• Resultater fra Universiaden i Lake Placid i 1972

    Faksimile Nordisk Tidende 16. mars 1972 - "14 norske studenter deltok i Vinter-Universiaden 1972"

    Vinteruniversiaden i 1972 ble arrangert i den lille landsbyen Lake Placid, i fjellene nord i staten New York i USA, i perioden 26.2.-5.3. Universiaden startet snaue to uker etter at OL i Sapporo ble avsluttet. Norge deltok med 14 deltakere, derav 6 USA-studenter. Blant de norske deltakerne var 5 skøyteløpere, bl.a. sprinterne Ole Christian Iversen og Per Bjørang, som begge hadde deltatt i Sapporo. De skulle sørge for de første norske skøytemedaljene i universiadesammenheng.

  • Resultater fra Universiaden i Rovaniemi i 1970

    Bilde av den sovjetiske skøyteløperen Nina Statkevitsj

    Den 6. vinteruniversiaden ble avholdt i finske Rovaniemi 3.-9.1970. Pga beliggenhet nord for polarsirkelen er universiaden i Rovaniemi også kjent som Polaruniversiaden. Det deltok 591 utøvere fra 25 nasjoner. Denne gang var øvelsesprogrammet alle de fire klassiske distansene for menn, og nå var også kvinnene kommet med for første gang. Men heller ikke denne gang var det norske skøyteløpere til start.

  • Resultater fra Universiaden i Innsbruck i 1968

    Bilde av den vest-tyske skøyteløperen Erhard Keller under OL i Grenoble i 1968.

    Den første vinter-universiaden ble arrangert i Chamonix i 1960, uten at hurtigløp stod på programmet. Etter dette har det som grunnprinsipp vært arrangert vinter-universiade annethvert år, men det var først i 1968 at hurtigløp stod på programmet.

  • «Olympiske ablegøyer»

    Bilde fra et 500 m heat under OL i Lake Placid 1932.

    Per Jorsett har brukt uttrykk som «sirkus fra ende til annen», «rendyrket fiasko» og «olympiske ablegøyer» når han karakteriserer skøyteløpene i 1932 i sine OL-bøker. På Wien-kongressen i 1931 hadde ISU godkjent at arrangøren i Lake Placid kunne droppe den vanlig parsammensetningen med «mann-mot-mann-dueller», og heller bruke fellesstart.

  • Hele Norges gulljente

    Bilde av skøyteløperen Bjørg Eva Jensen med diverse priser

    Bjørg Eva Jensen reddet Norges ære og ble hele landets gulljente da hun ble olympisk mester på 3.000 meter i OL i Lake Placid i 1980. Ikke siden Sonja Henie sine kunstløp-triumfer i 1928, 1932 og 1936 hadde en norsk kvinne vunnet olympisk gull. Bjørg Evas heroiske gullkamp i samløp mot Beth Heiden på den amerikanske OL-isen glemmer vi aldri.

  • OL i 1952: Japanske skøyteløpere

    Bildemontasje med Japans flagg over et bilde fra åpningsseremonien på Bislett stadion 15.2.1952

    I moderne tid ble hurtigløp på skøyter introdusert av en japansk USA-student, som i 1881 brakte med seg tre par skøyter til hjembyen Sapporo. Byen fikk raskt Japans første skøyteklubb, og like før århundreskiftet bredte sporten seg til hovedøya Honshu, hvor regionen Suwa i Nagano-prefekturet raskt ble et sentrum for skøytesporten. Det første organiserte stevnet more

  • OL i 1952: Italienske skøyteløpere

    Bildemontasje med Italias flagg over et bilde fra åpningsseremonien på Bislett stadion 15.2.1952 (Foto: P.A. Røstad / Oslo Museum)

    Italia var relativt sene med å satse på hurtigløp på skøyter. Aktiviteten startet på små baner i området rundt Torino og Milano. Det første mesterskapet ble arrangert på innsjøen Ghirla nord for Milano, men dårligere vintre førte til av man flyttet opp i høyden. I 1928 ble banen i Cortina d’Ampezzo anlagt 1400 m over more

  • OL i 1952: Ungarske skøyteløpere

    Bildemontasje med Ungarns flagg over et bilde fra åpningsseremonien på Bislett stadion 15.2.1952 (Foto: P.A. Røstad / Oslo Museum)

    Skøytesporten i Ungan har røtter langt tilbake i historien. I 1869 fikk Budapest sin første skøyteklubb, Budapesti Körcsolyázó Egylet, forkortet BKE, og det ble anlagt en bane i byens sentralpark, hvor det ble avholdt konkurranser allerede i 1870. Klubben var representert på stiftelsesmøtet av ISU i 1892. Det nasjonale skøyteforbundet ble stiftet i 1908. Året more

  • OL i 1952: Tyske skøyteløpere

    Bildemontasje med Tysklands flagg over et bilde fra åpningsseremonien på Bislett stadion 15.2.1952 (Foto: P.A. Røstad / Oslo Museum)

    Skøytesporten i Tyskland har røtter langt tilbake i historien, da som en meget populær folkeforlystelse. Midt på 1800-tallet ble konkurranser i hurtigløp innført, eldste klubb ble stiftet i Frankfurt i 1861. Hamburg ble på slutten av århundret et viktig skøytesentrum. I 1885 ble det første internasjonale stevnet arrangert, med nordmannen Axel Paulsen som vinner. Tre more

  • En av de aller største

    Bilde av skøyteløperen Ivar Ballangrud

    Ivar Ballangrud står bokført med fire OL-gull. Han kunne fort ha hatt to gull til; og burde helt klart ha hatt et gull mindre.