• published in

    50 år siden den første Medeo-landskampen

    Faksimile Oppland arbeiderblad 19. mars 1974

    23.-24. mars 1974 var det klart for den aller første landskampen mellom Sovjet og Norge på Medeo. Helt siden meldingene om utrolige tider fra en ny bane i fjellområdene i Kazakhstan, nær grensen til Kina, første gang nådde Norge vinteren 1951, hadde norske skøyteløpere drømt om å få prøve denne banen, men først i 1970 hadde en gruppe norske skøyteløpere – med Fred Anton Maier i spissen – fått anledning til å prøve den berømte Medeo-isen. Dette var et av de siste løpene som ble gått for arbeidet med å bygge en ny kunstfrossen bane i Medeo-dalen startet. Den nye banen ble åpnet i romjula 1972, og allerede den første vinteren var det blitt rapportert nye sensasjonelle tider fra Medeo. Nå skulle man endelig få se om banen var så god som ryktene ville ha det til.

  • published in

    Dro til Sovjet, truet med ett års utestengelse (del 3)

    Bilde av skøyteløperne Michael Staksrud og Hans Engnestangen

    Tidlig i januar 1935, mens Michael Staksrud og Hans Engnestangen fortsatt befant seg i Russland, kom det melding fra Stockholm om at IEV opprettholdt diskvalifiseringen av Staksrud og Engnestangen, mens Ballangruds diskvalifikasjon ble opphevet fra 16. januar. Alle tre ville selvsagt delta under NM på Brandbu. Ballangrud stilte seg solidarisk med Staksrud og Engnestangen og sa til NTB at det var uaktuelt for ham å stille både i NM og VM dersom diskvalifikasjonen ble opprettholdt. I verste fall kunne man risikere at NM på Brandbu måtte arrangeres uten at Hadelandstrioen stod på startstreken, og VM i Oslo uten tre av våre beste skøyteløpere.

  • published in

    Dro til Sovjet, truet med ett års utestengelse (del 2)

    Faksimile Aftenposten 8, mars 1934 - "A.s Ballangrud er gått over til profesjonismen"

    Hadelandstrioen ble beskyldt for både å ha reist til Sovjet uten tillatelse (lisens) fra Skøyteforbundet, og for brudd på amatørreglementet. De ble truet med ett års diskvalifikasjon. Løperne på sin side mente de hadde alt sitt på det tørre. Og mens striden gikk på verste, valgte Staksrud og Engnestangen å takke ja til en ny invitasjon til Sovjet.

  • published in

    Dro til Sovjet, truet med ett års utestengelse (del 1)

    Bilde av skøyteløperne Hans Engnestangen, Ivar Ballangrud og Michael Staksrud (Hadelandstrioen).

    I 1934 fikk Ivar Ballangrud invitasjon til å komme til Russland for å gå skøyteløp. Invitasjonen kom fra Jakob Melnikov, en veteran innen russisk skøytesport, men fortsatt landets beste skøyteløper. Dette er første del av historien som nær hadde endt med ett års utestengelse for de tre.

  • published in

    Clas Thunberg lar Julius Skutnabb vinne det siste løpet

    Faksimile Hufvudstadsbladet 28.1.1924.

    Søndag 27. januar 1924 kl 14:00 var det klart for den fjerde og siste skøytedistansen i vintersportsuka. Slik mesterskapet hadde utviklet seg så langt, var 10.000 m kanskje den mest åpne distansene. Normalt ville de norske løperne vært favoritter, men finnene hadde vist seg å være i svært god form. Skulle Clas Thunberg ta sitt tredje gull? Skulle en av de norske løperne endelig lykkes? Eller skulle Julius Skutnabb ta knekken på sin landsmann i parløp?

  • published in

    Nytt gull til Clas Thunberg

    Clas Thunberg

    Søndag 27. januar var det klart for den to siste skøytekonkurransene i forbindelse med vintersportsuka i Chamonix. Den største favoritten på 1500 m var utvilsomt Clas Thunberg. Han var regnet som verdens beste 1500 m-løper og hadde allerede vist at han var i god form. Roald Larsen var regnet som den største utfordreren, og de to skulle møtes i par.

  • published in

    Clas Thunberg tar sitt første OL-gull

    Bilde av de finske skøyteløperne Julius Skutnabb og Clas Thunberg

    Etter at Charles Jewtraw hadde vunnet den første skøytedistansen i vintersportsuka i Chamonix i januar 1924, var det pause fram til klokka 14:00 da 5000 m skulle starte. På denne distansen ble Harald Strøm regnet som den største favoritten. Han hadde vist god form og vunnet distansen under løpene på Frogner Stadion før avreise til Chamonix.

  • published in

    Den første olympiske mester på skøyter

    Faksimile The Boston Globe 27.1.1924.

    Den norske skøytetroppen var ankommet Chamonix 24. januar 1924, etter tre dagers togreise. Dagen etter var det åpningsseremoni for den internasjonale vintersportsuken i Chamonix., og to dager senere var det klart for første konkurranse.

  • published in

    Våre skøyteløpere på vei til Chamonix

    Faksimile Morgenposten 22. januar 1924 - "Da skøiteløperne reiste"

    Mandag 21. januar satte våre fem skøyteløpere seg på ettermiddagstoget til utlandet, for å dra til vintersportsuken i den lille alpebyen Chamonix, ved foten av Mont Blanc, like ved grensen til Sveits. Toget gikk klokka 17.45 fra Østbanen, og det var folksomt på stasjonen

  • published in

    En legendarisk verdensrekord blir slått, og en ny blir satt!

    Bilde av Oscar Mathisen som gratuleres for sin nye verdensrekord på 5000 m i Davos 1914

    Helt fra Peder Østlund satte den første verdensrekord på Eisstadion Davos i 1898, hadde Davos hadde rykte på seg som en rekordrask skøytebane. Oscar Mathisen hadde i flere år vært verdens beste skøyteløper. Denne helgen i 1914 skulle han både slette en legendarisk verdensrekord og sette en ny legendarisk verdensrekord!