Av Bjarte Hetland
Mandag 21. januar satte våre fem skøyteløpere seg på ettermiddagstoget til utlandet, for å dra til vintersportsuken i den lille alpebyen Chamonix, ved foten av Mont Blanc, like ved grensen til Sveits. Toget gikk klokka 17.45 fra Østbanen, og det var folksomt på stasjonen, i det slekt, venner og skøyteinteresserte var møtt fram for å se dem avgårde. Blant de som hadde møtt fram på Østbanen var vår gamle skøytekonge Oscar Mathisen, som like før avreise dro i gang et leve og et 3 x 3 hurra som en siste hilsen på ferden.
Skøyteforbundet ledelse hadde lenge motarbeidet norsk deltakelse i Chamonix, hovedsakling på grunn av flere brudd på det internasjonale konkurransereglementet. Like før jul hadde Skøyteforbundet likevel telegrafisk hadde etteranmeldt Norge som deltaker i skøyteløpene, og i et styremøte 7. januar hadde Norges Skøiteforbund endelig vedtatt å sende 5 løpere til Chamonix.
De fem uttatte løperne var Harald Strøm, Roald Larsen, Fridtjof Paulsen, Sigurd Moen og Oscar Olsen. Samtidig ble det gjort vedtak om at NM, som var planlagt gjennomført på Kongsberg samtidig med løpene i Chamonix, skulle utsettes to uker, slik at alle våre beste skulle få anledning til å delta.
Avreisen til Chamonix var egentlig ikke et øyeblikk for tidlig. Reisen ville ta tre dager, og åpningsseremonien for vintersportsuken skulle være allerede fredag 25. januar, mens skøyteøvelsene skulle arrangeres lørdag og søndag. Mens en av deres argeste konkurrenter – finnen Clas Thunberg – var reist til Davos allerede før jul, for å forberede seg optimalt, var det altså knapt med tid for akklimatisering for de norske løperne.
Våre skiløpere hadde valgt en helt annen strategi enn skøyteløperne. De var reist med båt til Antwerpen allerede 18. januar, og de skulle heller ikke konkurrere før 30. januar. De hadde med andre ord langt bedre tid til akklimatisering enn våre skøyteløpere.
Skøytetroppen ble sendt av gårde uten egen leder, i det den mest erfarne av skøyteløperne – Harald Strøm – var blitt utpekt til leder for troppen. Dagbladets kommentator mente Strøm var litt for beskjeden til å være leder på turen, og de var skeptisk til hvilke følger dette kunne få på reisen. Bl.a. var det ved avreise fra Oslo fortsatt ikke bestilt soveplass til Moen og Paulsen, og Dagbladet var skeptisk til om dette var en oppgave Strøm ville løse tilfredsstillende.
Med samme tog som den norske skøytetroppen reiste for øvrig Morgenpostens medarbeider Ole Jakob Sparre. Han ville sende utførlige rapporter fra Chamonix. Dagbladet hadde gjort avtale med Oskar Olsen, som skulle sende daglige rapporter til Dagbladet.
To andre sportsjournalister som skulle til Chamonix var Finn “Niff” Amundsen, som rapporterte for Idrætsliv, og Einar Diesen, som var utsendt for Aftenposten. De var imidlertid allerede reist. På oppfordring fra Oscar Mathisen hadde de bestemt seg for å reise innom Davos, for å observere de finske skøyteløperne, som lå i trening der. Og det de hadde sett av Thunberg i Davos, hadde skremt de erfarne sportsjournalistene.
Thunberg hadde vunnet de to korteste distansen på 43.8 og 2.21.8, mens Julius Skutnabb hadde vunnet de to lengste på 8.50.4 og 18.02.4. Thunberg tok det med ro på de to lengste distansene, og benyttet anledningen til å snakke med Niff hver gang han passerte ham på sin 10.000 m. Uten å anstrenge seg gikk han inn 10 sekunder bak Skutnabb. Niff rapporterte hjem at Thunberg var i en fryktinngytende form og skulle bli vanskelig å slå, også på de lengre distansene.
Kristiania Skøiteklub hadde for øvrig arrangert løp på Frogner Stadion helgen før avreise, og her var det utvilsomt Harald Strøm som hadde vist best form, ved å vinne de tre lengste distansene. Roald Larsen hadde vunnet 500 m og ellers vist god form både på 1500 m og 5000 m. Vinnertidene på Frogner Stadion var 44.6, 2.28.1, 8.52.3 og 18.42.5. Når man tok hensyn til været og iskvaliteten regnet man med at de norske løperne skulle være fullt på høyde med Thunberg.
Les også første del av skøytehistorie.no sin serie fra OL i Chamonix i 1924 >>