Av Bjarte Hetland
Vinteren 1981 åpnet Sørmarka kunstisbane – Norges fjerde kunstfrosne skøytebane. Det første kretsstevnet gikk faktisk samme helg som Amund Sjøbrend ble europamester i Deventer. 7.-8. februar ble vestlandsmesterskapet arrangert i Sørmarka, med Brynjulf Måkestad som mester. 18. februar var det offisielt åpningsstevne med deltakelse av de beste norske og nederlandske løperne. Stevnet ble arrangert bare 3 dager etter at Amund Sjøbrend var blitt verdensmester på Bislett, foran Stenshjemmet og Storholt. Den offisielle åpningen ble foretatt av Stavangers ordfører, Arne Rettedal.
Forholdene var gode, og løperne fikk vist hvilket potensiale banen hadde. Kay Arne Stenshjemmet vant 500 m på 38.6 (manuell tidtaking, tiden fra det elektriske tidtakeranlegget var 38.91), mens Øyvind Tveter vant 3000 m på 4.11.85 – en tid helt i nærheten av norgesrekorden. Stavanger Aftenblad slo til med overskrifter som «Pangåpning», «Suksess for den nye kunstisbanen» og «Stavanger vil bli en stor skøyteby». 8.200 løste billett til dette stevnet, men Aftenbladet skrev at mer enn 10.000 kranset banen. Både banen og publikum høstet lovord fra løperne.
Artikkelforfatteren er født og oppvokst i Stavanger, langt unna de store skøytearenaene og -mesterskapene. Plutselig var det mulig å se stjernene fra TV-skjermen live i min egen hjemby. Dessverre ble jeg syk og fikk derfor ikke med meg åpningsstevnet.
Beste løper sammenlagt ble Jan Egil Storholt, som med 39.3 og 4.13.47 ble nr 2 på begge distansene. De lokale løperne gikk sprintdistansene 500 m og 1000 m, men den nybakte vestlandsmesteren – Brynjulf Måkestad – fikk æren av å representere Vestlandet i møte med de beste norske og nederlandske skøyteløperne.
Blant de som hadde tatt turen til Stavanger i forbindelse med åpningen var også vår gamle skøytekonge, Knut Johannesen, i egenskap av formann i Skøyteforbundets banekomité. Johannesen var full av lovord, og mente Stavanger hadde et stort skøytepotensial og kunne fostre løpere helt i norgestoppen i løpet av 5-6 år.
11. mars 1981 var det nasjonalt sprintstevne på Sørmarka Kunstisbane. Her fikk jeg endelig se live skøyteløp! Blant deltakerne var både årets sprintverdensmester Frode Rønning, Terje Andersen (OL-bronse 1500 m året før) og Jarle Pedersen (6. plass 500 m OL 1980, senere landslagstrener). Publikumsframmøtet var beskjedent sammenlignet med åpningsstevnet noen uker tidligere, men de ca 500 som møtte opp fikk se gode prestasjoner. Frode Rønning vant 500 m på 38.90, mens Terje Andersen vant 1000 m på 1.18.5.
Som programmet viser, ble det også arrangert stafetter. I pausen mellom 500 m og 1000 m var det 3 x 400 m stafett mellom lokale ungdomslag, og deretter ble de 8 beste sprinterne satt sammen til to lag som konkurrerte over 4 x 400 m. Løperne tok nok ikke dette så veldig høytidelig, for både Terje Andersen og Frode Rønning stilte i bare truse og bluse på sine etapper. Det endte med at Rønning ble spurtslått av Ivar Sletsjøe.
4. mars 1981 ble det for første gang gått 10.000 m på den nye banen, med 10 lokale deltakere og Jostein Staurland fra Fister som vinner på tiden 17.36.43.
24. februar 1982 var det klart for nytt internasjonalt stevne på den nye kunstisbanen. Til start stilte både årets europamester, svenske Tomas Gustafson, og den nybakte verdensmesteren, nederlandske Hilbert van der Duim, sammen med store deler av det norske landslaget, det nederlandske EM/VM-laget og svenske Jan Junell.
500 m ble vunnet av Frode Rønning på sterke 38.55 foran Kai Arne Engelstad (38.71) og Rolf Falk-Larssen (39.20). Deretter gikk halvparten av løperne 5000 m, mens den andre halvparten gikk 1500 m. 5000 m ble vunnet av Hilbert van der Duim på 7.15.94 foran Tom Erik Oxholm (7.17.45) og Tomas Gustafson (7.19.52).
