23.-24. mars 1974 var det klart for den aller første landskampen mellom Sovjet og Norge på Medeo. Helt siden meldingene om utrolige tider fra en ny bane i fjellområdene i Kazakhstan, nær grensen til Kina, første gang nådde Norge vinteren 1951, hadde norske skøyteløpere drømt om å få prøve denne banen, men først i 1970 hadde en gruppe norske skøyteløpere – med Fred Anton Maier i spissen – fått anledning til å prøve den berømte Medeo-isen. Dette var et av de siste løpene som ble gått for arbeidet med å bygge en ny kunstfrossen bane i Medeo-dalen startet. Den nye banen ble åpnet i romjula 1972, og allerede den første vinteren var det blitt rapportert nye sensasjonelle tider fra Medeo. Nå skulle man endelig få se om banen var så god som ryktene ville ha det til.
-
50 år siden den første Medeo-landskampen
-
Dro til Sovjet, truet med ett års utestengelse (del 3)
Tidlig i januar 1935, mens Michael Staksrud og Hans Engnestangen fortsatt befant seg i Russland, kom det melding fra Stockholm om at IEV opprettholdt diskvalifiseringen av Staksrud og Engnestangen, mens Ballangruds diskvalifikasjon ble opphevet fra 16. januar. Alle tre ville selvsagt delta under NM på Brandbu. Ballangrud stilte seg solidarisk med Staksrud og Engnestangen og sa til NTB at det var uaktuelt for ham å stille både i NM og VM dersom diskvalifikasjonen ble opprettholdt. I verste fall kunne man risikere at NM på Brandbu måtte arrangeres uten at Hadelandstrioen stod på startstreken, og VM i Oslo uten tre av våre beste skøyteløpere.
-
Dro til Sovjet, truet med ett års utestengelse (del 2)
Hadelandstrioen ble beskyldt for både å ha reist til Sovjet uten tillatelse (lisens) fra Skøyteforbundet, og for brudd på amatørreglementet. De ble truet med ett års diskvalifikasjon. Løperne på sin side mente de hadde alt sitt på det tørre. Og mens striden gikk på verste, valgte Staksrud og Engnestangen å takke ja til en ny invitasjon til Sovjet.
-
Dro til Sovjet, truet med ett års utestengelse (del 1)
-
Clas Thunberg lar Julius Skutnabb vinne det siste løpet
Søndag 27. januar 1924 kl 14:00 var det klart for den fjerde og siste skøytedistansen i vintersportsuka. Slik mesterskapet hadde utviklet seg så langt, var 10.000 m kanskje den mest åpne distansene. Normalt ville de norske løperne vært favoritter, men finnene hadde vist seg å være i svært god form. Skulle Clas Thunberg ta sitt tredje gull? Skulle en av de norske løperne endelig lykkes? Eller skulle Julius Skutnabb ta knekken på sin landsmann i parløp?
-
Nytt gull til Clas Thunberg
Søndag 27. januar var det klart for den to siste skøytekonkurransene i forbindelse med vintersportsuka i Chamonix. Den største favoritten på 1500 m var utvilsomt Clas Thunberg. Han var regnet som verdens beste 1500 m-løper og hadde allerede vist at han var i god form. Roald Larsen var regnet som den største utfordreren, og de to skulle møtes i par.
-
Clas Thunberg tar sitt første OL-gull
Etter at Charles Jewtraw hadde vunnet den første skøytedistansen i vintersportsuka i Chamonix i januar 1924, var det pause fram til klokka 14:00 da 5000 m skulle starte. På denne distansen ble Harald Strøm regnet som den største favoritten. Han hadde vist god form og vunnet distansen under løpene på Frogner Stadion før avreise til Chamonix.
-
Den første olympiske mester på skøyter
-
Våre skøyteløpere på vei til Chamonix
-
En legendarisk verdensrekord blir slått, og en ny blir satt!
Helt fra Peder Østlund satte den første verdensrekord på Eisstadion Davos i 1898, hadde Davos hadde rykte på seg som en rekordrask skøytebane. Oscar Mathisen hadde i flere år vært verdens beste skøyteløper. Denne helgen i 1914 skulle han både slette en legendarisk verdensrekord og sette en ny legendarisk verdensrekord!