Av Bjarte Hetland
Vinteruniversiaden i 1972 ble arrangert i den lille landsbyen Lake Placid, i fjellene nord i staten New York i USA, i perioden 26.2.-5.3. Universiaden startet snaue to uker etter at OL i Sapporo ble avsluttet. Norge deltok med 14 deltakere, derav flere USA-studenter.
Blant de norske deltakerne var 5 skøyteløpere, bl.a. sprinterne Ole Christian Iversen og Per Bjørang, som begge hadde deltatt i Sapporo. De skulle sørge for de første norske skøytemedaljene i universiadesammenheng.
Det var ellers både bredere og bedre deltakelese i skøyteøvelsene i universiaden enn det hadde vært i 1968 og 1970. Det deltok totalt 25 menn og 8 kvinner fra 7 nasjoner i Lake Placid.
Universiaden i Lake Placid ble preget av mildvær, med temperaturer på over 10 grader pluss, med tilhørende smøreutfordringer for langrenns- og kombinertløperne, og utsettelser og endringer i skøyteprogrammet, der isen regelrett smeltet vekk. James B. Sheffield Olympic Skating Rink var fortsatt naturis. Fryseanlegget ble ikke anlagt før senere på 70-tallet, til OL i 1980.
Skøyteøvelsene var opprinnelig satt opp torsdag 2. og fredag 3. mars, men pga mildværet ble de utsatt til fredag-lørdag. Det gav noe bedring, i det været ble kaldere. Men det kom også nærmere 20 cm snø. Vi kan bare tenke oss hvilken utfordring banemannskapene hadde med å skape en god isflate med utgangspunkt i is som nylig hadde vært slush, kombinert med nysnø. En av arrangørene sammenlignet banen med en nypløyd åker. Det var også meldt sol og varmere vær utover dagen. Dette førte til at mennenes 5000 m og 10.000 m ble redusert til 3000 m og 5000 m.
Leder for den norske troppen til universiaden var for øvrig den kjente skøytetreneren Thormod Moum.
500 m menn
1. Ole Christian Iversen NOR 42,8 1. Jos Valentijn NED 42,8 3. Per Bjørang NOR 42,9 4. Chung-Ku Jhung KOR 43,2 5. Seiichi Shindo JPN 43,5 5. Mike Passarella USA 43,5 7. Atsuhiro Kaneko JPN 43,6 8. Aleksandr Tsygankov URS 43,8 8. Dagfinn Hagen NOR 43,8 10. Jan Marmstål SWE 44,0 10. Harm Kuipers NED 44,0 -- 13. Dan Johansson SWE 44,3 19. Svenn Widerberg NOR 45,8 21 deltakere
Iversen delte gullet med nederlandske Jos Valentijn, mens Bjørang tok bronse, ett tidels sekund bak de to gullvinnerne. Bjørang var vanligvis den klart beste 500 m-løperen, men behersket kanskje forholdene dårligere enn de to andre.
Ole Christian Iversen og Per Bjørang hadde begge vært i Sapporo, der Bjørang var blitt nr 4 på 500 m, 11 hundredeler fra medalje. Iversen var sikker på at parkameraten tyvstartet og stod derfor igjen på startstreken da starten gikk. Han tuslet av banen da han forstod at han hadde tabbet seg ut, og er kjent for å ha den korteste karrieren i norsk olympisk historie.
Jos Valentijn hadde ikke vært i Sapporo. Nederland prioriterte ikke å sende sprintere til Japan, og stilte med 3 allroundere på 500 m. Bjørang og Valentijn hadde imidlertid begge deltatt i sprint-VM i Eskilstuna like før avreise til USA. Her var Per Bjørang blitt nr 7, etter 4. og 5. plass på de to 500 metrene, mens Jos Valentijn var blitt nr 10, klart slått av Bjørang på begge 500 metrene.
