23.-24. mars 1974 var det klart for den aller første landskampen mellom Sovjet og Norge på Medeo.
Helt siden meldingene om utrolige tider fra en ny bane i fjellområdene i Kazakhstan, nær grensen til Kina, første gang nådde Norge vinteren 1951, hadde norske skøyteløpere drømt om å få prøve denne banen, men først i 1970 hadde en gruppe norske skøyteløpere – med Fred Anton Maier i spissen – fått anledning til å prøve den berømte Medeo-isen. Dette var et av de siste løpene som ble gått for arbeidet med å bygge en ny kunstfrossen bane i Medeo-dalen startet. Den nye banen ble åpnet i romjula 1972, og allerede den første vinteren var det blitt rapportert nye sensasjonelle tider fra Medeo. Nå skulle man endelig få se om banen var så god som ryktene ville ha det til.
Det var ikke helt uten grunn det var knyttet store forventninger til dette første møtet med Medeo, og NTBs utsendte medarbeider, Terje Dalby (senere kjent fra NRK) sendte nærmeste daglig hjem rapporter hele uka. Også Dagbladets utsendte, Are Borgir, sendte jevnlig hjem stemningsrapporter fra Medeo ukene før landskampen.
Norges lag var i allround Jan Egil Storholt, Sten Stensen, Asle T. Johansen, Roald Tvedt, Amund Sjøbrend og Ivar Aarnes, med Øystein Konsmo som reserve. I sprintklassen stilte Norge med Per Bjørang, Ole Chr. Iversen, Johan Lind og Arnulf Sunde. Både i allroundklassen og sprintklassen stilte Norge med verdensmesteren av året – henholdsvis Stensen og Bjørang.
Det norske laget reiste til Alma Ata en uke før landskampen, for å akklimatisere seg og teste den raske banen. Allerede mandag formiddag var de på plass på Medeo. «Dette er mer fantastisk enn vi kunne ha drømt om på forhånd. Denne banen kan ikke sammenlignes med noen andre», fortalte en begeistret Amund Sjøbrend, årets gjennombruddsmann i norsk skøytesport, til Dalby.
Når været viser seg fra sin beste side, slik det gjorde de første dagene nordmennene testet isen, er det nærmest sommerlig på Medeo i slutten av mars. Temperaturen kan svinge fra 15 minusgrader om natten til 30 pluss om dagen. Mens nordmennene var ute og testet isen satt tilskuerne på tribunen i bar overkropp.
Under disse forholdene bød Medeobanen på fantastisk glid. «To kjappe tak på langsiden, så er du midt i neste sving» kommenterte Jan Egil Storholt. Uten å ta ut alt viste stoppeklokkene en rundetid på 29.7. «Jeg hadde mer å skuffe på med» sa Storholt, som i løpet av de neste årene skulle bli den nordmannen som gikk flest toppløp på Medeo.
Mens de norske løperne ladet opp til landskampen i godværet på Medeo, ble det fortsatt drevet sprengningsarbeid på demningen lengre oppe i dalen. Onsdag kunne NTBs utsendte melde om en sprengning så kraftig at hele fryseanlegget på Medeo ble satt ut av spill. Man fryktet at både landskamp og rekordforsøk gikk fløyten, men heldigvis fikk banemannskapet etter hvert gang på anlegget igjen.
Etter å ha testet isen noen dager begynte både Stensen og Bjørang å snakke om verdensrekorder. Stensen var ute etter Ard Schenks verdensrekord på 10 000 m, mens Bjørang gjerne ville bli den første til å bryte 38 sekunders grensen. Uten at han følte seg helt i form hadde Tor Berg klokket en rundetid på 28.3 på Bjørang på trening.
I mellomtiden var hele banen omdannet til en blanding av issørpe og vann, og det var langt utpå ettermiddagen før de norske løperne kunne trene igjen. Den norske treneren, Tor Berg, var ikke spesielt glad for situasjonen, for dagen skulle vært brukt til hardtrening i høyden.
Allerede før landskampen var begynt meldte imidlertid Terje Dalby at «alle planer om verdensrekorder kan skrinlegges». Været hadde nemlig slått helt om, og fredag hadde det vært null grader, tåke og regn, og det samme var meldt for helgen.
Norge tok seks av åtte mulige distanseseire, men det ble dessverre ingen verdensrekorder: Asle T. Johansen vant 500 m på 39.44, Stensen 5000 m på 7.26.31, Sjøbrend 1500 m på 2.03.20 og Stensen 10 000 m på 15.07.45 i allroundklassen. Per Bjørang vant begge distansene første dag i sprintklassen med 38.75 og 1.19.94. Andre dag vant Vladimir Kastsjej med 38.02 og Aleksandr Safronov med 1.21.67. Etter en spennende avslutning vant imidlertid Sovjet landskampen med 234,5 mot Norges 220,5 poeng.
De norske løperne fikk mer enn en gang erfare at det ikke alltid var topp forhold på Medeo, noe vi også ser av vinnertidene fra landskampen i 1974. Første dag både snødde og blåste det. Forholdene var likevel ikke verre enn at Per Bjørang satte personlig rekord på begge distansene lørdag. Med 1.19.94 gikk han under 1.20 for første gang i karrieren.
