Allerede i 1946 ble den første juniorlandskampen mellom Norge og Sverige arrangert. I 1950 ble landskampen utvidet til å bli en 3-landskamp da Finland ble invitert til å delta.
Denne 3-landskampen skulle bli en årlig tradisjon. Den individuelle vinneren av det uoffisielle poengsammendraget kan i denne perioden regnes som den beste junioren i Norden. Skulle vi kåret verdens beste junior måtte vi nok også hatt med Sovjet (og senere Nederland). Landskampen skulle senere utvides til en 4-landskamp. Dette skjedde i 1966 da Sovjet ble invitert til å delta.
Den første 3-landskampen ble arrangert på Lillehammer 18.-19.2.1950, samtidig som våre beste skøyteløpere kjempet om VM-tittelen i Eskilstuna. Hver nasjon stilte med 6 deltakere, i tillegg stilte Norge med 2 reserver som gikk utenfor konkurranse.
Den norske troppen bestod av Knut Bjørnsen, Roald Reisvang, Per Ødegaard, Reidar Strøm, Hroar Elvenes og Per Egil Andersen, med de lokale guttene Kjell Haraldsen og Finn Thorbjørn Dahl som reserver.
Deltakerne i landskampen måtte oppfylle felles alderskrav. I det nasjonale juniormesterskapet som var avviklet på Notodden to uker tidligere var det de norske juniorreglene som gjaldt, og i Norge var man definert som junior inntil man hadde oppnådd resultater som gjorde at man rykket opp til seniorklassen. Vinneren av junior-NM, Ingar Nordlund, var over junioralder og derfor uaktuell for landskampen. De beste av de som holdt aldersgrensen for å delta i landskampen var Per Ødegaard (2. plass), Reidar Strøm (5. plass), Hroar Elvenes (7. plass) og Roald Reisvang (9. plass) – som alle var på det norske laget til landskampen. Bjørnsen og Andersen deltok ikke i junior-NM.
Helgen før landskampen møttes igjen landets beste juniorer til kamp om den tradisjonsrike Hamarpokalen. Også denne gang gikk Ingar Nordlund til topps. De to beste «ekte» juniorene i dette løpet var Knut Bjørnsen og Per Ødegaard, som ble nr 3 og 4, mens Strøm og Reisvang ble nr 9 og 10, men nr 3 og 4 blant de som holdt aldersgrensen. Ser vi junior-NM og løpene på Hamar under ett, er det liten tvil om at 5 av de 6 løperne som var tatt ut trolig var de 5 beste som holdt junioralder. I tillegg tok man med Per Egil Andersen, som var regnet blant landet beste juniorløpere på 500 m.
Lørdagens løp
Landskampen begynte lørdag ettermiddag. Det var en vakker åpningsseremoni med flaggheising og nasjonalsanger før man startet med første øvelse – 5000 meter.
Temperaturen var 0 grader da løpet startet, men solen gikk ned og i løpet av en halv time var temperaturen nede i 3-4 kuldegrader. Det ble meldt om førsteklasses is, og 16 av de 18 deltakerne noterte seg for personlige rekorder.
Det ble svensk dobbeltseier på åpningsdistansen, men den jevne norske innsatsen sørget for at Norge ledet landskampen med 55 poeng foran Sverige med 49 poeng og Finland med 16 poeng.
1. Gunnar Ström, SWE 8:56.5
2. Sigvard Ericsson, SWE 8:56.7
3. Reidar Strøm, NOR 8:58.5
4. Roald Reisvang, NOR 8:58.8
5. Per Ødegaard, NOR 9:00.8
6. Knut Bjørnsen, NOR 9:04.2
7. Hroar Elvenes, NOR 9:04.6
8. Gunnar Göransson, SWE 9:06.1
9. Arne Östling, SWE 9:12.5
10. Henrik Mehto, FIN 9:23.9
11. Åke Brandt, SWE 9:24.6
12. Sven Wesström, SWE 9:26.0
13. Juhani Järvinen, FIN 9:30.6
14. Matti Hamberg, FIN 9:31.6
15. Raimo Kousa, FIN 9:34.1
16. Seppo Ovaska, FIN 9:34.9
17. Eero Haaranen, FIN 9:36.7
18. Per Egil Andersen, NOR 9:56.4 Utenfor konkurranse:
Kjell Haraldsen, NOR 9:35.8
Finn Thorbjørn Dahl, NOR 9:35.8
Søndagens løp
Søndag var det klart for 500 m og 1500 m. Det ble meldt om gode isforhold, 4-5 minusgrader og pent vær, og igjen ble det satt en rekke personlige rekorder.
