– et nettsted med fokus på kjente og ukjente skøyteløpere og skøytehistorie
For 100 år siden var skøyteløpere og skiløpere over hele Europa, samt i USA og Canada, opptatt med å forberede seg til vinterens store høydepunkt – vintersportsuken i Chamonix. Ved årsskiftet var det imidlertid fortsatt uklart om norske skøyteløpere kom til å delta.
Laila Schou Nilsen var et multitalent, som hevdet seg i flere idretter. Hun var bare 15 år gammel da hun vant uoffisielt skøyte-VM på Frogner stadion i 1935. Hun fulgte opp med å bli verdensmester i Davos i 1937 og i Oslo i 1938.
Vinteruniversiaden i 1972 ble arrangert i den lille landsbyen Lake Placid, i fjellene nord i staten New York i USA, i perioden 26.2.-5.3. Universiaden startet snaue to uker etter at OL i Sapporo ble avsluttet. Norge deltok med 14 deltakere, derav 6 USA-studenter. Blant de norske deltakerne var 5 skøyteløpere, bl.a. sprinterne Ole Christian Iversen og Per Bjørang, som begge hadde deltatt i Sapporo. De skulle sørge for de første norske skøytemedaljene i universiadesammenheng.
Den 6. vinteruniversiaden ble avholdt i finske Rovaniemi 3.-9.1970. Pga beliggenhet nord for polarsirkelen er universiaden i Rovaniemi også kjent som Polaruniversiaden. Det deltok 591 utøvere fra 25 nasjoner. Denne gang var øvelsesprogrammet alle de fire klassiske distansene for menn, og nå var også kvinnene kommet med for første gang. Men heller ikke denne gang var det norske skøyteløpere til start.
Den første vinter-universiaden ble arrangert i Chamonix i 1960, uten at hurtigløp stod på programmet. Etter dette har det som grunnprinsipp vært arrangert vinter-universiade annethvert år, men det var først i 1968 at hurtigløp stod på programmet.
Per Jorsett har brukt uttrykk som «sirkus fra ende til annen», «rendyrket fiasko» og «olympiske ablegøyer» når han karakteriserer skøyteløpene i 1932 i sine OL-bøker. På Wien-kongressen i 1931 hadde ISU godkjent at arrangøren i Lake Placid kunne droppe den vanlig parsammensetningen med «mann-mot-mann-dueller», og heller bruke fellesstart.
Bjørg Eva Jensen reddet Norges ære og ble hele landets gulljente da hun ble olympisk mester på 3.000 meter i OL i Lake Placid i 1980. Ikke siden Sonja Henie sine kunstløp-triumfer i 1928, 1932 og 1936 hadde en norsk kvinne vunnet olympisk gull. Bjørg Evas heroiske gullkamp i samløp mot Beth Heiden på den amerikanske OL-isen glemmer vi aldri.
I moderne tid ble hurtigløp på skøyter introdusert av en japansk USA-student, som i 1881 brakte med seg tre par skøyter til hjembyen Sapporo. Byen fikk raskt Japans første skøyteklubb, og like før århundreskiftet bredte sporten seg til hovedøya Honshu, hvor regionen Suwa i Nagano-prefekturet raskt ble et sentrum for skøytesporten. Det første organiserte stevnet more
Italia var relativt sene med å satse på hurtigløp på skøyter. Aktiviteten startet på små baner i området rundt Torino og Milano. Det første mesterskapet ble arrangert på innsjøen Ghirla nord for Milano, men dårligere vintre førte til av man flyttet opp i høyden. I 1928 ble banen i Cortina d’Ampezzo anlagt 1400 m over more
Skøytesporten i Ungan har røtter langt tilbake i historien. I 1869 fikk Budapest sin første skøyteklubb, Budapesti Körcsolyázó Egylet, forkortet BKE, og det ble anlagt en bane i byens sentralpark, hvor det ble avholdt konkurranser allerede i 1870. Klubben var representert på stiftelsesmøtet av ISU i 1892. Det nasjonale skøyteforbundet ble stiftet i 1908. Året more