1500 m ble vunnet av Frits Schalij på 2.01.76 foran Rolf Falk-Larssen (2.02.11) og Bjørn Nyland (2.02.30). Tidene på alle distanser var sammenlignbare med tidene som var oppnådd under VM i Assen helgen før dette stevnet.
For artikkelforfatteren var nok den største opplevelsen, i tillegg til å se disse løperne på nært hold, å kapre autografen til Tomas Gustafson. Jeg var ikke den eneste som ville ha denne autografen, og i mylderet av unger i alle aldre som stimlet sammen rundt ham, endte jeg opp med ryggen mot europamesterens rygg før jeg omsider fikk sikret svenskens navnetrekk.
18. – 19. desember 1982 ble det arrangert landskamp mellom Norge og Nederland på Sørmarka Kunstisbane. Det var radiooverføring fra landskampen, men ikke fjernsynsoverføring. Det var klasser for både allround, sprint, junior og kvinner.
Lørdag var forholdene bra, bl.a. vant Rolf Falk-Larssen 3000 m på 4.10.59, en tid som var like bak den uoffisielle verdensrekorden for lavlandsbaner (4.10.3 – satt av Eric Heiden i West Allis i desember 1978) og like bak den norske rekorden (4.10.49 – Bjørn Nyland, Trondheim 28.11.1982 – en snau måned tidligere)
Søndag viste værgudene seg imidlertid fra en helt annen side, og vi fikk til fulle erfare hvor utfordrende det kan være med utendørs idrett på Vestlandet vinterstid. Det var uvær over hele fylket, og landskampen ble preget av regn, sludd og vind opp i full storm. På det meste viste vindmålerne 54 knop (ca 100 km/t).
Søndagens 1500 m ble vunnet av Arne Nicander Nilsen, som gikk 2.14.3. En sterk 1500 m-løper som Rolf Falk-Larssen, som bl.a. vant 1500 m da han ble verdensmester på Bislett senere i sesongen, ble truffet av stormbygene og gikk i mål til 2.24.8! Han fortalte til Rogalands Avis’ utsendte at han «kom i havsnød i siste sving, men ble reddet i siste liten». Han var mest fornøyd med at han klarte å holde seg på beina gjennom hele løpet.
Den nederlandske junioren Gert Jacobs gikk imidlertid den raskeste 1500 m da han vant juniorklassen med 2.12.7. Sprinternes 500 m ble vunnet av Jan Ykema på 42.56 – 3.3 sekunder dårligere enn vinnertiden i lørdagens løp.
Etter 1500 m hadde juryen et kort møte, der alle var enige om at det var uforsvarlig å fortsette landskampen. Den fjerde distansen ble avlyst i alle klassene. Nederland vant den amputerte landskampen med 363.5 poeng mot Norges 320.5.
Etter den lovende starten i 1981, med sterke tider og stort publikum, ble det altså mye motvind for kunstisbanen i Stavanger.
Da skøytesporten begynte å flytte innendørs mot slutten av 1980-tallet, var det mange skøyteentusiaster i Stavanger som drømte om et overbygg på kunstisen i Sørmarka, som kunne skjerme dem mot nordavinden og den våte vinteren i Stavanger. Men i mange år ble det bare med drømmen.
På slutten av 90-tallet ble det imidlertid satt fart på planene fra lederen av Rogaland Skøytekrets, Tor Helge Hetland (som ikke er i slekt med artikkelforfatteren). Anlegget var nedslitt, kjøleanlegget var begynt å synge på siste verset, og var dessuten ulovlig ihht nye miljøkrav fra EU. Planer om en skøytehall ble utarbeidet og høstet støtte fra politikerne i Stavanger.
Etter flere runder i de kommunale systemene ble idéen videreutviklet til en interkommunal flerbrukshall – en folkehall der man i tillegg til skøytebane også skulle tilrettelegge for curlingbaner og klatrevegg av internasjonalt format. I 2006 ble det endelig vedtatt å bygge skøytehall i Stavanger.
I februar 2008 ble den siste konkurransen avholdt på den gamle kunstisbanen, og 2. oktober 2010 ble Sørmarka Arena åpnet.
Fantastikk at Stavanger har fått en skøytehall og vi kan takke ildskjell Tor Helge Hetland som jobbet godt mot kommunene Sola, Randaberg, Stavanger og Sandnes. I år 2022 får vi den første skøyteløper som er tatt ut for OL i Beijing.
Peder Kongshaug og Marit Fjellanger Bøhm skal representere Stavanger under OL i Beijing 04.02-20.02.2022. Vi har mye å takke ildskjel Tor Helge Hetland som aldri gav opp å bygge skøytehall i Stavanger