500 m ble vunnet av Knut Bjørnsen foran Per Egil Andersen, som dermed tok de poengen han var tatt ut for ta. Gunnar Ström tok en ny seier på 1500 m, med Bjørnsen på andre plass.
500 m
1. Knut Bjørnsen, NOR 45.6
2. Per Egil Andersen, NOR 46.2
3. Gunnar Ström, SWE 46.3
4. Hroar Elvenes, NOR 46.6
5. Matti Hamberg, FIN 46.8
6. Henrik Mehto, FIN 46.9
7. Sigvard Ericsson, SWE 47.0
8. Roald Reisvang, NOR 47.1
9. Gunnar Göransson, SWE 47.4
10. Reidar Strøm, NOR 47.4
11. Per Ødegaard, NOR 47.4
12. Raimo Kousa, FIN 47.4
13. Åke Brandt, SWE 48.0
14. Seppo Ovaska, FIN 48.4
15. Sven Wesström, SWE 49.1
16. Arne Östling, SWE 49.5
17. Juhani Järvinen, FIN 51.1
18. Eero Haaranen, FIN 57.2 Utenfor konkurranse:
Kjell Haraldsen, NOR 47.4
Finn Thorbjørn Dahl, NOR 50.1
1500 m
1. Gunnar Ström, SWE 2:26.6
2. Knut Bjørnsen, NOR 2:27.4
3. Sigvard Ericsson, SWE 2:27.9
4. Per Ødegaard, NOR 2:28.8
5. Reidar Strøm, NOR 2:29.5
6. Roald Reisvang, NOR 2:29.9
7. Gunnar Göransson, SWE 2:30.0
8. Hroar Elvenes, SWE 2:30.4
9. Per Egil Andersen, NOR 2:31.9
10. Matti Hamberg, FIN 2:32.9
11. Raimo Kousa, FIN 2:33.2
12. Henrik Mehto, FIN 2:33.3
13. Åke Brandt, SWE 2:34.1
14. Arne Östling, SWE 2:34.2
15. Seppo Ovaska, FIN 2:36.0
16. Sven Wesström, SWE 2:38.9
17. Eero Haaranen, FIN 2:40.2
18. Juhani Järvinen, FIN 2:46.5 Utenfor konkurranse:
Kjell Haraldsen, NOR 2:36.5
Finn Thorbjørn Dahl, NOR 2:41.1
Norges bredde sikret en klar seier i landskampen med 165 poeng, foran Sverige med 127 og Finland med 63 poeng.
I det uoffisielle poengsammendraget var det imidlertid svenske Gunnar Ström som gikk til topps, foran Knut Bjørnsen og Sigvard Ericsson.
Kort om de beste løperne
Gunnar Ström, med kallenavnet «Tröjan», skulle bli en av de beste svenske løperne utover 50-tallet, med deltakelse i 2 OL, 4 VM og 6 EM. Hans beste mesterskapsplassering var 7. plass i EM i Falun i 1955.
14 dager før landskampen på Lillehammer var Ström blitt svensk juniormester, slik han også ble året før. Fra 1951 til 1968 deltok Ström i 15 svenske mesterskap, med sølv i 1953 og bronse i 1955 og 1956 som beste resultat.
Han deltok i sine siste internasjonale mesterskap i 1958, og gjorde denne sesongen sin beste internasjonale prestasjon. På sin egen hjemmebane delte han seieren på 500 m med Boris Sjilkov under EM i Eskilstuna. En svært populær seier for Eskilstunagutten.
Knut Bjørnsen var en av Norges aller mest talentfulle unge skøyteløpere på begynnelsen av 50-tallet. Han var nevø av skøyteløperen Håkon Pedersen (1906-1991). Pedersen var en av våre beste sprintere i sin periode. Han representerte Norge i OL både i 1928 og 1932 og han vant arbeider-EM i 1936. Som sin onkel hadde Bjørnsen sin styrke på de korteste distansene.
Bjørnsen deltok ikke i junior-NM i 1950, men i 1951 ble han juniormester foran Hroar Elvenes, etter å ha vunnet både 500 m og 1500 m. Han deltok i den nordiske juniorlandskampen både i 1950 og 1951. I 1950 ble han beste nordmann, etter å ha vunnet 500 m og blitt nr 2 på 1500 m. I 1951 vant han 5000 m og ble nr 3 på 500 m, men måtte se seg slått av Elvenes i sammendraget.
