– et nettsted med fokus på kjente og ukjente skøyteløpere og skøytehistorie
Med tillatelse fra Per Ivar Moe, publiserer skøytehistorie.no her et innlegg om betydningen av gode klubbmiljøer i skøytesporten. Jeg har tidligere (på Facebook, red.anm.) skrevet om Stein Johnson og hans treningsstrategier som medførte skøyterevolusjonen i 1963. Jeg vil nå orientere litt om de meget gode klubbmiljøer, som fungerte meget bra på 1950 og 60-tallet. Bildene more
Skøytesporten levde sitt eget liv i USA fram til 1923, da amerikanerne meldte seg inn i ISU, fristet av muligheten til å vinne gull og ære i de nyetablerte Olympiske Vinterleker. Og det startet med et smell. Charles Jewtraw ble verdens første gullvinner i hurtigløp da han vant 500 m i OL i Chamonix 1924. more
Den 26. desember 1991 ble Sovjetunionen formelt oppløst. Her er stillingen etter 1992-sesongen, hvor alle ex-sovjetere unntatt de baltiske land deltok internasjonalt under betegnelsen Commonwealth of Independent States (CIS), i OL-sammenheng forkortet EUN. Fra 1993-sesongen opptrer de ulike republikker som selvstendige team. Republikk-tilhørighet i perioden fram til 1992 markeres ytterst til høyre. I lista pr. more
Da Sovjetunionen ble etablert etter den russiske revolusjonen i 1917, deltok landet i EM og VM i 1923, hvor Jakov Melnikov tok bronse i VM i Stockholm etter å ha blitt nummer 4 i EM på Hamar. Vi har også tatt med Oscar Mathisens gamle rival Vasilij Ippolitov med på lista, for selv om han more
Da Jugoslavia ble tildelt Vinter-OL i Sarajevo, var hurtigløp på skøyter nesten ukjent i landet. Kunnskapen om sporten var stort sett fraværende, og jugoslavene måtte starte med blanke ark. Nederlenderen Ab Gerritsen ble hentet inn som trener, og da Zetra-banen sto ferdig i 1983, ble den åpnet med det første jugoslaviske mesterskap i hurtig, senior more
Ukraina hadde mange gode løpere i Sovjet-perioden, og sloss jevnt med Kazakhstan om å være nest beste skøyterepublikk etter «moderlandet» Russland. Kunstisbanen i Kijev ble åpnet i 1966, og så lenge den var i drift var nivået i det selvstendige Ukraina brukbart, med Sjulga og Fomin som de beste løperne. Men da banen i Kijev more
Alle på denne statistikken som viser stillingen på Tsjekkoslovakias adelskalender før delingen av landet i 1992, var fra dagens Tsjekkia. Kun en løper, lederen Jirí Kyncl, har forbedret sine tider etter delingen. Hans «nye» poengsum, som finnes på CZE-lista, er her tatt med ytterst til høyre. Tsjekkoslovakia hadde på 1950-tallet et brukbart landslag, som hevdet more
Historiens første offisielle europamester var svensk. Rudolf Ericsson vant mesterskapet i 1893, som ble avholdt i Berlin, en uke etter at Jaap Eden hadde vunnet det første VM i Amsterdam. Etter århundreskiftet sto Moje Öholm fram som den neste mester fra broderlandet. Han vant EM to år på rad, i Davos 1907 og Klagenfurt 1908, more
Sveitsisk skøytehistorie er uløselig knyttet til Eisstadion i Davos. Den ble tatt i bruk i 1894, på initiativ av engelske kurgjester. Davos var på den tid et berømt kursted, og det er ikke tilfeldig at handlingen i Thomas Manns storslagne roman Trollfjellet fra 1924 er lagt til nettopp Davos. Anbefales til alle skøyte-elskende litteraturinteresserte! Den more
Russisk skøytesport hadde en skikkelig nedtur etter oppløsningen av Sovjetsamveldet. Kunstisbanene forfalt etter hvert uten å bli rehabilitert, og tallet på aktive løpere sank dramatisk. Men en ny generasjon av skøyteledere har langsomt brakt landet tilbake i verdenstoppen. En av dem var sprinteren Vladimir Komarov (1949-2018), OL-deltaker i 1972. Han var president i det russiske more