Etter at flere av de beste sprinterne gikk over i proffenes rekker etter 72-sesongen, var Per Bjørang og Jos Valentijn, sammen med Valerij Muratov, blant verdens aller beste sprintere de kommende sesongene. I 1973 tok Valentijn sølv i sprint-VM, bak Muratov, mens Bjørang ble nr 5.
I 1974 ble Per Bjørang sprint-verdensmester, og på tampen av sesongen hadde han nær blitt den første til å gå 500 m under 38 sekunder, da det norske landslaget gjestet den nye Medeo-banen for første gang. Siste indre på den raske isen ble imidlertid for utfordrende for den norske sprinteren.
Jos Valentijn lot seg lokke av proff-sirkuset på slutten av 73-sesongen. I en konkurranse i Den Haag vant han begge dagers 1000 m, og bare Hasse Börjes var bedre enn Valentijn i sammendraget. Det ble bare med denne ene proff-konkurransen for Valentijn, som likevel måtte sone karantene og ikke fikk delta i internasjonale mesterskap de kommende sesongene.
I 1976 var han tilbake som en av verdens beste sprintere. Som tidligere proff kunne han ikke delta i OL, men i fravær av de sovjetrussiske favorittene, som boikottet sprint-VM i Berlin, hadde han VM-tittelen mer eller mindre i lommen da han ble diskvalifisert for tyvsart på den avsluttende distansen.
Nærmere VM-tittelen skulle han aldri komme. Valentijn ble nr 4 i sprint-VM både i 1977 og 1978.
Heller ikke Bjørang fikk med seg 500 m under OL i 1976, annet enn fra sykesenga. Han hadde nemlig fått influensaen som herjet i Innsbruck under OL. Han avsluttet imidlertid OL-sesongen med sterke 38.06 og 1.17.17 på Medeo – under landskampen mot Sovjet og Nederland. Etter dette trappet Bjørang ned topp-satsingen.
Ole Christian Iversen var blant Norges beste sprintere de kommende årene, uten at han helt nådde nivået til Valentijn og Bjørang. Han deltok fire ganger i sprint-VM, med 12. plass på Valle Hovin i 1973 som beste resultat. Han ble nr 2 i sprint-NM både i 1974 (bak Bjørang) og 1975 (bak Jørn Didriksen). Han la opp etter 1975-sesongen, og fikk derfor heller ikke med seg OL i 1976.
1500 m menn
1. Valerij Lavrusjkin URS 2.13,5 2. Harm Kuipers NED 2.14,0 3. Ronnie Nooitgedagt NED 2.16,9 4. Aleksandr Tsygankov URS 2.17,0 5. Dagfinn Hagen NOR 2.17,6 6. Jos Valentijn NED 2.17,7 7. Aleksandr Tsjekulajev URS 2.17,8 8. Kiyomi Ito JPN 2.18,3 -- 11. Svenn Widerberg NOR 2.20,4 12. Erik Vea NOR 2.20,5 13. Dan Johansson SWE 2.21,0 15. Jan Marmstål SWE 2.23,1 21 deltakere
Valerij Lavrusjkin er omtalt i forbindelse med Universiaden i Rovaniemi i 1970 >>
Dagfinn Hagen stod for de beste norske plasseringene på de lengre distansene i Lake Placid, med 5. plass på 1500 m og 5000 m. Da våre beste allroundere ble med i proff.ligaen etter OL-sesongen, var Hagen en av de som fikk plass på det norske laget både til EM og VM.
Hagen gjorde sine saker veldig bra under EM i Grenoble, der han ble nr 3 på 500 m og nr 7 sammenlagt. Etter at Sten Stensen ble diskvalifisert på 10.000 m, ble Hagen dermed beste nordmann i mesterskapet. Foran seg på resultatlista hadde han 1 svenske (europamester Göran Claeson) og 5 nederlendere.
Under VM i Deventer gikk det imdlertid ikke lige godt for Hagen, som ikke kvalifiserte seg for 10.000 m.