Flere av de norske løperne satte også personlig rekord på 5000 m. Stensen var drøyt 10 sekunder bak sin personlige rekord, men på andre plass fulgte svært gledelig Ivar Aarnes med 7.30.00 og ny pers. Også Storholt på fjerde plass (7.32.04) og Sjøbrend på sjette plass (7.32.47) satte fine nye personlige rekorder.
Søndag var forholdene langt bedre, men solvarmen ødela både for topptider på 1000 m og for de første parene på 10 000 m. Forholdene lå til rette for sterke tider da de to beste fra lørdagens 500 m møttes i par. Per Bjørang hadde imidlertid trukket siste indre. De norske løperne hadde ikke like stor erfaring med stor fart på den harde Medeo-isen, og Bjørang måtte ut i ytre bane halvveis gjennom svingen, og måtte se Kastsjej gå i mål til par- og distanseier.
Kastsjejs vinnertid på 500 m – 38.02 – var like bak gjeldende verdensrekord og den beste tiden som var notert med elektronisk tidtaking (den gamle bestenoteringen holdt Erhard Keller med 38.30). På tross av en dårlig siste indre senket Bjørang sin ferske personlige rekord med ytterligere 2 tideler, og gikk inn til 2. plass på tiden 38.54. Bjørang mente selv han ville sett 37-tallet med siste ytre. I så fall ville han blitt den første i verden til å gå under 38.0.
På 1500 m ble det som nevnt seier til Amund Sjøbrend. 2.03.20 var en sterk ny personlig rekord. På de neste plassene fulgte Kondakov, Storholt og Stensen.
Søndagens stevne ble etter hvert utsatt tre timer, men da hadde allerede både Sjøbrend og Aarnes gått milløpene sine under håpløse forhold. Sjøbrend gikk inn til 17.36.42 – nesten to og et halvt minutt bak Stensens vinnertid, mens Aarnes ikke fullførte løpet.
Før stevnet ble startet igjen høvlet man isen ned til det minimale for å få full effekt av fryseanlegget, og forholdene var ganske annerledes da de siste parene gikk.
Stensen gikk 10 000 m med en lett bronkitt, men gikk likevel aggressivt til verks og gikk i mål til distanseseier på en tid som var like bak hans personlige rekord fra OL i Sapporo. 15.07.45 var den 7. raskeste 10 000 m som var gått på dette tidspunkt. Bare Schenk (3 ganger), Verkerk (2 ganger) og Stensen selv hadde gått mila raskere enn Stensen gjorde på Medeo i 1974.
«Jeg tør ikke tenke på hva dette kunne vært om jeg hadde vært frisk. Jeg skulle i hvert fall ha sloss med verdensrekorden» uttalte Stensen til NTBs Terje Dalby etter løpet.
Stensen fikk imidlertid uventet hard motstand av sovjetrussernes nye langdistansekonge – 25 år gamle Viktor Varlamov. Varlamov fulgte Stensens rundetider til han var halvveis, men derfra og inn måtte han gi tapt. Varlamov ble nr 2 på distansen med 15.16.16.
Asle T. Johansen perset med 12 sekunder (15.33.56), Roald Tvedt med et halvminutt (15.37.15) og Storholt med mer enn et halvt minutt (15.21.37). Storholt viste klasse med sin avslutning på mila. En runde før mål lå han 25 meter bak parkameraten – Aleksandr Tsygankov. Men Storholt gjorde en skikkelig taktøkning og til tross for siste ytre tok han igjen Tsygankov og passerte ham på målstreken.
I det uoffisielle poengsammendraget ble det dobbelt norsk i allroundklassen. Jan Egil Storholt gikk fire gode løp, satte personlig rekord på de tre lengste distansen (2.03.88 på 1500 m, i tillegg til de som er nevnt over), og gikk helt til topps i sammendraget, mer enn et halvt tidspoeng foran den regjerende verdensmester – Sten Stensen, med Jurij Kondakov på tredje plass.
Storholt hadde hatt en variabel sesong, men den sterke sesongavslutningen gav inspirasjon til videre satsing framover mot OL i 1976.
I sprintklassen ble det seier til Per Bjørang foran Kastsjej, Safronov og Jevgenij Kulikov. Kulikov var på dette tidspunkt fortsatt bare en lovende 500 m-løper. Det var først i 1975 han skulle slå ut i full blomst.
Selv uten helt topp forhold hadde de norske løperne endelig fått oppleve «Rekordfabrikken» Medeo, og de reiste hjem fra Sovjet med en rekke nye personlige rekorder.
Vi kan legge til at den norske reserven, Øystein Konsmo, gikk en fin serie utenfor konkurranse – 40.74, 7.48.00, 2.07.09, 16.04.09. Hans tid på 10.000 m var ny personlig rekord. Konsmo konverterte senere til sprint, og hans pers fra Medeo ble stående som hans personlige rekord på 10.000 m.
Les også:
Medeo 70 år