Skøytesporten i Tyskland har røtter langt tilbake i historien, da som en meget populær folkeforlystelse. Midt på 1800-tallet ble konkurranser i hurtigløp innført, eldste klubb ble stiftet i Frankfurt i 1861. Hamburg ble på slutten av århundret et viktig skøytesentrum. I 1885 ble det første internasjonale stevnet arrangert, med nordmannen Axel Paulsen som vinner. Tre år senere fikk de sin første kunstfrosne bane på Heiligengeistfeld i bydelen St. Pauli. Det var en trekantet bane lagt på asfalt, med en totallengde på 700 m.
I 1889 ble det nasjonale skøyteforbundet stiftet, og Berlin sto som arrangør av det første offisielle EM i 1883. Julius Seyler fra München var deres første internasjonale mester, han ble europamester både i 1896 og 1897, og tok sølv i VM 1898. Det skulle gå 62 år til neste gang en tysk løper sto på seierspallen i et internasjonalt mesterskap.
De første 30-årene av 1900-tallet var tunge for tysk hurtigløp. Første verdenskrig og påfølgende utelukkelse fra internasjonale mesterskap fram til 1924 og olympiske leker til 1928 gjorde at tyske løpere sjelden viste seg fram utenfor landet grenser. Willy Sandner fra München dominerte de nasjonale mesterskapene på 1930-tallet. Han ble tysk mester seks år på rad fra 1933 til 1938. Internasjonalt var 10. plassen i VM 1936 hans beste prestasjon.
Skøytesporten kom sent i gang etter andre verdenskrigs ødeleggelser. Det første tyske mesterskap etter krigen ble arrangert i 1947 i Burgausen i Bayern, så kom et nytt mesterskap i 1949. Så skjedde det noe som fikk stor betydning, også for tysk idrett: 7. oktober 1949 ble Tyskland delt i to, med Forbundsrepublikken (BRD) i vest og DDR i øst. I vest var man allerede i gang med årlige mesterskap.
DDR kom ikke i gang med mesterskap før i 1953. Det første mesterskapet ble arrangert i den lille byen Geising i Sachsen, like ved grensen til Tsjekkoslovakia. I vest var man kommet lengre, og ved mesterskapet i 1951 dukket det opp en 19-åring fra Köln som vant et overlegent mesterskap. Da han gjentok dette i 1952, ble han belønnet med billett til OL i Oslo, etter at IOC hadde tatt opp Tyskland i det gode selskap igjen, etter et de var utestengt fra lekene i 1948. Den endelige løsning på IOCs problem med to tyske stater tok det imidlertid 16 år å komme fram til, men det er en annen historie.
Tysk deltakelse i hurtigløp på skøyter – OL Oslo 1952
Theodor ‘Theo’ Meding, Tyskland
Født 6. mai 1931: Köln
Medlem av Kölner EK, Köln
Perser før OL ’52: 46.8-51 2.26.4-51 8.55.8-51 20.09.9-52 OL 52: 46.8(33) 8.57.4(27) 18.24.4(22) Perser All Time: 46.0-46-54 2.25.0-54 8.53.1-52 18.24.4-52
Nasjonale mesterskap: 51 (1), 52 (1), 53 (1), 54 (1)
Internasjonale mesterskap: EM 54– VM 51 (11), 52
Beste plassering på adelskalenderen: 298 (1952)
Aktiv 1951-54
Da 19-åringen Theo Meding dukket opp som deltaker i det tyske mesterskapet på Schliersee i Bayern i januar 1951, var han et helt ubeskrevet blad som skøyteløper. Han hadde sin bakgrunn i sykkelsporten, og hadde prøvd hurtigløpsskøytene mest for moro skyld. Da han etter å ha vunnet samtlige distanser og kåret til tysk mester i sin konkurransedebut, ble han sendt, som første tyske VM-deltaker etter krigen, til VM i Davos en måned seinere. Her overrasket han stort ved å bli nummer 11 av 31 deltakere. Han tok en sensasjonell 4. plass på 10 000 m, kun slått av størrelser som Hjallis, Henry Wahl og Johnny Cronshey.
I OL-sesongen 1952 vant han igjen det tyske mesterskapet – denne gang i Bad Reichenhall – med fire distanseseire. Avstanden ned til andremann, klubbkameraten Bernd Geuer, var på over 9 tidspoeng. Som eneste tyske hurtigløper ble plasseringene i OL på Bislett relativt beskjedne, og i det påfølgende VM på Hamar endte han som nummer 24 av 30 deltakere etter tre distanser, og ingen 10 000 m denne gang.
I januar 1953 kom han tilbake til Norge og trente på Hamar noen dager, før han returnerte til Schliersee og det tyske mesterskapet. Historien gjentok seg, fire distanseseire igjen, og avstanden til andremann, 18-åringen Ernst Räpple fra München, var denne gang over 10.5 tidspoeng.
1954-sesongen skulle bli hans siste. I det tyske mesterskapet på Obersee i Füssen i det sørvestlige hjørne av Bayern vant han igjen. Denne gang fikk han hard motstand fra Räpple, som slo Meding både på 5000 og 1500. Sammen med Räpple og mesterskapets tredjemann, Räpples klubbkamerat Hans Keller (22), reiste han til Davos for å delta i EM. De tyske plasseringene ble beskjedne, men Meding var Tysklands beste og endte på 32. plass etter tre løp (43 deltakere).
Dette ble Medings siste opptreden som hurtigløper. Han holdt kontakt med sykkelsporten de neste årene, så sent som i 1993 donerte han «Der Theo Meding Schülerpokal» til sin sykkelklubb RV Komet Delia i Köln.
Arild Gjerde