Knut Bjørnsens tider på de to korteste distansene fra juniorlandskampen i 1950 ble stående som hans personlige rekorder. Han gikk 5000 m på 8.58.9 på Jordal i 1953. Bjørnsen gikk imidlertid aldri 10.000 m, så han kom aldri inn på Adelskalenderen (den store). Ved utgangen av 2019-sesongen var Bjørnsen nr 1942 på Den lille norske Adelskalenderen med serien 45.6, 2.27.4, 5.13.8 og 8.58.9.
Bjørnsen fortsatte å gå på skøyter på klubb/kretsnivå noen sesonger, men satset etterhvert på journalistyrket, der vi alle kjenner han som mangeårig skøytekommentator i NRK – først i radio, senere på TV, og som regel alltid med Per Jorsett ved sin side.
Den mest framgangsrike av deltakerne i junior-landskampen skulle bli svenske Sigvard «Sigge» Ericsson (1930-2019), som i 1955 ble både europa- og verdensmester, og som vant OL-gull på 10 000 m i 1956, foran Knut Johannesen og Oleg Gontsjarenko.
Roald Reisvang var nest beste nordmann i landskampen. Han hadde en forholdsvis kort karriere, med deltakelse i to junior-NM, med 4. plass i 1949 og 9. plass i 1950 som resultat. I 1949 vant han 5000 m i jr-NM.
Roald Reisvang (1930) er forøvrig yngre bror av Willy Reisvang, president i Norges Skøyteforbund i perioden 1966-1969. Roald var et multitalent som drev med boksing, friidrett (alle kastøvelser) og svømming, i tillegg til skøyter. Han ble norsk juniormester i spyd i 1948 og diskos i 1949. På slutten av 50-tallet var han blant landets beste diskos- og sleggekastere, og fikk også med seg en landskamp i friidret som diskoskaster.
Hroar Elvenes (1932-2014) skulle bli den mest meritterte av de norske deltakerne i denne landskampen. Han ble nr 4 i landskampens 500 m og nr 7 i sammendraget. Elvenes var en utpreget sprinter, som senere deltok i 4 OL (1952-1964), 2 VM og 2 EM.
Hans beste OL-plassering var 6. plass på 500 m i 1952. Under EM i 1955 delte han seieren på 1500 m med Boris Sjilkov. Han ble nr 5 sammenlagt i dette mesterskapet – hans beste mesterskapsplassering. Han deltok i 13 NM fra 1952 til 1967, med 4. plass i 1955 og 1957 som beste resultat. I 1958 og 1966 vant han 500 m i NM.
Beste finske løper i landskampen var Henrik Mehto, med 6. plass på 500 m og 9. plass i sammendraget. Han var finsk juniormester av året og året etter ble han nr 13 i det finske mesterskapet. I 1951 deltok han også i de akademiske vinterlekene i rumenske Tuşnad. Han var den eneste kjente vestlige skøyteløper i disse lekene, der bl.a. Jevgenij Grisjin markerte seg for første gang internasjonalt, med seier på de to korteste distansen. Etter dette ser det ut som Mehto la skøytene på hylla.
Finland stilte forøvrig med en 14 år gammel løper som ikke gjorde seg gjeldende i toppen av resultatlista, men som gikk en respektabel 5000 m og ble nr 13. Han skulle imidlertid gjøre seg mer bemerket i de nordiske 3-landskampene for junior gjennom flere år. Den ikke helt ukjente Juhani Järvinen hadde nemlig 4 år igjen som junior da han gjorde sin internasjonale debut på Lillehammer i 1950.
Järvinen ble finsk juniormester både i 1951, 1952 og 1953. Han var en viktig poengplukker for Finland i juniorlandskampene både i 1952, 1953 og 1954. Både i 1953 og 1954 ble han best i sammendraget, og i 1954 vant han 3 av 4 distanser.
Järvinen er mest kjent som Finlands foreløpig siste verdensmester på skøyter (allround) etter at han tok VM-tittelen på Bislett i 1959. Samme år satte han verdensrekord på 1500 m med 2.06.3 under prøve-OL i Squaw Vallley, og klatret samtidig til topps på Adelskalenderen, som første og hittil eneste finne.
Kilder: WSSSA, Aftenposten og Arbeiderbladet
Bjarte Hetland