– et nettsted med fokus på kjente og ukjente skøyteløpere og skøytehistorie
Skøytesporten i Tyskland har røtter langt tilbake i historien, da som en meget populær folkeforlystelse. Midt på 1800-tallet ble konkurranser i hurtigløp innført, eldste klubb ble stiftet i Frankfurt i 1861. Hamburg ble på slutten av århundret et viktig skøytesentrum. I 1885 ble det første internasjonale stevnet arrangert, med nordmannen Axel Paulsen som vinner. Tre more
Ivar Ballangrud står bokført med fire OL-gull. Han kunne fort ha hatt to gull til; og burde helt klart ha hatt et gull mindre.
Finn Helgesen var 500 meterens sjef og ble olympisk mester, skrev VGs utsendte medarbeider Arne Skouen etter at OL-gullet var sikret på sprintdistansen i St. Moritz i 1948.
Reidar Liaklev åpnet kontrollert og gikk et velberegnet og taktisk klokt løp da han ble olympisk mester på 5.000 meter i St. Moritz i 1948.
Det taktiske spillet foran 10.000 meteren i OL 1960 startet allerede under trekningen kvelden før. Ti løpere skulle gå i første pulje, mens andre pulje besto av åtte løpere. Resten gikk i tredje pulje. Det viste seg at alle, unntatt Sovjet, hadde plassert sine beste løpere i første pulje. Sovjet «gamblet» og hadde plassert gullvinneren på 5.000 meter, Viktor Kositsjkin, i andre pulje.
Fred Anton Maier måtte slå sin gamle verdensrekord med litt over tre sekunder da han stilte til start sammen med italienske Renato de Riva i femte par på 5.000 meter under OL i Grenoble i 1968.
Forrige helg kunne vi feire 50-årsjubileum for det første 10.000 m-løp under 15 minutter – Ard Schenks 14.55.9. I dag kan vi feire 45 års jubileum for en annen legendarisk 10.000 m-rekord – Sten Stensens 14.38.08, satt på Medeo 21. mars 1976 – første mann under 14.40 og første nordmann til å sette verdensrekord på Medeo.
Vinteren 1981 åpnet Sørmarka Stadion – Norges fjerde kunstfrosne skøytebane. Det første kretsstevnet gikk faktisk samme helg som Amund Sjøbrend ble europamester i Deventer. 18. februar var det offisielt åpningsstevne med deltakelse av de beste norske og nederlandske løperne. Stevnet ble arrangert bare 3 dager etter at Amund Sjøbrend var blitt verdensmester på Bislett, foran Stenshjemmet og Storholt.
Medeo. Kanskje den mest myteomspunnede skøytebanen i skøytehistorien. Bare navnet er nok til å sende kuldegysninger nedover ryggen på skøyteentusiaster som opplevde banens storhetstid. I dag er det nøyaktig 70 år siden de første løpene ble gått på banen som var anlagt i et dalføre ovenfor Alma Ata i sovjetrepublikken Kazakhstan, 1691 m.o.h., i grenseområdet mot Kina.
Fri som falken, heter boka om den allsidige idrettsmannen Sverre Farstad, som sønnen Hasse Farstad har ført i pennen. Tittelen viser til idrettsklubben i Trondheim som Sverre Farstad var knyttet til helt fra tidlige barneår. Men den peker også på karaktertrekk ved idrettsmannen. Han var en temperamentsfull og kompromissløs individualist som gikk sine egne veier.