Som junior tok Hagen sølv i junior-NM i 1965 og 4. plass i 1966. Han vant 1500 m i 1965 og 5000 m i 1966. Han deltok i NM allround hvert år fra 1967 til 1976, med 4. plass i 1973 og 6. plass i 1975 som beste resultat. Hans beste NM-plassering fikk han imidlertid i sprint-NM i 1975, der han bare var ett fattig hundredel fra distanseseieren på første dags 1000 m.
3000 m menn
1. Harm Kuipers NED 4.48,2 2. Valerij Lavrusjkin URS 4.50,4 3. Aleksandr Tsjekulajev URS 4.57,1 4. Shoji Sato JPN 4.59,0 5. Dan Johansson SWE 4.59,9 6. Jan Marmstål SWE 5.00,0 7. Aleksandr Tsygankov URS 5.00,1 8. Kiyomi Ito JPN 5.00,3 9. Dagfinn Hagen NOR 5.00,8 -- 11. Svenn Widerberg NOR 5.04,4 13. Erik Vea NOR 5.17,5 14 deltakere
Harm Kuipers var 24 år gammel og kombinerte skøytesatsingen med medisinstudier ved universitetet i Groningen. Han prioriterte studiene framfor OL-deltakelse i 1972, men deltok altå i Universiaden i Lake Placid, der han tok 2 gull og 1 sølv.
Han var blant de beste nederlandske amatørskøyteløperne etter at Schenk, Verkerk, Bols og Verheijen ble med i proff-ligaen etter OL-sesongen 1972. Han tok bronse i EM i 1973 og sølv i VM 1974, før han fikk sin store sesong i 1975 – med VM-gull på Bislett og EM-sølv i Heerenveen. Han ble nederlandsk mester i 1974 og 1975 og vant Goldener Schlittschuh von Inzell i 1973.
Kuipers var sin egen trener og stod utenfor det nederlandske landslaget. Han la opp foran OL-sesongen 1976, til tross for sin VM-tittel i 1975. Han har senere vært medisinsk rådgiver for ISU, komitémedlem i WADA og medlem av den medisinske komitéen i IOC.
Aleksandr Tsjekulajev supplerte sine 5 gull og 1 sølv fra universiadene i 1968 og 1970, med 2 bronse i 1972.
5000 m menn
1. Harm Kuipers NED 8.05,0 2. Valerij Lavrusjkin URS 8.09,2 3. Aleksandr Tsjekulajev URS 8.14,3 4. Aleksandr Tsygankov URS 8.18,5 5. Dagfinn Hagen NOR 8.19,1 6. Kiyomi Ito JPN 8.20,2 7. Svenn Widerberg NOR 8.20,4 8. Ronnie Nooitgedagt NED 8.22,7 -- 9. Jan Marmstål SWE 8.25,8 12. Dan Johansson SWE 8.33,3 13. Erik Vea NOR 8.39,6 14 deltakere
500 m kvinner
1. Tatjana Averina URS 48,5 2. Choi Jhung-Hee KOR 49,1 3. Natalja Soldatova URS 50,4 4. Ljubov Sadtsjikova URS 51,2 5. Tatjana Gorobets URS 51,4 6. Jennie Walsh USA 57,2 7. Judy Spraggs USA 62,9
21 år gamle Tatjana Averina var blitt oppdaget under Jakov Melnikovs minneløp i Tsjeljabinsk i 1970, der hun vant juniorklassen. Allerede samme år ble hun tatt ut til allround-VM, der hun ble nr 12. Hun ble tatt inn på landslaget hvor hun fikk den gamle verdensmester Boris Stenin som trener.
Hadde isforholdene i Lake Placid vært bedre, kunne det kanskje blitt flere medaljer på Averina, men hun likte nok ikke den dårlige isen og falt både på 1000 m og 1500 m.
Averina utviklet seg imidlertid videre og skulle bli en av verdens beste skøyteløpere i perioden 1974-78. Hun tok to gull og to bronse under OL i Innsbruck i 1976, og hun tok ett gull (1978) og tre sølv i allround-VM. Hun satte også flere verdensrekorder på den raske isen på Medeo.
