia på laget.
I tolvte par gikk polakken Leon Jucewicz inn til 20.40.8. Dette er det første registrerte milløpet for en polsk skøyteløper. Han måtte imidlertid se seg slått med et par runder av latvieren Alberts Rumba, som med 19.14.6 ble nr 11 på distansen.
I trettende og siste par (reelt sett bare det åttende) møttes de to franskmennene André Gegout og Georges de Wilde. Sistnevnte kom aldri til mål, og Gegout noterte seg for dagens dårligste tid med 21.03.4
Resultater 10.000 m 1. Julius Skutnabb FIN 18.04.8 2. Clas Thunberg FIN 18.07.8 3. Roald Larsen NOR 18.12.2 4. Frithjof Paulsen NOR 18.13.0 5. Harald Strøm NOR 18.18.6 6. Sigurd Moen NOR 18.19.0 7. Léon Quaglia FRA 18.25.0 8. Valentine Bialas USA 18.34.0 9. Richard Donovan USA 18.57.0 10. Asser Wallenius FIN 19.03.8 11. Alberts Rumba LAT 19.14.6 12. Joseph John Moore USA 19.36.2 13. Harry Kaskey USA 19.45.2 14. Leon Jucewicz POL 20.40.8 15. André Gegout FRA 21.03.4 Georges de Wilde FRA fullførte ikke
Etter at alle de fire distansene var unnagjort, skulle det også deles ut medaljer i allround-konkurransen.
Så suveren som Thunberg var i Chamonix, var han egentlig aldri truet i kampen om seier i allround. Men også Roald Larsen hadde gått bra på alle distanser, og foran det avsluttende milløpet hadde han fortsatt en teoretisk mulighet til å vinne. Thunberg feide imidlertid all motstand til side da han ble nr 2 på 10.000 m. Med sin seier på avslutningsdistansen sikret også Skutnabb seg bronse i sammenlagt.
Resultater allround 1. Clas Thunberg FIN 5.5 198.02 2. Roald Larsen NOR 9.5 199.76 3. Julius Skutnabb FIN 11 202.35 4. Harald Strøm NOR 17 203.66 5. Sigurd Moen NOR 17 203.78 6. Léon Quaglia FRA 25 210.84 7. Alberts Rumba LAT 27 212.64 8. Leon Jucewicz POL 32 226.40 9. André Gegout FRA 36 236.02
Det var plassiffer som avgjorde rangeringen i allround-konkurransen. Og i beregningen tok man bare hensyn til de deltakerne som hadde fullført alle distanser.
I resultatlisten har vi også tatt med den moderne poengberegningen, og som vi ser var forskjellene såpass store at dette ville gitt samme resultatliste som bruk av plassiffer.
Datidens aviser hadde Strøm og Moen på delt fjerdeplass, men både den offisielle protokollen og Olympedia hat Strøm på 4. plass og Moen på 5. plass.
Medaljefordelingen etter alle 5 konkurranser var avsluttet:
Finland 4 2 2 USA 1 0 0 Norge 0 3 4
Norge tok altså 7 medaljer av de 16 som ble delt ut. Den norske innsatsen var altså ikke dårlig, men så lenge det ikke ble noen norske gull var det likevel en skuffelsen i forhold til forventningene.
Det hører med til historien at Roald Larsen ble den dominerende løperen resten av sesongen, med seier i både NM, EM og VM, etter at han hadde tatt 2 sølv og 3 bronse i Chamonix.
Les også:
Ingen norske skøyteløpere til Chamonix?
Våre skøyteløpere på vei til Chamonix
Den første olympiske mester på skøyter
Clas Thunberg tar sitt første OL-gull
Nytt gull til Thunberg