Adelskalender for Sveits (menn)

Sveitsisk skøytehistorie er uløselig knyttet til Eisstadion i Davos. Den ble tatt i bruk i 1894, på initiativ av engelske kurgjester. Davos var på den tid et berømt kursted, og det er ikke tilfeldig at handlingen i Thomas Manns storslagne roman Trollfjellet fra 1924 er lagt til nettopp Davos. Anbefales til alle skøyte-elskende litteraturinteresserte! Den første som satte verdensrekord på banen var trønderen Peder Østlund, på 1500 m den 7. februar 1898, tid 2.23.6. Senere har banen befestet sitt ry med utallige verdensrekorder. Det har lenge blitt pratet om en kunstisbane på Eisstadion, men det har blitt med tanken. Det siste skøyteløp ble arrangert 22.2.2015, et 500 m-løp for barn og ungdom, arrangert på nederlandsk initiativ, og siden har aktiviteten vært null, dessverre.

Til tross for banens internasjonale renommé har aldri skøytesporten slått tilstrekkelig rot i Sveits. I mellomkrigsårene var nivået heller dårlig. På slutten av 1930-tallet fikk de fram en habil løper i Arthut Ritzi (1917-1946), som endte med persene 45.8-2.23.4-8.42.6-18.15.6. Det tok 41 år før en sveitsisk løper klarte å slå Østlunds verdensrekord fra 1898. Ritzi utdannet seg til pilot, og omkom i en flyulykke i 1946.

På 1960-tallet dukket en 31-årig arkitekt fra Zürich ved navn Franz Krienbühl opp på skøytebanen i Davos, og det ble starten på en bemerkelsesverdig skøytekarriere. Han tok 14 nasjonale mesterskapstitler, inntil han la opp etter 1986-sesongen, 55 år gammel. Men Krienbühl huskes ikke bare for at han brøt aldersbarrierer. Han var en meget innovativ person som var den første som lanserte fantomdrakten. Først møtt med latter, men etter hvert ble hette-trikoten nødvendig standardutstyr. Han eksperimenterte også med skøytene, og hans gullskøyte vakte oppsikt. Krienbühl var involvert i en sykkelulykke i 1989, ble alvorlig skadet, og slet med store helseplager inntil han døde våren 2002.

Notker Lederberger fra Davos fikk 5. plass på 10 000 m under VM på Medeobanen i 1988. Det sveitsiske hegemoniet gikk så over til en annen 10 000 m-spesialist, Martin Feigenwinter fra Basel, som hadde brukbare internasjonale plasseringer på langdistansene. Etter årtusenskiftet kom Roger Schneider fra rulleskøyter og hevdet seg internasjonalt med sterke langdistanseløp. Livio Wenger kom også fra rulleskøyter, og er i dag landets eneste utøver på de lengre distanser av internasjonalt format. Og 50-åringen Martin Hänggi holder fortsatt koken. Sist vinter vant han det sveitsiske mesterskapet på 10 000 på St. Moritz-sjøen, som har vært arena for de sveitsiske mesterskapene i 2018 og 2019. Det eneste treningstilbudet på innenlands kunstis for sveitsiske løpere er fortsatt Dolder Kunsteisban i Zürich, med en baneomkrets på 243,47 m. Her arrangere det årlig nasjonale stevner. En tilsvarende bane i Margarethenpark i Basel har ikke vært i bruk til stevner siden 2014.

1.Livio Wenger 20.01.1993           36.52 1.44.90 6.14.51 13.37.80 (2019) 149.827
2.Roger Schneider 22.05.1983        38.37 1.48.63 6.21.69 13.16.74 (2009) 152.586
3.Martin Hänggi 17.03.1968          38.47 1.52.16 6.35.30 13.28.86 (2012) 155.829
4.Martin Feigenwinter 20.03.1970    39.90 1.53.66 6.34.84 13.38.04 (2000) 158.172
5.Jan Caflisch 13.09.1983           39.42 1.56.54 6.47.85 14.09.05 (2010) 161.503
6.Ronald Bosker 18.05.1968          39.87 1.56.11 6.51.63 14.16.44 (2005) 162.558
7.Notker Ledergerber 24.03.1967     39.30 1.58.04 7.03.11 14.56.68 (1992) 165.791
8.Oliver Grob 05.12.1996            35.77 1.48.50 7.22.74 16.52.67 (2019) 166.843
9.Colin Biermann 20.12.1997         38.70 1.56.34 7.06.46 16.10.78 (2019) 168.665
10.Christian Oberbichler 14.08.1992 35.55 1.49.98 7.29.46 17.12.28 (2016) 168.770

11.Marc Hinni 02.08.1966            39.84 1.59.36 7.16.16 15.36.90 (2000) 170.087
12.Pascal Hinni 26.08.1965          38.88 2.01.28 7.31.84 15.41.79 (1994) 171.579
13.Severin Widmer 10.08.1988        41.12 2.02.21 7.05.32 15.50.00 (2011) 171.888
14.Nicolas Iten 13.09.1984          42.04 2.02.02 7.03.96 15.50.02 (2011) 172.610
15.Matthias Nägeli 30.06.1989       38.86 1.57.43 7.23.17 16.49.77 (2017) 172.808
16.Franz Krienbühl 24.03.1929       41.78 2.03.95 7.30.03 15.36.43 (1978) 174.920
17.Robert Goossen 30.10.1977        40.80 2.06.60 7.46.72 15.49.61 (2003) 177.152
18.Stephan Krämer 01.08.1973        40.79 2.01.74 7.41.90 16.32.60 (2000) 177.190
19.José Oberholzer 24.06.1967       41.02 2.05.54 7.44.09 16.23.81 (1993) 178.465
20.Walter Birk 03.06.1948           40.9  2.05.07 7.39.8  16.44.76 (1978) 178.808

Adelskalenderen er oppdatert pr 1.7.2019

Faksimile Rogalands Avis 11.2.1976. Bilde av Franz Krienbühl.
Faksimile Rogalands Avis 11.2.1976. Franz Krienbühl omtales som den eldste deltakeren i OL i Innsbruck. På bildet viser han fram de gullbelagte skøytene. Fortsatt ligger Krienbühl på 16. plass på den sveitsiske adelskalenderen.

Arild Gjerde

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.