Lenge var imidlertid Averina forfulgt av uhell og litt skjebnesvangre valg i internasjonale mesterskap.
Hun var uheldig og falt på 1500 m da europamesterskapet ble avholdt på Medeo i 1974. Nå er det tvilsomt om hun kunne ha truet den suverene europamesteren, Atje Keulen-Deelstra, men hun ville i hvert fall vært med i kampen om en medalje sammenlagt.
Til tross for at hun satte verdensrekorder på alle sprintøvelsene, klarte hun aldri å ta medalje i sprint-VM. I 1974 lå alt til rette for at hun skulle vinne VM-gull, særlig etter at amerikanske Sheila Young falt på åpningsdistansen. Averina ledet klart etter tre distanser, men på den avsluttende 1000 meteren ble hun diskvalifisert for ikke å ha overholdt vikeplikten overfor Sheila Young.
Averina var favoritt foran VM i 1975, der hun svært overraskende ble slått av øst-tyske Karin Kessow, for øvrig Kessows eneste prestasjon av betydning.
Også OL i Innsbruck i 1976 begynte uten den helt store suksessen for Averina, som kom til lekene som verdensrekordholder både på 500 m, 1000 m og 1500 m. På de to første distansene (500 m og 1500 m) ble det «bare» bronsemedalje på verdensrekord-holderen. Men så skulle endelig lykken snu seg, og Averina tok gull på begge de to gjenstående distansene. Og nå hadde hun virkelig marginene på sin side. På 1000 m vant hun med 14 hundredeler på Leah Poulos, mens marginene var 4/100 til Andrea Mitscherlich på 3000 m og 5/100 til Lisbeth Korsmo på bronseplass.
Choi Jhung-Hee (også skrevet Choi Jeong-Hee og Choi Joong-Hee) hadde deltatt i OL Sapporo, med 22. plass både på 500 m og 1500 m som beste resultat.
1000 m kvinner
1. Jeon Sun-Ok KOR 1.39,2 2. Tatjana Gorobets URS 1.39,6 3. Ljubov Sadtsjikova URS 1.40,3 4. Choi Jhung-Hee KOR 1.41,0 4. Natalja Soldatova URS 1.41,0 6. Judy Spraggs USA 1.45,6 7. Tatjana Averina URS 2.13,5
20 år gamle Jeon Sun-Ok (også skrevet Jeon Seon-Ok) fra Sør-Korea hadde deltatt i OL i Sapporo, med følgende plasseringer: 19. plass 3000 m, 24. plass 1000 m og 28. plass 1500 m. Dessverre var dette det siste vi hørte fra den åpenbart talentfulle koreanske skøyteløperen.
1500 m kvinner
1. Natalja Soldatova URS 2.39,2 2. Jeon Sun-Ok KOR 2.41,5 3. Tatjana Gorobets URS 2.42,5 4. Ljubov Sadtsjikova URS 2.54,4 5. Tatjana Averina URS 3.17,4 Judy Spraggs USA falt og gav opp
21 år gamle Natalja Soldatova fra Alma-Ata (dagens Almaty) vant de to lengste distansen under Universiaden i Lake Placid. Hun tok senere på året 8. plass i det sovjetiske mesterskapet, men har ingen kjente resultater etter dette.
3000 m kvinner
1. Natalja Soldatova URS 5.26,6 2. Tatjana Gorobets URS 5.30,1 3. Choi Jhung-Hee KOR 5.35,8 4. Tatjana Averina URS 5.39,4 5. Jeon Sun-Ok KOR 5.41,0 6. Judy Spraggs USA 6.11,2
Etter Lake Placid skulle det gå 19 år før hurtigløp på skøyter igjen stod på programmet i forbindelse med vinter-universiaden. Da var det Universiaden kommet til OL-byen Sapporo. Men det blir en historie vi får komme tilbake til ved en senere anledning.
Les mer:
Universiaden i Innsbruck i 1968 >>
Universiaden i Rovaniemi i 1970 >>