Adelskalender for Sovjetunionen pr. 1.7.1992 (menn)

Den 26. desember 1991 ble Sovjetunionen formelt oppløst. Her er stillingen etter 1992-sesongen, hvor alle ex-sovjetere unntatt de baltiske land deltok internasjonalt under betegnelsen Commonwealth of Independent States (CIS), i OL-sammenheng forkortet EUN. Fra 1993-sesongen opptrer de ulike republikker som selvstendige team. Republikk-tilhørighet i perioden fram til 1992 markeres ytterst til høyre. I lista pr. 1.7.1947, før Sovjetunionen ble medlem av ISU i 1948, var alle de 20 beste fra den russiske republikk. Nå finnes det fem løpere fra andre republikker blant de 20, fire fra Kazakhstan og en fra Ukraina.

Guljajev, Sovjets siste allround-mester (vant både EM og VM i 1987) topper lista. Løpere som forbedret sin poengsum på adelskalenderen er markert med sin endelige poengsum helt til høyre, det gjelder Sjulga, Pavlov og Anufrijenko. Løpere som var i toppen før 1980 er forsvunnet ut av lista, mens Malkov, Baranov og Ratsjev fra 1984 er inne. Men berømtheter fra 1950- og 1960-tallet som Gontsjarenko, Sjilkov, Merkulov, Grisjin og Kositsjkin, for å nevne noen av mestrene fra den perioden, er for lengst forsvunnet ut av listene.

Bilde av den sovjetiske skøyteløperen Boris Sjilkov.
Boris Sjilkov toppet den internasjonale adelskalenderen i to perioder mellom 1955 og 1960, men Sjilkov og de andre storløperne fra 50- og 60-tallet var forlengst ute av topp-20 da Sovjet gikk i oppløsning tidlig på 90-tallet. Her er Sjilkov i aksjon på Bislett, under VM i 1956. (Foto tatt i forbindelse med reportasje i Billedbladet NÅ. Foto: Ragge Strand)

Gjenåpningen av Medeo-banen i desember 1972 med et topp moderne kunstisanlegg skapte en ny resultatmessig revolusjon. Sovjet ble den nasjon med suverent flest aktive. I 1967 ble det registrert 724 000 løpere og 900 heltidsansatte trenere. Men i verdenstoppen kom stadig flere nasjoner med i kampen for edelt metall. I 1992 var mange av verdens toppløpere utøvere på heltid, med velordnet økonomi og et stadig mer profesjonalisert støtteapparat i ryggen. Vi gikk inni en tid preget av distanse-spesialisering, og pengene spilte en stadig større rolle. Den virkelige skøyterevolusjonen?

1.Nikolaj Guljajev 01.01.1966     36.84 1.52.70 6.51.28 14.28.45 (1990) 158.956 RUS
2.Andrej Bobrov 13.07.1964        37.6  1.52.46 6.57.49 14.05.91 (1990) 159.130 RUS
3.Viktor Sjasjerin 23.07.1962     37.59 1.52.29 6.49.15 14.25.29 (1990) 159.199 KAZ
4.Oleg Bozjev 25.08.1961          36.88 1.53.26 6.56.73 14.26.11 (1987) 159.611 RUS
5.Jurij Sjulga 02.01.1966         37.67 1.53.24 6.55.19 14.28.24 (1990) 160.347 UKR 159.595
6.Igor Malkov 09.02.1965          39.28 1.54.35 6.52.69 13.54.81 (1984) 160.405 RUS
7.Jurij Kljujev 07.10.1960        38.62 1.55.65 6.49.33 14.09.68 (1988) 160.587 RUS
8.Nikolaj Radtsjenko 28.08.1968   37.52 1.54.00 6.58.74 14.26.72 (1991) 160.730 KAZ
9.Andrej Jermolin 05.11.1964      38.97 1.53.22 6.53.57 14.15.49 (1990) 160.841 RUS
10.Dmitrij Botsjkarjov 28.12.1958 38.6  1.55.63 6.50.83 14.12.81 (1986) 160.866 RUS

11.Konstantin Korotkov 18.06.1961 38.91 1.55.50 6.52.27 14.17.61 (1986) 161.517 KAZ
12.Oleg Pavlov 26.11.1967         38.62 1.53.72 6.50.37 14.40.55 (1991) 161.590 RUS 161.300
13.Aleksandr Baranov 15.05.1960   38.30 1.56.19 6.53.09 14.26.17 (1984) 161.647 RUS
14.Aleksandr Ratsjev 06.03.1959   37.7  1.55.30 6.55.69 14.39.11 (1984) 161.657 RUS
15.Bronislav Snetkov 24.11.1967   38.30 1.53.50 6.56.07 14.38.80 (1992) 161.680 RUS
16.Igor Larionov 29.01.1963       37.61 1.53.10 7.02.86 14.47.11 (1987) 161.951 RUS
17.Jevgenij Sanarov 02.09.1971    39.63 1.55.84 6.52.65 14.09.59 (1992) 161.987 KAZ
18.Ildar Garajev 15.07.1967       38.07 1.53.37 6.58.65 14.45.34 (1990) 161.992 RUS
19.Andrej Anufrijenko 26.11.1970  38.08 1.56.49 6.51.56 14.42.28 (1992) 162.180 RUS 157.743
20.Sergej Berezin 11.03.1960      39.11 1.56.36 6.54.88 14.20.48 (1988) 162.408 RUS

Faksimile Arbeiderbladet 26.1.1987
Faksimile Arbeiderbladet 26.1.1987. Klippet viser Nikolaj Guljajev med laurbærkransen etter sin EM-seier. Guljajev tok også VM-gull og klatret til topps på den internasjonale adelskalenderen. Året etter tok han OL-gull på 1000 m. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning toppet han fortsatt den nasjonale adelskalenderen, men var da falt ned til 8. plass på den internasjonale adelskalenderen.

Arild Gjerde

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.