Adelskalender for Sovjetunionen pr. 1.7.1947

Da Sovjetunionen ble etablert etter den russiske revolusjonen i 1917, deltok landet i EM og VM i 1923, hvor Jakov Melnikov tok bronse i VM i Stockholm etter å ha blitt nummer 4 i EM på Hamar. Vi har også tatt med Oscar Mathisens gamle rival Vasilij Ippolitov med på lista, for selv om han har sine personlige rekorder fra tiden før Sovjetunionen ble til, så ble han sovjetmester i 1923 og var aktiv helt fram til 1936, da han også deltok i stevner i Norge.

Sovjet meldte seg ut av ISU etter 1923-sesongen, og kjørte helt fram til 1948 sitt eget opplegg sammen med sosialistiske arbeideridrettsorganisasjoner fra andre land, i Norge representert gjennom Arbeidernes Idrettsforbund. Sovjetiske løpere besøkte Norge i 1927, da Arbeidernes Europamesterskap bli arrangert på Bislet med Jakov Melnikov som den store stjernen. I 1928 ble spartakiaden arrangert på Bislet, hvor Hans Engnestangen vant de korteste distansene og Melnikov tok seg av 5000 og 10 000. I 1929 vant Melnikov Arbeidernes Verdensmesterskap, også på Bislet. I 1935 ble Arbeidernes Verdensmesterskap arrangert på Bislet for andre gang. Den ferske AIF-løper Bernt Evensen ble kåret som verdensmester, selv om Melnikov vant de tre lengste distansene og skulle ha blitt kåret som vinner, hvis ISUs regelverk hadde vært gjeldende. I Arbeidernes Europamesterskap på Frogner i 1936 fikk han hard konkurranse av Håkon Pedersen, som vant sammenlagt, Melnikov måtte nøye seg med seieren på 10 000 m.

Jakov Melnikov dominerte sovjetisk skøytesport i mellomkrigsårene. Han ble nasjonal mester 10 ganger i perioden 1917-1935. Etter han ble Ivan Anikanov landets ledende løper, med fem nasjonale titler i perioden 1936-1947. Nevnes også skal Jevgenij Lettsjford fra Gorkij, mester i 1938 og 1939.

I 1944 dukker 32-åringen Nikolaj Petrov opp og blir Sovjet-mester. Han gjentar bedriften i 1946 og var Sovjets ledende hurtigløper i de aller første etterkrigsår. Petrov ble nummer 3 i det uoffisielle EM i 1946 og ble beste poengscorer foran Odd Lundberg i den første landskampen mellom Norge og Sovjet, som ble arrangert på Bislet i midten av februar 1946 og endte med knepen norsk seier.

Vi merker oss at alle de 20 beste på den sovjetiske adelskalenderen pr. 1947 kommer fra den russiske sovjet-republikk. Beste ikke-russer, Boris Bolsjakov fra Minsk, finner vi nede på 29. plass, og deretter må vi helt ned på 45. plass for å finne nest-beste ikke-russer, Fjodor Sergijev fra Alma-Ata. Moskva er den dominerende skøytebyen, 12 av de 20 beste representerer klubber i hovedstaden. Leningrad og Gorkij er også viktige skøytebyer med flere løpere blant de beste.

Etter sin gjeninntreden i ISU gjorde Sovjets lag en skuffende innsats under VM i Helsinki i 1948, hvor ingen av de fire løperne på laget kvalifiserte deg til å få gå 10 000 m. Men de kom langt sterkere tilbake under VM i samme by fem år senere, etter å ha holdt seg borte fra mesterskapene for menn de mellomliggende år. Medeo-eventyret har nå begynt, og resten av historien kjenner vel de fleste.

1. Nikolaj Petrov 12.11.1911         45.3 2.20.8 8.27.8 17.25.9 (1946) 195.308
2. Jakov Melnikov 13.01.1896         44.0 2.23.0 8.30.3 17.38.7 (1935) 195.632
3. Ivan Anikanov 21.01.1914          43.2 2.21.7 8.36.8 18.01.1 (1939) 196.168
4. Jevgenij Lettsjford 21.02.1913    44.0 2.23.4 8.35.5 17.44.2 (1939) 196.560
5. Vladimir Prosjin 16.06.1918       43.8 2.21.5 8.39.3 17.54.6 (1946) 196.627
6. Vasilij Ippolitov 1892.01.12      45.4 2.22.2 8.41.6 17.35.5 (1913) 197.735 RUS
7. Igor Ippolitov 19.04.1919         44.6 2.22.9 8.45.6 17.53.2 (1946) 198.453
8. Grigorij Kusjin 1904              46.0 2.26.0 8.31.3 17.39.9 (1929) 198.792
9. Konstantin Kudrjavtsev 01.03.1912 42.0 2.22.5 8.57.0 18.36.0 (1946) 199.000
10. Vladimir Smolin 1906             45.2 2.25.9 8.31.2 18.16.0 (1939) 199.753

11. Anatolij Kaptsjinskij 06.06.1912 43.4 2.20.6 8.54.8 18.46.2 (1938) 200.057
12. Vladimir Kalinin 1899            44.3 2.24.9 8.47.0 18.21.7 (1928) 200.385
13. Sergej Gizgizov 1912             45.9 2.27.8 8.31.3 18.04.8 (1941) 200.537
14. Aleksej Murasjov                 46.3 2.24.5 8.38.3 18.08.5 (1937) 200.722
15. Platon Ippolitov 07.03.1893      46.2 2.26.0 8.40.3 17.57.9 (1927) 200.792
16. Nikolaj Sjaromov 1912            45.5 2.27.7 8.39.8 18.08.2 (1938) 201.123
17. Ivan Andrejev 1916 1916          45.9 2.25.2 8.41.6 18.14.2 (1939) 201.170
18. Jevgenij Sopov 26.12.1909        44.4 2.26.3 8.41.6 18.42.0 (1941) 201.427
19. Vasilij Igolkin 1903             43.7 2.25.2 8.55.6 18.37.7 (1938) 201.545
20. Aleksandr Ljuskin 11.08.1910     43.5 2.22.9 9.00.4 18.48.0 (1946) 201.573

Bilde av den sovjetiske skøyteløperen Jakov Melnikov. — Jakov Melnikov ble nasjonal mester 10 ganger i perioden 1917-1935 og lå fortsatt på 2. plass på adelskalenderen for Sovjet da de medlem av ISU i 1947. Dette bildet er trolig fra arbeider-EM i Oslo i 1929. Det er hentet fra en samleserie med bilder av norske og internasjonale idretthelter som fulgte med i sigarettpakker på 1920 og 30-tallet. Dette kortet er hentet fra Sportsklubben Freidigs arkiv, som inneholder nærmere 90 unike kort. Samleren var den senere skipsmegler Finn Følling (1914 – 1985). (Kilde: Wikimedia Commons)

Arild Gjerde

Legg igjen en kommentar Avbryt svar