Latvia hadde sin storhetstid som skøytenasjon på slutten av 1930-tallet. Anført av Alfonss Berzins, som ble europamester på hjemmebane i 1939, og som senere tok sølv i VM i Helsinki samme år bak Birger Wasenius, men foran nordmennene Charles Mathiesen og Ivar Ballangrud. Så kom krigen, som medførte en internasjonal mesterskapspause på 7 år. Imidlertid ble det arrangert et uoffisielt VM på Bislet i 1940, og her gikk Berzins helt til topps, foran et kobbel på åtte nordmenn. Det ble arrangert en landskamp mellom Latvia og Norge en drøy uke senere som Norge vant, men Berzins ble beste poengscorer.
Etter krigen ble Latvia innlemmet i Sovjetunionen. Deres beste løper i de første årene etter krigen var Peteris Strods, som ble nummer 3 i Sovjetmeskerskapet 1948. Langdistansespesialisten Aleksandr Visjkers og sprinteren Vladimir Majorov hevdet seg brukbart på 1970-tallet, men etter hvert sankt aktiviteten, og da Latvia ble selvstendig igjen etter oppløsningen av Sovjet var aktiviteten i hurtigløp på det nærmeste utdødd.
Siden den gang har Haralds Silovs vært ensom svale til å forsvare Lativas skøyte-ære på 400-metersbanen. Han ble europamester i kortbaneløp i 2006, og under OL 2010 i Vancouver gjorde han det kunststykke å delta i hurtigløp og kortbaneløp på samme dag. Etter å ha fullført 5000 m på 6.35.69 (20.plass) kastet han seg inn i en drosje for å rekke sitt kvalifiseringsheat på 1500 m kortbane, hvor han klarte å gå videre til semifinalen.
Vi får håpe at det latviske skøyteforbundet vil klare å få realisert drømmen om en 400-meters kunstisbane i Riga, men foreløpig har vi ikke hørt om konkrete planer.
1.Haralds Silovs 07.04.1986 35.32 1.43.35 6.15.60 13.43.66 (2018) 148.513 2.Aleksandr Visjkers 1954 41.2 2.06.85 7.19.98 15.04.81 (1976) 172.721 URS 3.Vladimir Majorov 1952 39.58 2.03.66 7.40.94 17.47.17 (1976) 180.092 URS 4.Alfonss Berzins 07.11.1916 42.9 2.16.4 8.32.8 17.47.2 (1940) 193.006 5.Tojvo Kauniste 31.11.1937 45.2 2.25.2 8.29.5 17.23.0 (1967) 196.700 URS 6.Peteris Strods 01.07.1918 45.0 2.21.3 8.41.3 17.59.9 (1952) 198.225 LAT/URS 7.Janis Missa 44.0 2.17.2 8.33.4 19.27.0 (1968) 199.423 URS 8.Aleksandrs Tabaks 1922 45.5 2.25.8 8.45.7 18.07.6 (1941) 201.050 9.Elmars Bite 22.03.1918 45.6 2.23.6 8.52.3 18.26.3 (1940) 202.011 10.Alberts Rumba 15.10.1892 45.2 2.24.4 8.59.8 18.18.0 (1928) 202.213 11.Janis Andriksons 18.03.1912 45.0 2.28.0 8.54.6 18.33.0 (1936) 203.443 12.Paulis Felsbergs 1930 45.1 2.23.6 9.07.3 18.40.0 (1962) 203.616 URS 13.Boris Rogalis 46.4 2.29.0 8.49.1 18.50.3 (1964) 205.491 URS 14.Uldis Bergmanis 48.0 2.33.4 8.51.0 18.27.6 (1965) 207.613 URS 15.G. Baranovskij 1930 48.1 2.29.5 9.01.4 18.31.5 (1951) 207.648 URS 16.Alfreds Bite 18.03.1916 44.6 2.30.6 9.13.4 19.21.4 (1941) 208.210 17.Ilgaris Krumins 47.0 2.31.4 9.12.4 18.36.2 (1941) 208.516 18.Baltrusevics 47.4 2.31.6 9.09.6 18.48.3 (1941) 209.308 19.V. Filippov 1930 48.0 2.32.2 9.08.9 18.35.9 (1951) 209.418 URS 20.Gunar Egle 45.8 2.27.9 9.34.2 19.03.2 (1964) 209.446 URS
Adelskalenderen er oppdatert pr 1.7.2019
Arild Gjerde